Stokke, Andebu og Sandefjord kommune (SAS-sammenslåingene) – 2018

alle tre kommunene og seks i Andebu og Stokke. Endringene i matrikkelen tok seks dager å gjennomføre for de tre kommunene. Vegnavnskilter ble byttet ut samtidig. Kartene ble oppdatert og distribuert umiddelbart (Alme, 2017).

67

Figur 25: Gangen i adresseringsarbeidet i Sandefjord (Alme, 2017, s. 9).

Da SAS-kommunene skulle sammenslås, måtte de avgjøre hvilke adressenavn som skulle bestå. De kunne ikke spørre innbyggerne om hvilken av de tre kommunene som skulle beholde navnet. De måtte finne faktorer som var akseptable for fellesnenmda som skulle ta avgjørelsen. Fellesnemnda fikk oppgaven med å bestemme hvilke veger som fikk beholde navnet og hvilke som måtte endres. Det ble skrevet ned noen faktorer som skulle belyse valget samt kommentarer fra fellesnemnda (Graff, 2017, ss. 13-14 og 19):

- Hvor mange bo- og industri/næringsenheter som er knyttet til vegen.

Kommentar: Slik at færrest mulig informanter blir berørt. Det samme gjelder for næringsdrivende der det vektlegges industri/næring.

- Har vegnavnet stedsnavnstilknytning.

Kommentar: Her bør det vektlegges vegnavn som tilhører gammelt stedsnavn beholdes.

- Kan vegnavnet enkelt erstattes ved forlengelse av tilstøtende vegnavn. Kommentar:

Naturlig løsning bør vektlegges, og det er noe som burde vært etablert uavhengig av kommunesammenslåingen.

68

- Vegnavn som andre enn oppsitterne har sterk tilknytning til.

Kommentar: Beholde gamle veletablerte vegnavn som mange har sterk tilknytning til.

- Vegnavnets alder og tilhørighet i området (Graff, 2017, ss. 15 og 19).

Fellesnemnda la til noen ekstra punkter som ikke finnes i strekpunktene ovenfor. Det ene var

«Har vegnavnet likhet med annet vegnavn?» og her skulle man fjerne likhet som kan skape utfordringer for nødetatene og andre. Dersom det er stor avstand mellom vegene ville det skape negative konsekvenser dersom vegnavnet misoppfattes. Det andre var «Tilhører veinavnet en gruppe av samme type der navnet kan endres enkeltvis?» Muligheten for gruppetilhørighet må beholdes, for eksempel «fuglenavn» eller «treslag» (Graff, 2017, ss. 15 og 19). Med det menes om det er en veg i området som må endres, for eksempel Ekornveien.

Siden det finnes ytterligere andre dyrenavn i området, taler for at navnet Ekornveien kunne bestå (Kristiansen, 2018, s. 32)

De skulle lage en liste med de nevnte faktorene for hver veg i hver kommune. Den som hadde best argument for å beholde navnet, skulle beholde det. Det var ikke avgjørende for dem om endringene skulle være demokratisk likt fordelt (Graff, 2017, s. 16).

69

70

Figur 26: Matrise - prosess for å velge adressenavn (Graff, 2017, s. 17).

Figur 27 viser arbeidsskjema fra SAS kommunene over like vegnavn, og i listen nevner de også nesten like adressenavn.

Figur 27: Arbeidsskjema over like vegnavn fra SAS-kommunene (Graff, 2017, s. 18).

Resultatet etter adresseringsprosessen ble følgende, se Figur 28.

Figur 28: Forslag til endring av vegnavn for fellesnemnda (Graff, 2017, s. 20).

71

Det politiske miljøet i SAS-kommunene ville involvere innbyggerne under

kommunereformen, spesielt var det ønskelig med deltakelse fra innbyggerne om vegnavnene.

Kommunene ba om forslag til nye vegnavn, som ble annonsert i lokalavisene i berørte kommuner og på nettsiden til kommunene. På nettsidene til kommunene ble det lagt ut full oversikt over de navn som måtte endres. NRK Østlandet omtalte saken både på radio og på TV. Kommunene fikk både brev og epost med 122 forslag. Mesteparten av forslagene var positive og nyttige. Resten var negative assossiasjoner som dreide seg om hvorfor endre vegnavnet når postnummeret uansett ville skille adressen. Totalt sett var forslagene til innbyggerne like viktige som historielagenes. Videre arbeid bestod i å undersøke om det var noen av forslagene de kunne bruke. Kommunene måtte legge til noen egne forslag da noen av forslagene bestod av for eksempel navn som allerede eksisterte andre steder. Det ble sendt informasjon til berørte parter, festere og seksjonseiere om navneendringene og om

klageretten. Klager ble behandlet i fellesnemnda (Graff, 2017, ss. 12-14 og 22-23).

Arbeidsgruppa brukte mange av forslagene på adressenavn fra innbyggerne, og sjekket navneforslagene uformelt hos Språkrådet før de fattet vedtak. Alle vegnavn måtte gjennom Språkrådet før de kunne føres inn i matrikkelen og tas i bruk. Det ble sendt ut informasjon til de berørte parter der vegadressen måtte endres. Adresseringsarbeidet har ført til gode respons og forståelse for at adresseringen måtte endres (Sandefjord kommune, 2016, ss. 138-141).

Ifølge Graff er erfaringene at man bør komme i gang så tidlig som mulig, da det tar mye tid og samtidig har man ikke ubegrenset tid når det gjelder adresseringsprosessen (Graff, 2017, s.

37).

Når det gjaldt det matrikulære perspektivet kom det etter pilotsammenslåingen av SAS-kommunene frem erfaringer om andre typer feil som fantes i matrikkelen som må rettes før sammenslåingen ble gjennomført. De feilene var kritiske for sammenslåingsprosessen (Rognås, 2019, s. 20). Når det gjaldt gårdserienummer syntes Graff (2017) at Kartverket i Hønefoss brukte lang tid på å besvare SAS-kommunenes henvendelser og argumenter om de nye gårdsnummer. Graff (2017) hadde sagt allerede før de skulle starte prosjektet med Kartverket like før kommunesammenslåingen at SAS-kommunene ønsket at Andebu fikk gårdserienummer som startet på 1000 og Stokke får lagt til 2000. SAS kommunenes ville redusere påvirkningen på omgivelsene, men også ut fra samfunns-økonomisk vinkel og praktisk perspektiv. Graff (2017) skrev:

72

Vi rettet underveis kritikk mot Kartverket for manglende åpenhet om denne prosessen.

Nettopp det forhold at vi var deltakere i et pilotprosjekt mener vi stilte større krav til åpenhet, invitasjon og vilje til å søke meningsutveksling med oss som hadde

spørsmålet øverst på agendaen. Kartverket i Hønefoss brukte lang tid på å besvare våre henvendelser og argumenter om saken. Når svarene først kom, var ofte ikke våre argumenter i særlig grad kommentert. Vi synes Kartverket i altfor stor grad var opptatt av å forsvare retningslinjene (s. 30).

Det SAS- kommunene fikk vite i ettertid var at Kartverket utarbeidet retningslinjer om omnummering av gårdsnummer ved kommunesammenslåing uten at SAS-kommunene fikk vite det mens de hadde et parallelt prosjekt med Kartverket (Graff, 2017).