Strategisk satsing

I 2006 gikk SMB-utvikling inn i en avsluttende fase. Samtidig gikk selve omstillings-programmet på mange måter inn i en ny fase, med nye midler, ny prosjektleder og nye representanter i styret. De siste årene i omstillingsprogrammet kan sies å ha vært preget av en mer strategisk spisset satsing, i henhold til de satsingsområdene som var definert i SNP.

Denne utviklingen i profilen blir synlig når man går gjennom de ulike handlingsprogrammene i programperioden. De siste handlingsprogrammene er i større grad grundige strategi-dokument enn de første. I handlingsprogrammet for 2008 defineres følgende satsingsområder med utgangspunkt i strategisk næringsplan:

i) Utvikle et ledende FoU-miljø innen helse og omsorg ii) Ål som reiselivsdestinasjon

iii) IKT/Media/Grafisk

iv) Kultur- og landbruksbasert næringsutvikling v) Omdømmebygging

De strategiske satsingsområdene overlapper i stor grad med det som ble fremhevet i det første handlingsprogrammet, men i den siste omstillingsperioden ser vi også at aktiviteten i programmet blir mer spisset inn mot disse næringene og at strategiarbeidet forankres i praksis.

Programmet har i denne siste perioden hatt en tydelig profil. Det synes å være en bred oppslutning om dette fra viktige aktører. Omstillingsstyret fremhever likevel at de først og fremst prioriterer prosjekter på bakgrunn av kvalitet, dvs. at selv om et prosjekt befinner seg utenfor de strategiske satsingsområdene så kan det innvilges dersom det er kvalitativt godt

19

nok. Dette synes hensiktsmessig og kan bidra til å styrke programmets legitimitet lokalt. En slik legitimitet kan være vanskeligere å oppnå dersom programmet holder seg svært strengt til et fåtall spesifikke satsinger.

Satsingen innen helse og omsorg er interessant fordi omstillingsmidlene her er blitt brukt til å støtte et prosjekt innen det offentlige. Satsingen går blant annet ut på å utvikle et distrikts-basert forskningssenter, Hallingforsk. Hallingforsk skal drive med allmennmedisinsk forskning, og forskning i skjæringspunktet mellom kommunehelsetjenesten og spesialist-helsetjenesten. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst, Ringerike sykehus HF og Hallingdal sjukestugu (HSS) og Allmennmedisinsk ForskningsEnhet (AFE) ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin i Oslo. Videre brukes midlene til en mer generell satsing mot å gjøre Ål kommune til en kompetansebedrift innen helse og omsorg.

Omstillingsstyret har her valgt å bevilge midler til prosjekt innen det offentlige fordi man her ser et stort utviklingspotensial. Det er noe uvanlig at omstillingsmidler brukes inn i store offentlige satsinger av denne typen. I Ål kommune har det imidlertid vært bred enighet rundt dette, og det synes å være en hensiktsmessig prioritering av et prosjekt som kan gi langsiktige virkninger for Ål.

Omstillingsprogrammets profil ble i de to siste årene også utvidet gjennom et omdømme-prosjekt. Programmet anlegger en mer helhetlig tilnærming til omstilling, der også demografiske faktorer og generelle stedsutviklingsperspektiver blir vektlagt. Blant annet kom det inn et fokus på ungdom og tilbakeflytting som ikke hadde vært til stede i programmet før.

Den regionale dimensjonen ble også tydeligere i denne perioden. Den regionale dimensjonen i prosjektet er i stor grad ivaretatt gjennom enkeltprosjekter der det er et naturlig behov for regionalt samarbeid, slik som i satsingen på ikt/media/grafisk, prosjektet innen helse og omsorg, samt enkelte prosjekter innen reiseliv.

