SØKBARE EGENSKAPER
*Navn på lokaliteten
Store Emårsøya – slåttemark sør
*Kommune
-*Registrert i felt av:
Sigrun Aune & Thomas H. Carlsen (2010)
Thomas H. Carlsen, T.H. & Maja S. Kvalvik (2012)
*Dato:
21.7.2010 18.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige)
Emårsøya er en del av rapporten Vegetasjonskartlegging i Vegaøyan verdensarvområde 2010 (Aune & Carlsen 2011)
Skjøtselsavtale: Kalkslåttefukteng, D0120 - 60 %
Slåttevåteng, D0121 - 10 %
Svak lågurtslåtteeng, D0115 - 30 %
*Verdi (A, B, C):
B
Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.)
Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11)
Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper:
< 20 m x God x Slått x Torvtekt Vekselfuktig baserik eng, G11 (D0111)
Våt/fuktig, middels næringsrik eng, G12 (G0112) Frisk fattigeng, G4 (D0104)
20 – 50
m Svak x Beite Brenning
50-100 m Ingen Pløying Park/hagestell
> 100 m Gjengrodd Gjødsling
Dårlig Lauving
OMRÅDEBESKRIVELSE
INNLEDNING
Store Emårsøya ble befart i 2010 i forbindelse med utarbeidelse av rapporten Vegetasjonskartlegging i Vegaøyan verdensarvområde 2010 (Aune & Carlsen 2011). I 2012 ble en supplerende kartlegging foretatt i forbindelse med utarbeidelse av denne skjøtselsplan. Sammen med grunneier Gisle Ebbesen ble det i 2012 fokusert på drift, behov og kapasitet samt tilstandsvurdering i forhold til utarbeidelse av skjøtselsplan.
Kvalvik, M.S. & Carlsen, T.H. Bioforsk Rapport 7 (158) 2012 8
BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG:
Store Emårsøya ligger i øyriket Vesterøyan mellom hovedøya Vega og Skogsholmen. Lokaliteten ligger rundt bebyggelsen på Store Emårsøya, fra jordkjeller i nordøst, videre forbi nordlandshuset og fjøset og ned til brygga og naust. Lokaliteten er forholdsvis flat og avgrenses i vest av en fuktig forsenkning som går i nord-sørretning sentralt på øya, samt nakent berg i øst. Berggrunnen består av kalkspatholdig marmor.
NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER
Hele lokaliteten er slåttemark (D01). Lokaliteten består av både en intakt slåttemark samt et restaureringsområde nord for denne. Dominerende vegetasjonstyper er våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12), frisk fattigeng (G4) og vekselfuktig, baserik eng (G11).
ARTSMANGFOLD:
Lokaliteten er grasrik, men med noe glissen vegetasjon og stedvis tett mosedekke. Vegetasjonen er artsrik og har blant annet innslag av ormetunge som er vurdert som sårbar (VU) på den norske rødlista (Kålås et al. 2010). Ved nordlandshuset dominerer gulaks og en god del dunhavre. Der er høyt innslag av marikåper (glattmarikåpe, fløyelsmarikåpe, skarmarikåpe), enghumleblom, nyresoleie, blåstarr, fjellfrøstjerne, tveskjeggveronika, gulflatbelg, fuglevikke, gjeldkarve, rødsvingel og stortveblad. Flekkvis dominerer mjødurt, sammen med en del hundekjeks og geitrams. Sørover mot brygga er slåttemarka skrinnere. Her vokser mye ormetunge, sammen med brudespore, stortveblad, marinøkkel, fjellfrøstjerne, geitsvingel, gulaks, dunhavre, flekkmure, tepperot, loppestarr, kattefot, lifiol og smalkjempe. Den sørlige delen har stedvis tett mosedekke i bunn og innslag av krekling, blokkebær og noe krypende einer i tuer. Det vokser også noe taglstarr i fuktigere områder. I den nordlige delen av lokaliteten dominerer strandrør sammen med noe lyng i tuer.
BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING:
Store Emårsøya er en gammel husmannsplass under naboøya Nautøya, og ble bebodd for første gang rundt 1780.
Øya var bebodd frem til 1957 da familien som da bodde på Store Emårsøya flyttet til Skogsholmen. Enga i den aktuelle lokaliteten utgjør en del av innmarka og ble i hovedsak slått også i gamle dager. Fra fjøs og nordover var det på 50-tallet imidlertid en gammel kornåker. Øya har ligget brakk fra rundt 1950-tallet og frem til 2010. Til tross for dette fremstår lokaliteten som lite gjengrodd, med unntak av noen mjødurtfelt enkelte plasser og strandrørfelt i nord. Området fra jordkjeller i nordøst til nordlandshus og videre ned til sørkant av fjøs har blitt slått i tre år (2010-2012). Mjødurten er på tilbakegang ved befaring i 2012 sammenlignet med i 2010. Sommeren 2012 ble slåttemarka utvidet til å også gjelde videre sørover forbi fjøs og ned mot brygga, samt nordover inn i strandrørfeltet.
