I forbindelse med utgivelse av IFRS 16 i 2016 gjorde IASB en undersøkelse av de ulike effektene som ville komme som ett resultat av implementeringen. Av 30.000 selskaper var det 14.000 som opplyste om sine operasjonelle leieforpliktelser. Av de 14.000 ble det gjort ett utvalg på de 1.145 største selskapene som sto for over 80% av bokverdiene. IASB valgte å ekskludere finansieringsselskaper fra sine undersøkelser da balansestørrelsene ville stått for en uproporsjonal stor del av det totale utvalgets (IASB, 2016a).
I følge IASB’s undersøkelse ville utvalgets estimerte nåverdi av opplyste operasjonelt klassifiserte leieavtaler tilsvare i snitt 5,4% av totale eiendeler. Hvorav sektorer som gjør utvalget i denne oppgaven hadde snitter på Forbruk 21,4%, Energi 5,5% og, Konsum 4,3%
(IASB, 2016a).
4.7.1 Kostnader
IASB forventer at selskaper med vesentlige (material) ikke balanseførte leieavtaler til å inntreffe kostnader ved implementeringen av standarden, men tror ikke at kostnadene knyttet til å implementere eller etterleve standarden for alle leieavtaler vil være høyere enn dersom alle leieavtaler ble klassifisert som finansielle etter IAS 17 (IASB, 2016a). IASB ser det som sannsynlig at kostnader som vil inntreffe ved implementering stort sett vil dreie seg om etablering av systemer og prosesser, finne diskonteringsrenter, og kommunisering og
utdanning. Mer enn dette er det nevnt at omfanget av konsernets leieavtaler, kompleksiteten i
avtalene og etablerte systemer for finansiell leie vil ha stor effekt på implementeringskostnadene (IASB, 2016a).
Kostnadsbesparelse er grunnlaget for at standarden inneholder såpass mange unntak og forenklinger. Likevel nevner IASB at vesentlighetskonseptet i det konseptuelle rammeverket og IAS 1 er gjeldende i IFRS 16, som i andre standarder (IASB, 2016a).
4.7.2 Nytte
IASB forventer at IFRS 16 vil forbedre rapporteringskvaliteten betydelig da det vil gi en mer tro gjengivelse av selskapers finansielle stilling, og transparens til gjeldsgrad og totalkapital.
Dette vil gi større beslutningsnytte og sammenlignbarhet for investorer, som ikke lenger trenger å justere for leieavtaler (IASB, 2016a).
CASESTUDIE Utvalg
Populasjonen er definert som Oslo børs som er Norges største markedsplass for notering og omsetning av finansielle instrumenter. Markedet besto av 195 utstedere per desember 2019 og hadde en total markedsverdi på 2.776 milliarder norske kroner den 07.01.2020 (Oslo børs, 2020).
Utvalget er hentet fra sektorene energi, forbruk og konsum, da disse er godt representert i populasjonen og er forventet å ha ulik effekt av standarden. Videre kriterier og ønskede egenskaper ved utvalget også tidlig utgivelse av årsrapport, IFRS som regnskapsspråk, størrelse, og sammenlignbarhet i utvalget.
Det er også gjort ett intervju innledningsvis og ett avslutningsvis i datainnsamlingen.
Intervjuene vil gi dypere innsikt i regnskapsprodusenters perspektiv, utfordringer, og erfaringer som ikke er like lett tilgjengelig i regnskapene.
Kvalitative analyser
I den kvalitative analysen søkes det etter å identifisere alle de relevante faktorene som kan bidra til å forklare valgte løsninger og tilhørende vurderinger, effekter og så videre.