Det er ofte slik at omstillingsprogram velger å ha en bred profil innledningsvis i strategi- og forankringsfasen, der de har en lav terskel for å støtte idéer og prosjekter. Etter hvert blir det gjerne færre nye idéer fra næringslivet, og mange program begynner derfor å jobbe mer proaktivt med å få opp prosjekter ut over i prosjektperioden (Drangsland og Jakobsen 2009). I

20

omstillingsprogrammet i Ål har styret arbeidet på en litt annen måte. Kommunen opplevde at omstillingsmidlene kom litt brått på og ”hev seg rundt” for å søke om penger i konkurranse med de andre omstillingsområdene i Buskerud. Det ble derfor valgt å bygge på prosjekter som allerede fantes og som hadde seriøse prosjekteiere. Omstillingsorganisasjonen tok i stor grad selv initiativ til å gjøre disse prosjektene til prosjekter i omstillingsprogrammet. Næringslivet generelt ble lite oppmuntret til å komme med sine prosjektidéer i denne fasen. Dette hadde også sammenheng med en usikkerhet hvert år i forhold til hvor mye midler man ville få fra fylkeskommunen. Styret var redd for å love for mye. I de siste årene i omstillingsperioden har det derimot vært en endring mot at næringslivet i større grad har kommet med egne prosjekt-idéer og søkt om midler.

21 Kapittel 3. Aktiviteter i Programmet

3.1 Oversikt over prosjekter og aktiviteter i programmet

Det er satt i gang en rekke prosjekter i omstillingsprogrammet. Mens enkelte av disse er mer direkte bedriftsrettede, er andre mer tilretteleggende og gir mer generelle bidrag for å styrke næringsutviklingen i området.

Omstillingsprogrammet har, som nevnt, vært styrt i tråd med PLP-modellen. Omstillings-bevilgningen skal hovedsakelig brukes til å avklare muligheter og utvikle prosjektidéer, dvs.

til å støtte forstudie og forprosjekt. Hovedprosjekt bør dermed i større grad finansieres gjennom andre kilder (Innovasjon Norge 2006).

Det er til sammen iverksatt 38 prosjekter med støtte fra omstillingsprogrammet mellom 2002 og 2008.² I tillegg til dette kommer annen aktivitet som studieturer og diverse kompetanse-hevende tiltak og kurs. Antallet iverksatte prosjekter er lavt, hvis vi sammenlikner med andre omstillingsprogram, som for eksempel omstillingsprogrammet i Åmot (379 prosjekter) eller i Evje og Hornnes (299 prosjekter). Her må det imidlertid igjen påpekes at omstillings-programmet i Ål er forholdsvis lite målt i bevilgede ressurser. Mens den samlede bevilgningen til Ål kommune i omstillingsperioden var ca. 14 millioner kroner (inkludert egenkapital, samt bevilgninger fra Innovasjon Norge), var den samlede bevilgningen til Åmot ca. 48 millioner kroner (Jakobsen 2007) og til Evje og Hornnes 52 millioner kroner (Pettersen m.fl. 2008).

2 SMB-utvikling er her regnet som 4 prosjekt fordi det både inneholdt FP, FS og HP, samt et FP for Bergsjø-området.

22

Tabell 3.1: Oversikt over iverksatte aktiviteter og prosjekter 2002-2005

Tabell 3.1 gir en oversikt over aktiviteter og prosjekter i den første programperioden fra 2002-2005. Vi gjør oppmerksom på at det vil kunne være flere prosjekter knyttet til hver enkelt aktivitet. Som nevnt var det i denne perioden et fokus på etterbruk av Torpomoen, og tabellen viser at ca 55 prosent av midlene gikk til gjennomføringen av et forprosjekt og hovedprosjekt på Torpomoen. I tråd med intensjonene for omstillingsbevilgningen, ble det gjennomført flere forprosjekt og forstudier enn hovedprosjekt. De til sammen 17 prosjektene knyttet til Torpomoen fordeler seg på 6 forstudier, 7 forprosjekt og 4 hovedprosjekt. Rapporteringen sier imidlertid ikke noe om fordelingen av midler mellom de ulike typene prosjekt. To av de prioriterte satsinger i denne første omstillingsperioden, ”Blodbanken i Hallingdal” og

”Sørnorsk Natur og Miljøsenter”, ble avsluttet etter å ha vært igjennom henholdsvis forstudie, og forstudie/forprosjekt, fordi man så at det ikke var et realistisk realiseringspotensial i prosjektene. Dette kan tolkes som en indikator på at PLP-metodikken fungerte etter hensikten.

