Tiden er kommet for å bli bedre kjent med hva en straffesak er og se nærmere en straffesaks ulike stadier.
Straffesaksbehandlingen har lange og rike tradisjoner i Norge og er å anse som en viktig del av vår rettstat. Hvordan saksbehandlingen skal være i en straffesak følger i dag av et
sammensatt regelverk som er svært omfattende.
Side 16 av 84
Ser en straffesaksbehandling i et historisk perspektiv finner en av N.L av 1967 at det ikke var noe skille mellom straffesaker og andre typer saker, synet var da at den som var utsatt for et lovbrudd hadde en rett til å få lovbryteren straffet, prosessen var å rette søksmål på samme måte som en i Norge i dag må i sivile rettssaker. Straffesystemet var på denne tiden bygget opp på bøtestraff og i de saker det offentlige reiste sak var det som regel for å gjøre gjeldende kongens andel av bøtestraff der en fornærmet ikke forfulgte lovbruddet (N.L 1-22-8). Ikke før i 1887 fikk vi i Norge et skille mellom straffeprosess og sivilprosess.
Det finnes ingen egen definisjon som kan forklare hva «straffesaksbehandling» er utover at dette er et sett av saksbehandlingsregler og prosedyrer som ansatte i politi og påtalemyndighet må følge i det administrative arbeidet som følger av at det åpnes en straffesak. Dette gjøres for at politiet skal få avklart om det har skjedd en handling som er lovstridig. En straffesak
opprettes som oftest på grunnlag av at politiet får kjennskap til at noe har skjedd ved at de blir kontaktet av fornærmede eller andre, for eksempel vitner og at disse anmelder forholdet. Et annet alternativ for opprettelse av straffesak er at politiet av eget itinativ oppretter sak, dette basert på mistanke eller ved at en gjerningsperson blir tatt på fersk gjerning.
Alle de prosesser som skjer i kjølvannet av at en straffesak blir opprettet, vil være å anse som straffesaksbehandling. Straffesaksbehandlingen deles inn i tre stadier; etterforskningsstadiet - påtalestadiet – og fullbydelsesstadiet.
4.1 Etterforskning stadiet
I dag opprettes en straffesak som oftest på grunnlag av at politiet får kjennskap til at det har skjedd en hendelse og at politiet som følge av dette blir kontaktet av fornærmede eller andre, for eksempel vitner og at disse anmelder forholdet. I dag kan mange anmelde saker på nett eller ved å møte på sin nærmeste politistasjon. Et annet alternativ for opprettelse av straffesak er at politiet av eget itinativ oppretter sak, dette basert på mistanke eller ved at en
gjerningsperson blir tatt på fersk gjerning. Alle de prosesser som skjer i kjølvannet av at det startes etterforskning i en straffesak, vil være å anse som straffesaksbehandling.
Side 17 av 84
Når straffesaken er registrert i saksbehandlingssystemet BL, vil en politietterforsker starte med etterforskning og da gjerne ved å avhøre fornærmede, mistenkte samt eventuelle vitner.
Dette for å finne ut hva som har skjedd. Det etterforsker gjør er å samle bevis for hva som har skjedd. Bevis kan være dokumenter, elektroniske spor, uttalelser fra vitner, bilder, biologisk materiale eller lignende. Når etterforsker er ferdig med å samle bevis sendes saken til
påtaleenheten for videre behandling hos ansvarlig påtalejurist.
4.2 Påtale stadiet
Påtalejuristen er den som avgjør og beslutter sakens videre skjebne, Det vil si, tar avgjørelse om anmeldt forhold er å anse som straffbart og om lovbryteren skal straffeforfølges. I hver sak er juristen og leder for etterforskningen. Blir konklusjonen basert på de samlede bevis at den begåtte handling ikke er straffbar, henlegges saken.
Ender juristens konklusjon med at det er skjedd et lovbrudd, vil det tas ut tiltale før saken oversendes til domstolen for endelig avgjørelse og domfellelse. For forhold som har lav straffverdighet(Regjeringen.no, 2004, p. 118), hvilket betyr at handlingen som er begått ligger i nedre del av gjerningsinnholdet i et straffebud, kan påtalejuristen gi gjerningspersonen tilbud om å gjøre opp det straffbare forholdet gjennom en forenklet behandling som innebærer å gi gjerningsmannen et forelegg.
Et annet alternativ er en påtaleunnlatelse, hvilket betyr at påtalemyndigheten unnlater å reise tiltale for en straffbar handling(Lovdata). I de saker hvor det er begått en straffbar handling og overtredelsen kan straffes med betinget, ubetinget fengsel eller annet vil påtalejuristen ta ut tiltale og sende saken til retten for pådømmelse. Det en gjør er å be domstolen vurdere det som har skjedd ut i fra de samlede bevis for vurdering om lovbryteren skal bli straffet med dom. Når dom er rettskraftig vil dom beordres fullbyrdet hvilket vil si at alt er klart for at lovbryteren skal gjøre opp for seg f.eks ved å sone i fengsel. Når jurist beordrer fullbyrdelse vil dom blir oversendt til distriktets domskontor som har ansvar for registrering og
oversendelse av soningssak til kriminalomsorgen.
Side 18 av 84
4.3 Fullbyrdelsesstadiet
Fullbyrdelse stadiet innebærer at de rettskraftige dommene registreres ved politidistriktenes domskontor før rettskraftig dom oversendes til kriminalomsorgen for iverksettelse av soning.
Straffesaker med dom avsluttes først når dom er ferdig sonet hos kriminalomsorgen og soningsattest foreligger. (Fullbydelsesstadiet).
De tre stadiene i en straffesak er sentrale for å nå målsettingen om at en i framtiden skal få etablert en mer enhetlig, lik og effektiv straffesaksbehandling med høy kvalitet. Et vilkår for å få dette til er at involverte aktører evner i større grad enn i dag å samhandle i og utenfor egen organisasjon/politidistrikt.
Tiden er derfor kommet for å se nærmere på hvile strategi, mål og prioriteringer Politidirektoratet og Riksadvokaten har lagt til grunn for framtidens straffesaksarbeid.