I sin innledning til Bokhistorie skriver Tore Rem: ”Noe av det bokhistorien utretter, er
kanskje, for å tyvlåne de russiske formalistenes terminologi, å ’underliggjøre’ et objekt som er så velkjent at vi har sluttet å tenke over hva det gjør” (Rem 2003 s.12). Det er den trykte boka Rem her omtaler som et objekt som til de grader er en naturlig del av virkeligheten vår, at objektet i stor grad blir tatt for gitt. Men bokhistorie, et stort og voksende forskningsfelt, handler også om bokhandelen. Bokhistorie tar for seg ”bøkenes verden” (Rem 2003 s.13).
Med HtB skriver jeg meg derfor inn i en diskurs om boka og bokhandelens betydning. Som Rem påpeker, handler utforskningen (forskningen) av boka og bokhandelen mye om å se det egenartede, se bakenfor, kan man også si.
9Jeg brukte blant annet den britiske bokbransjens egen informasjonskanal, The Bookseller, der jeg kunne få daglige oppdateringer om situasjonen, også i Europa for øvrig og USA.http://www.thebookseller.com/
10 Ethos er en av de tre appellformene i Aristoteles’ Retorikk, den tidligst bevarte læreboken i retorikk. De to andre er pathos og logos.
Formalisten11 Victor Sjklovskij beskriver det i Kunsten som grep (Sjklovskij 1991 s.16), som at denne automatiseringen (der vi altså har sluttet å tenke over hva objektet gjør (Rem 2003 s.12) fortærer tingene, og dermed går livet tapt. ”Men nettopp for å gi oss livsfølelsen tilbake, for at vi igjen skal føle tingene, for igjen å gjøre stenen til sten, eksisterer det som kalles kunst. Kunstens mål er å gi oss følelse for tingen, en følelse som er et syn og ikke bare en gjenkjennelse. Kunstens virkemiddel er ’underliggjørelsens’ virkemiddel (…)” (Sjklovskij 1991 s.16).
Det handler altså om å se tingen, et syn, ikke gjenkjennelse. Sjklovskij beskriver det som om tingene går innpakket forbi oss. I seg selv en god metaforisk beskrivelse. Det gjelder med andre ord å pakke ut tingene, boka og bokhandelen, og det er dette jeg har forsøkt i HtB.
Det litterære språket er en måte å pakke tingene ut på. Litterariteten12 dreier seg særlig om parallellismer, gjentakelser i ulike sammenhenger. Jeg har som tidligere nevnt, mange av dem i HtB. Noen enkle lett gjengibare eksempler:
”Det var ikke bare skuffende, ikke bare irriterende, det var usigelig trist. Jeg hadde hatt et drømmested som bare lå der og ventet. Jeg hadde hatt det så nære, (…)” (s.7).
”Og det skal skje fort. Skitt og kanel. Skitt og kanel. Hva er viktig, og hva skal vi velge, og velger vi fort nok, velger vi det beste… fort vekk” (s.9).
”Jeg tror det var den langsomme tid jeg var inne i der inne, og den langsomme tid var et godt sted å være” (s.37).
”Jeg tror kanskje det. Men jeg tror ikke det må være sånn” (s.97).
Det er dessuten interessant for å få fram noe av det HtB utrykker, å ta for seg metaforer i teksten. Brinkmann sier det slik: ”En metaforisk forståelse er en forståelse, der et fenomen forstås i lyset av et annet fenomen” (Brinkmann 2013 s. 230). Alle begreper som ikke er forbundet med umiddelbar sanseopplevelse, er bare meningsfulle på bakgrunn av metaforer,
11 Formalismen er en retning i russisk litteraturvitenskap. Sjklovskij var særlig opptatt av diktningens kunstgrep og fremmedgjøringsteknikker.
12 Begrepet skriver seg fra formalisten Roman Jakobson og betegner det spesifikt litterære i en tekst. Ifølge Jakobson utgjøres det særlig av prinsippet om gjentagelse.
utdyper Brinkmann. Det er med andre ord avgjørende å bruke metaforer i utforskning av fenomener. Nedenfor gir jeg noen eksempler fra HtB, der jeg har forsøkt å belyse
bokhandelen metaforisk – med en påfølgende kommentar om hvordan jeg har tenkt:
”Livet lå og ventet på gulvet i krokene, på trappetrinnene og bordene” (s.6).
: Gjennom bøkene handler bokhandelen om selve livet. Det er underforstått ikke slik at litteraturen er noe, og livet noe annet. Med litteraturen dras vi inn i livet. Livet og litteraturen er, som det også sies i HtB, ett fett. Og dette ”ett fett” er mulig å finne der inne i bokhandelen.
”En ekte bokhandel er heller ikke invadert av bestselgere, den står ikke der ribbet og kald, repeterer titler, og har ingenting ekstra på lager” (s.7).
: En ekte bokhandel er altså motsatsen av det som beskrives, den er fri (ikke invadert), et sted forbundet med varme, mangfold og raushet.