Tabell 3.2: Oversikt over iverksatte prosjekter i 2006

Prosjekt Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Tilskudd omstillingsprogr.

SMB-utvikling X 482 000

Alpin utdanning X 50 000

SUM 532 000

Ressurser overført til 2007 1 526 000

Aktiviteter Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Tilskudd

omstillingsprogr.

Torpomoen rednings- og øvingspark X X 3 390 000

Sørnorsk Natur og Miljøsenter X X 730 000

SMB-utvikling (FS, FP og HP og FP for Bergsjøsamarbeidet)

Betre på booking – reiselivsprosjekt X 230 000

Bedriftenes førstehjelpssenter X X X 300 000

Ål som arrangementskommune X X 130 000

Studieturer 70 000

Kompetanseheving 100 000

SUM 6 150 000

Ressurser overført til 2006 1 058 000

23

Tabell 3.2 gir en oversikt over prosjektene i ”hvileåret” 2006, da fokus i stor grad var på SMB-utvikling. Rundt 90 prosent av midlene i omstillingsbevilgningen gikk dette året til SMB-utvikling hovedprosjekt.

Tabell 3.3: Oversikt over iverksatte prosjekter 2007 og 2008

Prosjekt Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Tilskudd

omstillingsprogr.

Torpomoen Treningssenter 50 000 50 000

Omdømmebygging 40 000 100 000 300 000 440 000

SMB Utvikling Internett og kompetansekartlegging

70 000 70 000

Næringshage IKT/Media/Grafisk 75 000 350 000 400 000 825 000

Hallingforsk 250 000 500 000 750 000

Prosjekt FoU Helse 30 000 350 000 380 000

Ål Folkepark 500 000 500 000

Skarvheimen Fjellfisk 80 000 80 000

Ål Skisenter - Øvre Åls Åsen 50 000 50 000

Hallingkost – Stølsdrift 50 000 50 000

Framtidas skaparar 40 000 40 000

Norsk Fjellmatsenter 25 000 25 000

Sum 510 000 1 550 000 1 200 000 3 260 000

Ressurser overført til 2009 1 095 000

Tabell 3.3 gir en oversikt over prosjekter igangsatt i 2007 og 2008. I denne rapporteringen er bevilgningene til prosjektene i større grad differensiert mellom forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. Rapporteringen synliggjør kanskje her dermed også utviklingen i prosjekt-kompetanse som er tilført administrasjonen.

I disse siste to årene i omstillingsperioden ble det satt i gang 10 forstudier, 5 forprosjekt, og 3 hovedprosjekt. Forstudie og forprosjekt utgjør ca. 83 prosent av det samlede antall prosjekter.

Når vi sammenlikner omstillingsprogrammet i Ål med andre omstillingsprogram langs denne dimensjonen, ser vi likheter mellom programmene. Andelen forstudie/forprosjekt av totalt antall iverksatte prosjekt er så vidt høyere enn i omstillingsprogrammene i Åmot (81 prosent), Sokndal (78 prosent) og Glåmdal (79 prosent)), mens den er litt lavere enn i omstillings-programmene i Bremanger (88 prosent) og Odda (89 prosent) (se Jakobsen 2007; Jakobsen m.fl. 2007). Når det gjelder andel av samlet bevilgning til forstudier og forprosjekt i omstillingsprogrammet i Ål, er omtrent 63 prosent gått til forstudier og forprosjekt, men 37

24

prosent er bevilget til hovedprosjektene. Sammenliknet med andre omstillingsprogram kommer Ål ut ”midt på treet” når det gjelder fordelingen av ressurser mellom de ulike prosjekttypene. Mens man for eksempel i omstillingsprogrammet i Evje og Hornnes brukte 51 prosent av bevilgningen til hovedprosjekter (Pettersen m.fl. 2008), var tilsvarende andel i Åmot 27 prosent (Jakobsen 2007). Det skal her imidlertid påpekes at Evje og Hornnes av ulike grunner hadde en uvanlig høy prioritering av hovedprosjekter (Pettersen m.fl. 2008).