FREMMEDE ARTER:
Mellom fjøs og nordlandshus ble det registret et lite parti med hageblomstene duppesoleie, prakthjelm og pinselilje.
Disse ble vurdert til å ikke utgjøre noen trussel mot de øvrige naturverdiene.
KULTURMINNER:
I lokaliteten finnes i et nyrestaurert nordlandshus, og nyoppsatt fjøs (flyttet fra Vega) og naust tilsvarende det som fantes på øya tidligere. Hageblomstene mellom nordlandshus og fjøs utgjør også et interessant kulturminne. Ellers finnes på Store Emårsøya 40-50 gamle steinhus for ærfugl (flere av disse fortsatt intakte), to gamle jordkjellere (en i nordøst sannsynligvis fra 1800-tallet og en i sør enda eldre), samt en brønn fra eldre dager.
SKJØTSEL OG HENSYN
Slåtten bør opprettholdes med tradisjonell bruksform og bruksintensitet, samt restaurering av de deler som preges av gjengroing. I de intakte slåttemarksområdene skal slått skje etter frøsetting (etter ca. 10. juli) og gresset
bakketørkes eller hesjes. Enkelte områder med mye mjødurt bør slås to ganger i løpet av sommeren, og da i god tid før mjødurten blomstrer. I restaureringsområdene bør gresset fjernes fra slåttemarka rett etter slått for å hindre næringsoppsamling. Gjødsling og annen næringstilførsel bør ikke skje i slåttemarka.
Kvalvik, M.S. & Carlsen, T.H. Bioforsk Rapport 7 (158) 2012 9
DEL AV HELHETLIG LANDSKAP:
Store Emårsøya inngår i et helhetlig landskap med kulturminner, slåttemark og naturbeitemark. En kan fortsatt se skille mellom gras-/engdominert innmark (aktuell slåttemarkslokalitet) og grasdominert utmark, selv om
overgangene delvis er glidende. Øya er en av seks utvalgte besøkspunkter i Vega verdensarvområde sammen med Skogsholmen, Skjærvær, Lånan, Bremstein og Hysvær.
VERDIBEGRUNNELSE:
Vegetasjonen er artsrik med mange slåttefavoriserte arter som dunhavre, gjeldkarve, fløyelsmarikåpe, skarmarikåpe og tveskjeggveronika. Slåttemarka har også innslag av den rødlistede arten ormetunge (VU, sårbar). På bakgrunn av dette, samt plasseringen i et helhetlig kulturlandskap rik på kulturminner, gis lokaliteten verdien B (viktig). Enkelte områder i slåttemarsklokaliteten preges av gjengroing, men sammenlignet med i 2010 vurderes mjødurten til å være på god tilbakegang ved befaring i 2012. Hvis bekjemping av mjødurten viser godt resultat er det stor potensiale for en høyere verdi på sikt.
Kvalvik, M.S. & Carlsen, T.H. Bioforsk Rapport 7 (158) 2012
M.S. Kvalvik & T.H. Carlsen
FIRMA:
AREAL etter evt.restaurering:
24 daa
Del av verneområde?
Nei MÅL:
Hovedmål for lokaliteten:
Bevare slåttemark med tradisjonell bruksform og bruksintensitet, samt restaurere de deler som preges av gjengroing.
Konkrete delmål:
- Opprettholde artssammensetning karakteristisk for tradisjonelt drevet seminaturlig grasmark generelt og slåttemark spesielt.
- Arealet skal holdes i hevd som slåttemark, gjengroingstilstand skal være svak og fortsatt nedadgående.
- Fremmede arter som representerer høy risiko for stedegent biologisk mangfold skal være fraværende.
- Arealet av slåttemark skal være minst 14 daa, og gjerne økes til å gjelde hele området på 24 daa.
Ev. spesifikke mål for delområde(r):
- Det er aktuelt å utvide slåttmarksarealet til hele det opprinnelige innmarksarealet, slik at prestekrageenga i nord (se B. Spesiell del: Lokalitet 2 slåttemark) og hovedslåtteområde mellom bygningene kobles sammen.
Restaureringsområder er markert på kart (Figur 1 og 2).
Tilstandsmål arter:
- Beholde artsinventaret med innslag av orkideer, ormetunge og andre arter typiske for kalkholdig ugjødsla kulturmark og slåttemark.
Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing:
- Mjødurtfelt som står spredt i slåttemarka skal bekjempes.
- Det er aktuelt å utvide slåttemarksarealet gjennom å slå nordover slik at strandrørfeltene forsvinner.
- Hageblomstene skal ikke spre seg utover dagens areal. En kan f.eks. overvåke bestanden av duppesoleie (hvit blomster) ved å slå ned fire lett synlige pinner i kantene av bestanden, og følge med om bestanden sprer seg utover pinnene.
Vurdering av slått:
I intakt slåttemark (ca.12 daa): kategori (b), middels tung slått I restaureringsområder (ca. 26 daa): kategori (d), restaureringsslått
Kvalvik, M.S. & Carlsen, T.H. Bioforsk Rapport 7 (158) 2012 11
AKTUELLE TILTAK:
Generelle tiltak:
- I intakte slåttemarksområdene bør slått skje etter frøsetting (etter 10. juli) og gresset bakketørkes eller hesjes, før det fjernes fra området. Hele arealet kan slås med tohjulstraktor men evt. ryddesag eller ljå i områder med ulendt terreng.
- Enkelte områder med mye mjødurt, hundekjeks og/eller geitrams bør slås tidlig (før sankthans), og gjerne to ganger i løpet av sommeren. Disse områder slås også med tohjulstraktor og evt. ryddesag eller ljå i områder med ulendt terreng.
- Gjødsling og annen næringstilførsel bør ikke skje.
Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle:
- Det er viktig å slå mjødurt i god tid før blomstring (restaureringsslått). I starten av vekstsesongen vokser mjødurt i rosett. Etter hvert begynner den å strekke seg, og blir da trevlete og uspiselig. Mjødurt spres i hovedsak med røtter, og slått må skje før røttene begynner å lagre opplagsnæring. Å slå rosettene er mest effektivt men mer utfordrende.
Det er lettere å slå når mjødurten begynner å strekke seg (rundt 15-20 cm). Det er anbefalt å slå gjengrodde mjødurtområder minst to ganger i løpet av sesongen. Dette for å redusere restaureringsperioden. I mjødurtfeltene må strøet fjernes fra slåttemarka direkte etter slått for å hindre næringsoppsamling (gjødsling). Restaureringsslått utføres inntil mjødurt og andre næringskrevende planter har gått betydelig tilbake fra slåttemarka, til fordel for tradisjonelle slåttemarksarter.
- Nord for jordkjeller er marka preget av strandrørfelt i mosaikk med lyngvegetasjon i tuer (viset som «restaureringsområde» i Figur 1 og 2 i Vedlegg 1). Dette området kan med fordel også restaureres, og da med samme tiltak som beskrevet for mjødurt.
-
Det kan være aktuelt å beite strandrør- og mjødurtfelt vår og/eller høst slik at man raskere kan få en slåttemark med intaktvegetasjonssammensetting.
-
Et tett mosedekke er en utfordring enkelte steder i slåttemarka, spesielt i sør. Her vil tråkk av beitedyr bidra med mer lys ned på marka og gjøre det mulig for engarter å spire. Samtidig fjernes mye av det uønskede gresset på en enkel måte.-
Hvis beitedyr brukes i restaureringsperioden bør beiting avsluttes før sankthans, og beiting skal ikke erstatte slåtten. Det er i disse tilfeller anbefalt å gjerde inn restaureringsområder slik at beitedyrene ikke beiter i den intakte slåttemarka.Kvalvik, M.S. & Carlsen, T.H. Bioforsk Rapport 7 (158) 2012 12
UTSTYRSBEHOV:
Tohjulstraktor, og evt. ryddesag eller ljå til restaureringsområder og områder med vanskelig terreng.
Evt. gjerdematerial til gjerde rundt restaureringsområder og/eller et mer varig gjerde mot naturbeitemark.
OPPFØLGING:
Skjøtselsplanen skal evalueres innen, x år:
5 år
Behov for registrering av spesifikke artsgrupper:
Tilskudd søkt år: 2011 Søkt til: Restaureringsslått (10 daa) og
investering tohjulstraktor
Tilskudd tildelt år: 2012 Tildelt fra: FM
Skjøtselsavtale parter:
ANSVAR:
Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.
Grunneiere Gisle Ebbesen og Turid Næss utfører tiltak på Emårsøya
Fylkesmannen i Nordland v/Miljøvernavdelinga har ansvar for oppfølging og veiledning i tråd med handlingsplan for slåttemark
Kvalvik, M.S. & Carlsen, T.H. Bioforsk Rapport 7 (158) 2012 13