K ONTANTSTØTTENS EFFEKT PÅ SMÅBARNSFORELDRENES YRKESAKTIVITET
3.5.2 Stimulere til inntektsgivende arbeid
3.5.2.1 Andel med gradert pensjon
I bestanden av uførepensjonister er det omtrent 21 prosent som mottar en gradert stønad.
Siden 1997 har denne andelen blitt redusert med omtrent 0,5 prosent. Mellom kjønnene er det relativt store forskjeller. Andelen menn med gradert pensjon har økt svakt frem til i dag ( 13,8 prosent), mens andelen kvinner har gått noe ned (26,1 prosent). Samtidig er det også slik at av de som i dag har en gradert pensjon har omtrent 61 prosent en uføregrad lik 50, denne andelen har økt fra ca. 58 prosent siden 1997. Selv om det gjennom hele perioden er flest menn i denne gruppen har forskjellene jevnet seg ut siden 1997.
Blant de nye uførepensjonistene mottar omtrent 33 prosent en gradert stønad. Andelen kvinner er her betydelig høyere enn menn, omtrent 41 prosent av kvinnene mot omtrent 23 prosent av mennene. Dette må ses i sammenheng med vurderingsgrunnlagene, og kvinner har i større grad enn menn enn kombinasjon av hjemmearbeid og yrkesaktivitet. Og av de nye med en gradert stønad har omtrent 70 prosent en uføregrad lik 50.
Tabell 3-13 Andel uførepensjonister med gradert uførepensjon. Kjønn. 1997-2002.
Alle uførepensjonister Nye uførepensjonister Andel med gradert
3.5.2.2 Gjennomsnittlig uføregrad
Det er gjennomgående en stabil utvikling i den gjennomsnittlige uføregraden. Ser en på uføregraden etter kjønn og alder finner en at menn har en høyere gjennomsnittlig uføregrad, i alle aldersgrupper, enn kvinner.
Tabell 3-14 Gjennomsnittlig uføregrad. Alder og kjønn. 1997-2002
Kvinner 1997 1998 1999 2000 2001 200109 200209
16 (18)-29 96,3 96,1 96,1 96,2 96,2 96,5 96,4
30-39 90,2 89,9 89,9 89,9 89,9 89,9 90,0
40-49 87,3 87,1 87,1 87,1 87,1 87,0 87,1
50-59 87,8 87,7 87,7 87,8 87,8 87,8 87,8
60-67 91,2 91,4 91,4 91,7 91,7 91,7 91,9
Kvinner, i alt 89,3 89,3 89,3 89,3 89,3 89,3 89,4
Menn 1997 1998 1999 2000 2001 200109 200209
16 (18)-29 97,9 97,6 97,5 97,3 97,5 97,2 97,4
30-39 94,7 94,7 94,8 94,7 94,8 94,8 94,8
40-49 93,6 93,3 93,4 93,3 93,4 93,2 93,3
50-59 93,1 93,1 93,1 93,0 93,1 93,0 93,0
60-67 95,4 95,6 95,5 95,6 95,5 95,6 95,5
Menn, i alt 94,4 94,4 94,3 94,3 94,3 94,3 94,3
ALLE 91,7 91,6 91,4 91,4 91,5 91,4 91,5
3.5.2.3 Antall reaktiviserte uførepensjonister
Omtrent 1 500 uførepensjonister har i løpet av det siste året kommet i arbeid på heltid eller deltid eller trappet opp arbeidsinnsatsen. Trygdekontorene har det siste året vært i kontakt med nesten 12 000 uførepensjonister for å drøfte mulighetene for å komme tilbake til arbeid eller for å trappe opp arbeidsinnsatsen. Flere av disse har selv tatt kontakt med trygdeetaten for å undersøke mulighetene. 4 000 har hittil sagt at de gjerne vil forsøke å gå ut i arbeidslivet igjen, og 1 500 har altså kommet i arbeid på heltid eller deltid eller trappet opp
arbeidsinnsatsen, mens om lag 2 500 ser at de har behov for bistand fra Aetat på veien tilbake til arbeid.
Arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister er en oppfølging av Utjamningsmeldinga (St.meld. nr 50 (1998-1999)) og Sandmann utvalgets utredning (NOU 2000:27). Og ble satt i gang som et samarbeidsprosjekt mellom Aetat og Trygdeetaten. Etter hvert har prosjektet blitt en den av avtalen mellom partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA).
3.5.2.4 Andel som bruker ”frys-ordningen”
Siden ordningen med hvilende pensjonsrett, i inntil tre år, under arbeidsforsøk kom i gang i 1997 har totalt 4458 personer benyttet seg av denne muligheten (Tabell 3-15). Nær halvparten av disse har hatt uføregraden satt til null i ”frys-perioden”, det betyr at de har vært 100
prosent arbeidsfør i denne perioden. Garantigraden viser hvilken uføregrad de kan gå tilbake til dersom arbeidsforsøket misslykkes, uavhengig av årsak. Noe variasjon i garantigraden viser at de som har forsøkt å øke arbeidsinnsatsen ikke er en ensartet gruppe. Den største enkeltgruppen er de som i ”frys-perioden” har en uføregrad i intervallet 50-99 og en garantigrad på 100, dette gjelder 1242 uførepensjonister. Disse har en 100 prosent uførepensjon å falle tilbake på dersom de etter tre år ikke klarer/ønsker å arbeide mer.
Tabell 3-15 Antall uførepensjonister som har benyttet ”frys-ordningen”. Uføregrad og garantigrad.
1997-2002.
Uføregrad
0 0 - 50 50 50 - 99 SUM
0 – 50 66 21 28 61 176
50 863 250 4 --- 1117
50 – 100 252 54 122 104 532
Garantigrad
100 763 173 455 1242 2633
SUM 1944 498 609 1407 4458
Omtrent 80 prosent av de som har benyttet seg av ”frys-ordningen” i løpet av 2002 er i aldersgruppen 40-67 år. Denne fordelingen har holdt seg stabil helt siden ordningen ble innført i 1997. Gjennom hele perioden har det vært flere kvinner enn menn som har benyttet seg av muligheten.
Tabell 3-16 Antall uførepensjonister som har benyttet "frys-ordningen" det enkelte år. Kjønn og alder.
1997-2002.
Totalt Kvinner Menn
I alt 16 - 39 40 - 67 I alt 16 - 39 40 - 67 I alt 16 - 39 40 - 67
1997 282 37 245 138 10 128 144 27 117
1998 630 108 522 337 48 289 293 60 233
1999 761 110 651 440 47 393 321 63 258
2000 983 159 824 522 67 455 461 92 369
2001 900 161 739 509 80 429 391 81 310
2002.09 901 183 718 484 87 397 417 96 321
3.5.2.5 Andel uførepensjonister med lønnsinntekt
Utviklingen de siste fem årene viser klare tegn på at stadig flere uførepensjonister kombinerer uførepensjonen med arbeidsinntekt (Tabell 3-17). Blant de med gradert uføregrad har andelen med arbeidsinntekt økt fra 66 prosent til 74 prosent siden 1997 og til 2001. Den reelle veksten er sterkest blant kvinner. Også blant de med 100 prosent uføregrad har det vært en økning i andelen med arbeidsinntekt. I dag har i overkant av hver fjerde ufør arbeidsinntekt, mot ca hver femte i 1997. Den reelle veksten er også i denne gruppen sterkest blant kvinner.
Forklaringen til en sterkere vekst blant kvinner er at stadig færre kvinner er hjemmeværende.
En annen, men minst like viktig forklaring er hevingen av friinntekten fra ½G til 1G i 1997, noe som helt klart har vært med på å motivere uførepensjonister til yrkesaktivitet.
Tabell 3-17 Andel uførepensjonister med pensjonsgivende inntekt. 1997-2001.