Den gjennomsnittlige bevilgningen i omstillingsprogrammet i Ål per forstudie og forprosjekt er henholdsvis 51 000 kroner og 310 000 kroner, mens gjennomsnittlig bevilgning per hovedprosjekt er 400 000 kroner. Den største gjennomsnittlige bevilgningen er dermed gitt i hovedprosjektfasen. Dette har sin naturlige forklaring i at hovedprosjektene er mer omfattende satsinger, hvis potensial er avklart og utviklet gjennom forstudie og forprosjekt-fase.

Det er et krav i omstillingsbevilgningen at prosjekteier bidrar med egeninnsats eller egenandel eller eventuelt at andre aktører er inne på finansieringssiden. Dette er blant annet begrunnet i et ønske om å sikre engasjement fra prosjektdeltakerne. Det er laget et regnskap fra 2007, der de samlede prosjektkostnadene for hvert prosjekt er inkludert (omstillingsmidler, egenkapital, Innovasjon Norge). For de andre årene foreligger ikke et slikt samlet regnskap. Her finnes kun regnskap for tilskudd fra omstillingsprogrammet, mens andre tilskudd/egenkapital fremgår i hvert enkelt prosjektregnskap. De samlede prosjektkostnadene for de 9 prosjektene som er i gangsatt i 2007 i omstillingsprogrammet er på 1,615 millioner kroner. Programmets gjennomsnittlige andel av prosjektkostnadene er 39 prosent. Her ligger programmet noe høyere enn for eksempel omstillingsprogrammet i Åmot, der gjennomsnittlig andel av prosjektkostnadene var 25,7 prosent (Jakobsen 2007).

Det fremgår av gjennomgangen av prosjektporteføljen at den har mange likhetstrekk med dem vi finner i andre programmer.³ Prosjektoversikten og sammenlikningen viser at omstillings-bevilgningen i stor grad er brukt i tråd med intensjonene for omstillings-bevilgningen.

Oversikten over aktiviteter viser at man gjennom hele programperioden har spisset satsingen innenfor de områdene som var identifisert som satsingsområder i strategisk næringsplan

3 Her må det imidlertid påpekes at vi sammenlikner programmet i Ål med større programmer.

25

2004 (med unntak av SMB-utvikling). Dette er prisverdig og viser at omstillingsstyret gjennomgående har hatt et fokus på å styrke næringsutviklingen på strategiske viktige områder.

3.2 Beskrivelse av visse utvalgte prosjekt – arbeidsmetode og aktivitet Under vil vi beskrive fire av prosjektene litt mer inngående.

3.2.1 Torpomoen

Etter nedleggingen av heimevernsskolen overtok Forsvarsbygg Torpomoen fra 1. januar 2002.

Ål kommune kjøpte deretter eiendommen for 7,5 millioner kroner. Slik ble grunnlaget lagt for en styrt utvikling av ny drift på Torpomoen. Torpomoen hadde i perioden 1995 til 2002 vært gjenstand for flere endringer i form av nye undervisningsbygg og teknisk infrastruktur, og det var en moderne standard på kjøkken, overnattings- og undervisningsfasiliteter.