”Når jeg leser det, tenker jeg først på hvordan bokhandelen innbyr til langsom tid, en sjelden ro, et helt annet tempo enn det som raser utenfor. Og idet jeg bruker ordet raser, får jeg brått et nytt bilde i hodet, jeg ser for meg en storm, og stormen er det moderne samfunnet,
hastigheten i alt. Stormen raser, men innerst inne i den, i stormens øye, der er det stille, og der er vi, blant bøkene i bokhandelen” (s.65).
: Bokhandelen ses her som stormens øye, altså bokhandelen nok en gang sett relasjonelt, som en kontrast til verden for øvrig. Bokhandelen som et sted innerst inne der det hersker stillhet og ro, mens stormen, det postmoderne samfunnet, der alt skjer i høyt tempo og det er
vanskelig å finne fotfeste, raser utenfor.
”En bokhandel kan med andre ord åpne seg som en bok, og ta deg med, som boka, til landskap du aldri før har sett, og mennesker du aldri før har møtt, som du likevel syns du kjenner igjen, fordi de minner deg om noe du innerst inne vet, som at verden er mer enn din egen” (s. 20).
: Her ses bokhandelen som en fortelling. Bokhandelen kan i likhet med boka bringe deg videre på reisen (fortellingen som en reise) – og vise deg det du innerst inne vet, at verden er
større enn ”din egen”, det vil si større enn den verden du ellers, utenom litteraturen, befinner deg i og engasjerer deg i.
”En regnskog. Kan det være at alle sjeldne bokhandler er det, og at vi bare ikke har sett det, eller har glemt det? Uten regnskogen intet liv. Men ingen vet hva som fins i en regnskog. For det vi vet om, og det vi kan se, er bare en liten del. Og det vi ikke kan se, er det viktigste. Alt det usynlige, mikroskopiske mellom linjene, alt vi ennå ikke vet at menneskeheten skal komme til å trenge om hundre år…” (s.49 ).
: Dette er et avsnitt som er lagt til helt på slutten av skriveprosessen, for å skape et rom i teksten, et tankerom, som kaster lys over metaforen. Tankerom brukt slik Einar Øverenget beskriver i HtB: ”Et ståsted utenfor verden slik den er, og en påminnelse om at verden kan være en annen enn det den er” (s.68).
Bokhandelen som regnskog er trolig den mest innholdsrike metaforen i HtB. Den åpner bokhandelen opp på en måte som tydeliggjør at det dreier seg om truede verdier, og at disse verdiene har med vår felles framtid å gjøre. Jeg vurderte å gjøre regnskogen til bærende metafor i HtB. Men det virket søkt da jeg forsøkte å bygge metaforen ut. Sjeldne eksemplarer av en truet art kunne ha vært en annen hovedtittel. Men da ville jeg ha konkludert (at de virkelig er en truet art) før jeg hadde startet reisen. I tillegg ville jeg ha mistet det nostalgiske elementet, og det elementet opplevdes som viktig for egen erkjennelse.
Jeg hadde lenge Hvis du, som jeg, en reisende en vinterdag som hovedtittel. Men med tanke på publisering, og forlagenes vektlegging av salgbarhet, ble den gåtefulle forkastet som bærende tittel. Og da manus nærmet seg slutten, falt Hjem til bøkene på plass.
I Hverdagslivets metaforer finner vi det syn at metaforene angår vår dagligtale, og at de ikke bare kjennetegner språket, men styrer tanke og handling (Johnson M. og Lakoff G. 2003 s.7).
”Vi ser metaforen som uunnværlig for menneskelig forståelse og som et viktig redskap til å skape ny mening og nye virkeligheter i våre liv, (…)” (2003 s.185) heter det. Johnson og Lakoff går imot det de kaller objektivismemyten i Vestens filosofi og lingvistikk, der
metaforer har vært betraktet som redskaper for subjektivismen og derfor ikke egnet til bruk i jakten på den absolutte sannhet. Men den absolutte og ubetingede sannhet finnes ikke, skriver
de to metaforteoretikerne. Det finnes derimot sannheter, og disse sannheter er grunnet på forståelse. Metaforene er viktige hjelpemidler (2003 s.152).
Dette er et syn Brinkmann tilkjennegir i sin veiledning til kvalitativ utforskning. Det er også et syn HtB både uttrykker som tekst og støtter seg på metodologisk. Det har altså ikke vært et mål å finne sannheten om den analoge, uavhengige bokhandel på bakgrunn av de seks
eksemplene jeg har tatt for meg. En slik objektiv sannhet fins heller ikke slik jeg’et i HtB ser det. I sin veiledning går Brinkmann til rette med påstanden om at kunstnerisk forståelse, preget av fantasi og metaforer, adskiller seg radikalt fra den vitenskapelige. Ifølge Brinkmann er dette en illusjon (2003 s.230). Derav påpeker han at også fiksjon handler om sannhet, og anbefaler bruk av skjønnlitteratur i den kvalitative utforskning.