Årsrapportene består av mye informasjon, og for å ikke gå meg vill i all denne dataen valgte jeg å strukturere en angrepsplan ved å først avgrense analysen til å bare omfatte de
konsoliderte årsregnskapene, for så å fordele fokuset mitt til tre kategorier. Kategoriene er valgt etter en forutsetning om at de vil være dekkende nok til å fange opp de fleste
observerbare variablene som mulig kan fortelle meg noe om hvordan IFRS 16 er blitt
implementert: Ressurser og holdninger, valg og vurderinger, og forretningsmessige effekter.
Ressurser og holdninger vil omfatte alle faktorer som kan relatere seg til selskapers kompetanse og ressursbruk ved implementeringen, og videre kan fortelle noe om hvilke observerbare tegn på holdninger og konsekvenser av dette. Faktorer jeg vil se etter her er:
omfanget av den regnskapsmessige behandlingen av standarden og dens effekter, kvalitet på forklaringer og detaljgrad, opplysninger angående problemstillinger og leieavtalenes
kompleksitet, hva som er sagt om systemer og prosesser for å etablere og sikre etterlevelse, allerede eksisterende prosesser for behandling av finansielle leieavtaler, og informasjon om konsernets utleieaktivitet.
Hovedfokuset i analysen blir å forsøke å hente ut de forskjellige valgene som er tatt og forklaringer på disse dersom de er tilgjengelig. Valgene dreier seg om: Prinsippvalg og opplysninger som: Presentasjon i regnskapsoppstillingene, måling av leieforpliktelse, kostnadsbesparende unntak, utskilling av ikke leie -komponenter, vesentlighetsvurderinger utover unntakene, opplysninger om aktiverte leiekostnader i balansen, leieperiode og forfallsanalyser. Ved implementering: valg av implementeringsmetode, revurdering av om kontrakter inneholder leieavtale etter ny definisjon, Innregning av avtaler som utløper i løpet av 12 måneder, og måling av bruksrett-eiendel.
De forretningsmessige effektene er mest synlige i kvantitative data og inntrykk fra intervjuer, men dersom årsregnskapene inneholder kvalitative opplysninger angående
forretningsmessige, strategiske eller skattemessige konsekvenser av implementeringen vil det havne under denne kategorien.
Kvantitative analyser
I den kvantitative analysen vil jeg forsøke å kvantifisere den kvalitative informasjonen jeg har samlet inn, og sette den opp mot annen relevant numerisk informasjon fra årsregnskapene. Jeg håper dette kan gi en oversikt over forskjeller og likheter som er observert, og forklare noen sammenhenger mellom valg og effekter. Data benyttet i de kvantitative analysene er
oppsummert i tabeller som finnes i vedlegg 3 til 5.
Ut av tabellene har jeg laget diagrammer for å bidra til å synliggjøre tendenser og variasjoner som relaterer seg til forskningsspørsmålene jeg har tatt for meg. Diagrammene viser de mest tydelige aspektene av implementeringen og effektene av standarden som har vært tilgjengelig i årsregnskapene, gruppert på en måte som kan øke forståelse av hvordan standarden er blitt implementert. Diagrammene oppsummerer kapitlene sammen med andre betraktninger, og gjøres for selskap på sektornivå og for sektor på utvalgsnivå.
Formålet med de kvantitative analysene blir også å finne indikatorer på de selskapsspesifikke og sektorspesifikke egenskapene, og valgene som er gjort, og effektene av dem.
(%GT referer til den prosentmessige andelen av totalen som tilhører selskapet/sektoren per diagram. «Sektorsnitt» og «Utvalgssnitt» representerer ett hypotetisk selskap i diagrammene.
%GT justerer for forskjeller som kommer av selskapsspesifikke egenskaper når fokuset er på å synliggjøre andre forhold, og skaper mer brukervennlige illustrasjoner.)
5 Energisektoren 5.1.1 Kapittelinnledning
Energisektoren består av selskaper som hovedsakelig har inntektsstrømmer fra energi-relaterte virksomheter ved aktiviteter som for eksempel produksjon eller transport. Dette kan være olje og gass -relatert eller annet som fornybar energi som vind eller vannkraft.