Kommunen ønsket å videreføre driften på Torpomoen og i 2002 ble det opprettet en egen prosjektstilling i kommunen for å lede arbeidet for etterbruk. Det ble igangsatt et prosjekt,

”Torpomoen rednings- og øvingspark”, som hadde som målsetting å videreføre aktiviteten i leiren og etablere et kurssenter for statlige organisasjoner og andre aktører innen redning og beredskap. Profilen i prosjektet ble utvidet etter hvert, og det ble arbeidet for at bedrifter/organisasjoner innen redning, beredskap, helse, miljø og sikkerhet skulle etablere seg på Torpomoen. Hovedprosjektet ”Torpomoen rednings- og øvingspark” ble avsluttet i løpet av 2003. Det ble imidlertid definert flere utviklingsprosjekt på Torpomoen i løpet av omstillingsperioden som har vært grunnlag for søknader om omstillingsmidler. Fra 1. januar 2006 ble ansvaret for den daglige driften overlatt til selskapet Torpomoen Drift AS. I 2008 ble Torpomoen kjøpt av Hallingdal Hytteservice AS.

Ved avslutningen av omstillingsprogrammet i 2008 var det full aktivitet på Torpomoen, som fungerer som en blanding av HMS-senter og næringspark. 14 virksomheter er etablert på Torpomoen og de fleste driver innen redning, beredskap og helse, miljø og sikkerhet. Av disse er det noen nyetableringer, mens andre er bedrifter som har valgt å flytte sin virksomhet til Torpomoen. Virksomhetene er samarbeidspartnere ved gjennomføring av Torpomoen sine kurs innen brannvern, akuttmedisin/førstehjelp og HMS. I tillegg til dette blir Torpomoen benyttet til samlinger, kurs og arrangement for idrettslag, organisasjoner, bedrifter og private.

26

3.2.2 SMB-utvikling

Prosjektet ”SMB-utvikling” ble tatt inn i omstillingsprogrammet i Handlingsplanen for 2004.

SMB-utvikling er et utviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter som er utarbeidet av Innovasjon Norge. I løpet av SMB-utvikling kartlegges bedriftenes strategiske posisjon og mulige utviklingsområder, og det gjennomføres deretter ett eller flere utviklingsprosjekt per bedrift (Innovasjon Norge 2006).

Ved oppstarten av prosjektet gikk omstillingsorganisasjonen bredt ut for å invitere bedrifter inn i prosessen, og høsten 2004 ble utviklingspotensialet i 25 bedrifter kartlagt. Samlet hadde disse bedriftene omtrent 230 tilsatte (noen sesongarbeidere). Dette var bedrifter som både hadde fokus på å sikre arbeidsplasser, og bedrifter som så et potensial for å skape nye arbeidsplasser. To eksterne konsulenter, som var godkjent av Innovasjon Norge, ble leid inn som prosjektleder/medlem i prosjektgruppen. 16 av bedriftene hadde konkrete tiltak de ønsket å ta videre fra forstudie til forprosjektfasen. Deretter gikk 13 av bedriftene videre til hovedprosjektfasen, som ble gjennomført i en periode på 12 måneder i 2005/2006. Alle bedriftene måtte finansiere rundt 20 prosent av kostnadene i hovedprosjektet som egenandel.

Målsettingen med SMB-utvikling var å øke omsettingen i bedriftene som deltok og skape nye arbeidsplasser. Dette målet skulle nåes i løpet av 2007-2012. I en sluttrapport for SMB-utvikling i 2006 blir det oppgitt at det på dette tidspunktet er skapt 5,5 nye arbeidsplasser og at de aller fleste bedriftene hadde økt omsetningen sin. Det blir videre oppgitt at bedriftene selv tror de kommer til å ansette 20 nye personer i løpet innen 2009. Det foreligger ikke statistikk eller kvantifisert måling av resultatene for bedriftene som deltok i SMB-utvikling i tiden etter 2006. Det er generelt en utfordring i regionale omstillingsprogram at de langsiktige resultater og effekter av arbeidet ofte ikke måles. Slike langsiktige resultater er også svært vanskelig å måle fordi aktiviteten i omstillingsprogrammet bare er en av mange faktorer som sammen påvirker hvilken retning næringslivet, eller som i dette tilfellet, de deltakende bedriftene, utvikler seg.

