47
C – Tekster basert på intervjuer med institusjonene
Kunnskapsinnhenting om digital utvikling i institusjonsfeltet i 2020 fra NPU til Kulturtanken 3 → Innspill til Kulturtanken som nasjonal koordinator for digitalt tilbud via Den kulturelle skolesekken
Stiklestad Nasjonale Kultursenter har status som nasjonalt senter for formidling av Olavsarven. Digital formidling åpner for nasjonalt pub-likum via Den kulturelle skolesekken. Men de ulike fylkene har i dag helt ulike praksiser og vurderingskriterier. Det er alt for krevende for kultursenterets stab å forholde seg til dette, og de ber derfor Kultur-tanken om å påta seg en koordinerende rolle.
Stiklestad Nasjonale Kultursenter er opptatt av at det må utvikles nye finansieringsmodeller for digital turnering. Rikstad ber Kulturtanken se på den modellen som Trøndelag fylke nå tester ut. De gir kul-tursenteret produksjonsmidler pluss 15 kroner per elev som deltar.
Stiklestad Nasjonale Kultursenter er opptatt av at vektleggingen av det digitale ikke må ta fullstendig overhånd, og mener fortsatt at det digitale ikke kan eller bør erstatte et besøk på Stiklestad. Men de beveger seg i retning av en likestilt formidlingsstrategi hvor analogt og digitalt eksisterer side om side og utfyller hverandre. Den største utfordringen for å oppskalere det digitale formidlingstilbudet ved kultursenteret er formidlingskapasitet. En nasjonal satsing på digitalt innhold via Den kulturelle skolesekken bør følges av en tilskuddspott, slik at institusjonene kan forsterke laget med eksterne produsenter og formidlere.
48
C – Tekster basert på intervjuer med institusjonene
Kunnskapsinnhenting om digital utvikling i institusjonsfeltet i 2020 fra NPU til Kulturtanken innspill fra hele kultursektoren gitt grunnlag for å kunne utarbeide et tydelig mandat med tre satsingsområder og å velge ut to lokale kulturinstitusjoner og to digitale nyetableringer fra regionen, som sammen skal arbeide frem et forslag til et mulig, fremtidig digitalt kulturhus. Det digitale kulturhuset som foreløpig kun befinner seg på et tidlig stadium på tegnebrettet, kan i teorien lett skaleres opp nasjonalt og internasjonalt og være en potensiell fremtidig samarbe-idspartner for en aktør som Kulturtanken.
2 → Hva de gjorde, hva de lærte, og hva de tar med seg videre Den 26. mars 2020, to uker etter den nasjonale nedstengingen, ved-tok styret i Cultiva en ekstraordinær koronasatsing på fem millioner kroner. Satsingen var todelt: en søknadsbasert utlysning på 1,5 mil-lioner kroner til aktuelle og kortsiktige prosjekter innen kunst, kultur og kreativitet, og en pott på 3,5 millioner til å utvikle et felles digitalt kulturløft basert på innspill fra partnere i et lokalt kulturledernettverk bestående av Kristiansand kommune, Kilden, Palmesus,
Kris-tiansand Dyrepark, Sørlandets Kunstmuseum, Vest-Agder-museet, Agder fylkeskommune og Universitetet i Agder. Det ble bevilget mel-lom 100 000 og 250 000 kroner til en rekke aktører som ikke søkte kompensasjon, men hadde prosjekter som var aktivitetsdrivende og basert på innovasjon og samarbeid.
Som del av fellesløftet inviterte Cultiva alle som hadde fått tilskudd, til samtale og refleksjon rundt digitale forretningsmodeller og dig-itale plattformer. De fikk inn mye kunnskap, analyserte materialet og konkluderte med at det var stor sprik i laget. Det visuelle feltet kan for eksempel være opptatt av å utvikle teknologi som kan fange opp den varierende dybden i overflaten til et maleri. Orkesteret er opptatt av lydkvaliteten og å kunne gjenskape lydfølelsen i kon-sertsalen. Filmfeltet er opptatt av lagring og sikkerhet. Standup-miljøet ønsker lav terskel for å kaste seg utpå og eksperimentere.
Visjonen om et digitalt kulturhus er basert på at de ulike aktørene og sjangrene har svært ulike behov og krav til kvalitet og ville tjene på samarbeid på tvers stimulert av aktører utenfra kulturfeltet. – Vi finner spisser som til sammen kan spille tilbake til feltet som helhet, noe som den enkelte ikke hadde oversikt over eller kompetanse til å utvikle på egen hånd, forklarer Hjemdahl.