Uføregrad 100 Gradert uføregrad
Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn
1997 21,3 18,7 24,2 65,9 59,0 85,7
1998 23,0 20,4 25,9 67,7 61,2 86,1
1999 24,2 21,8 27,0 70,0 64,3 85,9
2000 25,1 23,0 27,5 72,3 67,1 86,6
2001 26,1 24,4 28,2 74,2 69,6 86,8
3.5.2.6 Forsøkt yrkesrettet attføring før uførepensjon tilstås. 12
I forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett våren 2000 ble kravet om at attføring skal være forsøkt før uførepensjon tilstås innskjerpet. Foreløpig er det ikke slik at stadig flere av de nye uføre har forsøkt yrkesrettet attføring inntil tre år før uførepensjon tilstås. Selv om det i enkelte grupper har vært en moderat økning, f.eks blant kvinner i alderen 40-49 år og blant menn i alderen 35-44 år, har det totalt vært en nedgang i andelen som har forsøkt yrkesrettet attføring før uførepensjon tilstås. Denne tendensen finner en igjen i avslagsårsakene til nye søknader om uførepensjon. En svært stor andel av avslagene begrunnes med at hensiktsmessig yrkesrettet attføring ikke er forsøkt (jf. kapittelet om saksbehandling og avslagsårsaker på uførepensjonsområdet).
Tabell 3-18 Andel som har forsøkt yrkesrettet attføring siste tre år før uførepensjon tilstås.1997-2001.
1999 2000 2001 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner
I alt 15,6 15,2 13,9 14,4 14,5 14,3
3.5.2.7 Endring av uføregrad, opp eller ned.
Av de som i løpet av 2002, dvs tom september, har endret sin uføregrad har over 80 prosent økt uføregraden (4148 av 4990). 60 prosent av de som øker graden hadde i utgangspunktet en uføregrad på 50 som de har økt til 100. Gruppen med 50 prosent uføregrad utgjør også 60 prosent av bestanden med gradert uførepensjon. I alt 88 prosent av de som øker graden har økt den til 100. Ved utgangen av 2001 var det 60 400 uførepensjonister med gradert pensjon, av disse har altså 4148 uføre, eller 6,9 prosent, økt sin grad. De siste årene har mønsteret vært omtrent likt med utviklingen hittil i 2002, dvs andelene som øker uføregraden har holdt seg relativt stabil. Mellom kjønnene er det kun mindre forskjeller, men noe av dette forklares av at det er en større andel kvinner som har en gradert uførepensjon. (Se for øvrig Tabell 3-25, Tabell 3-26, Tabell 3-27 og Tabell 3-28)
Tabell 3-19 Antall uførepensjonister som har økt sin uføregrad i løpet av 2002. Kvinner og menn.
Ny uføregrad
12 Aetat overtok, fra RTV, ansvaret for statistikk angående yrkesrettet attføring fra og med januar 2002. Dette medfører at det foreløpig ikke er mulig, for RTV, å fremstille denne type statistikk for inneværende år.
Totalt er det 842 uførepensjonister som i løpet av 2002 har redusert sin uføregrad. Av disse har ca 60 prosent gått ned fra 100 prosent uføregrad til en grad mellom 51 og 99.
Sammenlignet med tidligere år det en markant økning i antall personer som reduserer sin uføregrad, økningen fra samme periode i fjor er på over 56 prosent. Forklaringen til denne økningen ligger i arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister. Det er en liten overvekt av kvinner som går ned i uføregrad.
Tabell 3-20 Antall uførepensjonister som har redusert sin uføregrad i løpet av 2002. Kvinner og menn.
Ny uføregrad
Fra 1998 og frem til i dag har det vært en stabil utvikling i antall tilfeller hvor uføregraden økes. Derimot har det vært en jevn stigning i antall tilfeller hvor uføregraden reduseres.
Forklaringen til denne stigningen ligger i arbeidet med å tilbakeføre uførepensjonister til arbeidslivet. (Tabell 3-21)
Tabell 3-21 Antall endringer av uføregrad. 1997-2002 Antall endringer av
uføregrad
Økning av uføregrad Reduksjon i uføregrad I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn
1997 5187 4739 3271 1468 448 251 197