3.2.3 FoU Helse og Omsorg og Hallingforsk

Med utgangspunkt i satsingen på helse og omsorg som defineres i strategisk næringsplan, har det blitt utviklet to større prosjekt: ”Hallingforsk” og ”FoU Helse og Omsorg”.

27

Hallingforsk er, som nevnt, et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst, Ringerike sykehus HF, Hallingdal sjukestugu (HSS) og Allmennmedisinsk ForskningsEnhet (AFE) ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin i Oslo. Hovedeierskapet til prosjektet ligger hos de 6 kommunene i Hallingdal, og er forankret hos helse- og sosialsjefen i Ål kommune. Senteret skal fungere som et distriktsmedisinsk forskningssenter innen allmennmedisinsk forskning, og forskning i skjæringspunktet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det ble formelt åpnet i desember 2008. Hallingforsk er lokalisert til Hallingdal Sjukestugu, som er et distriktsmedisinsk senter drevet av Ringerike Sykehus HF.

Prosjektet ”FoU Helse og Omsorg” ble utviklet i 2008 og har delvis sin bakgrunn i at Ål kommune i 2008 fikk tildelt ansvaret for å drive et satelittundervisningssykehjem ved Ål bu- og behandlingssenter. Tildelingen gjaldt i første rekke for to år, og deretter vil innsatsen til Ål kommune bli vurdert i forbindelse med en eventuell ny tildeling. Ål kommune anså tildelingen av undervisningssykehjemmet som en plattform for et videre forsknings- og utviklingsarbeid på området. FoU-prosjektet er et overordnet paraplyprosjekt, som favner om alle utviklingsprosjekt og midlertidige FoU-tiltak innen helse og omsorg. Både prosjekt som er i gang og prosjekt som utvikles etter hvert, skal legges inn under denne paraplyen.

Målsettingen i prosjektet er å skape et godt fagmiljø, som gjør Ål i stand til å rekruttere dyktig fagpersonell på alle nivå og også tiltrekke seg høyskoleutdannet personell med kompetanse innen pedagogikk og veiledning. Målet er at Ål skal bli et naturlig senter for helsefaglig utdanning i Hallingdal. Prosjektet har en regional dimensjon, og Høgskolen i Buskerud skal gå inn med personell tilsvarende 40 prosent stilling for å styrke kompetansen i oppbyggings-fasen. Ål kommune har på sin side stilt midler tilsvarende 1 stilling til disposisjon gjennom oppretting av prosjektet ”FoU Helse og Omsorg”. I tillegg kommer statlige undervisnings-sykehjemsmidler som vil dekke omtrent 1 stilling.

3.2.4 Ikt/media/grafisk

Ikt/media/grafisk er i de tre siste strategiske næringsplanene for Ål blitt identifisert som et område der Ål kommune har konkurransefortrinn. Kommunen har den største næringsklyngen i regionen på dette området. Prosjektet ”Ikt/media/grafisk” ble startet opp i omstillings-programmet i 2007.

28

I 2007 ble det satt i gang en forstudie med sikte på omorganisering og innovasjon i næringen.

Dette ble videreført i et forprosjekt og et hovedprosjekt som går frem mot sommeren 2009.

Målet med prosjektet er å skape en attraktiv næringsklynge av bedrifter knyttet til denne næringen i Ål, samt å etablere bedrifter som er viktige aktører i kommunikasjonsbasert næringsliv i regionen. Prosjektet har en regional dimensjon ved at aktuelle bedrifter i hele Hallingdal er definert som målgruppe.

Ved omstillingsprogrammets avslutning har prosjektet resultert i 2 bedriftsetableringer, samt 2 selskapsetableringer som fortsatt befinner seg i hovedprosjektfase. Det har blitt etablert et filmproduksjonsselskap og et kommunikasjonsbyrå, som skal fungere som en totalleverandør av kommunikasjonstjenester. Mens det i filmproduksjonsselskapet er etablert 1,5 - 2 stillinger, er det foreløpig 1 stilling i kommunikasjonsbyrået. Her vil det imidlertid skje fortløpende utvidelser, alt avhengig av prosjekttilgang. Den tredje selskapsetableringen, Ål Stasjon, befinner seg i pilotfasen. Ål Stasjon skal tilby lagring av store mediefiler for film- og tv-næringen, både nasjonalt og internasjonalt. Det fjerde selskapet som man ønsker å etablere er et nett-torg for Hallingdal, med muligheter for e-basert salg og kjøp. De to sistnevnte prosjektene vil etter planen avsluttes i løpet av 2009.