I løpet av sommeren ble det avklart et mandat med tre satsingsom-råder og fire aktører. For det første skal de utvikle konsepter,
funks-49
C – Tekster basert på intervjuer med institusjonene
Kunnskapsinnhenting om digital utvikling i institusjonsfeltet i 2020 fra NPU til Kulturtanken joner og gode brukeropplevelser for det frie musikkfeltet. Arbeidet skal ledes av teknologiaktørene bak konseptet SPICER. For det andre skal de utfordre eksisterende konsepter, produksjons- og lagringsmetoder samt analyse av digitalt innhold i institusjonene.
Her skal Kilden og SKMU samarbeide. Målet er å få opp en mal som kan ligge klar til de andre kulturaktørene som skal inn i det digitale kulturhuset. For det tredje skal utviklerne i Wingboot ha hovedans-varet for å få frem gode brukeropplevelser i form av eksempelvis VC, AR og VR i det digitale kulturhuset. I sentrum står brukervennlighet, trafikk, profilering, forretningsmodeller og sist, men ikke minst, kvalitet. Utfordringen er at kvalitetsforståelsen og evnen til å agere er veldig ulik. – Det er her det er størst sprik i laget, forklarer Hjem-dahl. – Ulike sjangre har ulike kvalitetsforståelser, og hva som legges i digital kvalitet, er avhengig av kompetanse og forståelse for hvilke digitale muligheter som foreligger.
Hjemdahl understreker at selv om det er helt vesentlig å tenke digitalt helt fra starten, så skal et digitalt kulturhus ha mange grense-flater mot det analoge. Det mest spennende i kulturhusprosjektet er nettopp dette, å finne de nye grenseflatene, hvordan det digitale skal treffe den analoge kunsten. Det er en vesentlig del av det som skal utforskes i prosjektet frem mot jul. Gruppen skal levere et såkalt MVP (minimal viable product) innen utgangen av desember. Pros-jektleder er IT-sjef ved Kilden.
3 → Innspill til Kulturtanken som nasjonal koordinator for digitalt tilbud via Den kulturelle skolesekken
På spørsmål om hvorvidt Kulturtanken burde satse på en digital plattform for distribusjon av digitalt innhold fra institusjonene, svarer Hjemdahl et tydelig «tja». Hun er skeptisk til at det offentlig finan-sierte kulturlivet kan klare å bygge noe som er relevant og fremtids-rettet alene. Det krever samarbeid med relevante teknologiaktører som evner å skape trafikk og skape inntekter i konkurranse med de store globale teknologiplattformene. Hun mener imidlertid at en aktør som Kulturtanken definitivt bør påta seg en rolle i å bistå kulturfeltet i den digitale transformasjonen hun mener at feltet står overfor. Hun er kritisk til at de store teknologiplattformene Facebook og YouTube får lov til å dominere. – Det trengs et offentlig–privat samarbeid som makter å utvikle forretningsmodeller hvor det digi-tale bidrar til å styrke kulturfeltet. Ikke som i dag, hvor teknologiplat-tformer ofte kommer inn som tredjepart som utarmer kulturfeltet,
50
C – Tekster basert på intervjuer med institusjonene
Kunnskapsinnhenting om digital utvikling i institusjonsfeltet i 2020 fra NPU til Kulturtanken både med tanke på rettigheter, betalingsmodeller samt tilgang til data og analyser, understreker Hjemdahl.
Ambisjonen til Cultiva er å utvikle et digitalt kulturhus i Kristiansand.
Kulturhuset skal være den foretrukne veien inn til digitale kulturop-plevelser for ulike publikumsgrupper og alle sjangre, samtidig som det skal være et sted for samskaping, produksjon og lagring av digital kultur.
Det digitale kulturhuset har potensial til å nå langt utover Kris-tiansand.– Et digitalt kulturhus vil være så dyrt at vi ikke kan få det opp og stå alene, forklarer Hjemdahl. – Vi vil måtte samarbeide med relevante aktører som har de rette forutsetningene for å få det til.
Kulturtanken kan være en slik samarbeidspartner, sammen med andre, gjerne kommersielle, aktører. Hvis vi lykkes, og får opp sik-kerheten og kvaliteten, så kan det digitale kulturhuset også lagre innhold for Kulturtanken, sier Hjemdahl.
Kunnskapsinnhenting om digital utvikling i institusjonsfeltet i 2020 fra NPU til Kulturtanken