Prosjektlederen for ”Ikt/media/grafisk” ble involvert i omstillingsarbeidet gjennom utvikling, og har sin bakgrunn blant annet fra TV-produksjon. Avisen i regionen, Hallingdølen, har i mindre grad vært involvert i prosjektet. Det kan til en viss grad stilles spørsmålstegn ved dette.

29

Kapittel 4. Resultater fra programmets aktiviteter

I dette kapittelet vil vi gå litt nærmere inn på resultater fra programmets aktiviteter. Denne delen av rapporten tar utgangspunkt i den kvantitative og web-baserte spørreundersøkelsen.

Før vi går nærmere inn på dette er det imidlertid nødvendig å si litt om måleutfordringer i forbindelse med måling av resultater i denne typen evalueringer.

4.1 Måleutfordringer

En evaluering har som formål å avdekke viktige resultater av et tiltak og å vurdere måloppnåelse. Omstillingsprogrammet i Ål formulerte ved oppstarten 3 relativt brede og overordnede målsettinger for omstillingsarbeidet: ”Varige og lønnsomme arbeidsplasser”,

”Robust næringsstruktur” og ”Styrket utviklingsevne”. Samtidig var det en målsetting at programmet skulle bidra til å erstatte de 38 arbeidsplassene, som gikk tapt gjennom nedleggingen av Heimevernskolen.

Det er vanskelig å måle resultater og måloppnåelse i denne typen omstillingsprogram. Dette er et kjent problem ved evalueringer av slike program (se Drangsland og Jakobsen 2009). For det første henger dette sammen med at det som regel vil ta lang tid før man kan dokumentere langvarige og positive effekter av arbeidet. Ved omstillingsprogrammets slutt er det ofte for tidlig å angi hvorvidt nyetablerte arbeidsplasser er varige og lønnsomme, og det er vanskelig å måle hvorvidt kommunens næringsliv er blitt mer robust. Samtidig vil ofte omstillingsmidlene være et av flere bidrag i en pågående prosess, og det er vanskelig å angi betydningen av disse midlene mer spesifikt.

Ofte er det også en mangel på kvantifiserbare og objektive måltall, noe som gjør at en må finne andre måter å måle resultater på. En måte å gå frem er å gjennomføre en systematisk undersøkelse av erfaringer og tilfredshet blant deltakende aktører. Dette har vi gjort gjennom en web-basert spørreundersøkelse. Det må imidlertid bemerkes at i og med at omstillings-programmet i Ål er så lite, blir også antall respondenter lite (se kapittel 1). Dette gjør det vanskeligere å generalisere på bakgrunn av dataene. Like fullt tegnes det opp et bilde av omstillingsprogrammet, som kan gi nyttig innsikt i evalueringssammenheng.

En måte å vurdere resultater på er å studere en del indikatorer, som kan si noe om mål-oppnåelse i forhold til de tre målsettingene: ”Varige og lønnsomme arbeidsplasser”, ”Robust

30

næringsstruktur” og ”Styrket utviklingsevne”. To slike indikatorer er kompetanse (4.2) og nettverk (4.3). Vi vil videre se på etablering av nye arbeidsplasser som en resultatdimensjon

næringsstruktur” og ”Styrket utviklingsevne”. To slike indikatorer er kompetanse (4.2) og nettverk (4.3). Vi vil videre se på etablering av nye arbeidsplasser som en resultatdimensjon

In document Sluttevaluering av omstillingsprogrammet i Ål (sider 24-0)