I innledningen ble det skrevet av ambisjonen med denne oppgaven var å gi ny og anvendbar kunnskap om tverrfaglig samhandling i saker om skolevegring. For å komme fram til kunnskap som spesialpedagoger kan anvende i sitt arbeid har jeg derfor i oppsummeringene av hvert delavsnitt forsøkt å operasjonalisere noen av resultatene i drøftingene, for på den måten å kunne styrke denne tverrfaglige samhandlingen.
Som det er blitt nevnt i oppgaven har spesialpedagogen hos BUP en viktig rolle i den tverrfaglige samhandlingen i skolevegringsaker. Det tverrfaglige teamet kan ofte være profesjonsstyrt av BUPs spesialister, selv om det kom fram av studien at det forventes at skolen tar initiativet i sakene. Det kom fram at spesialpedagoger i BUP kan forholde seg både til skoleperspektivet og til helseperspektivet. Dette kan bety at i en tverrfaglig samhandling mellom skole og PPT har spesialpedagogen, i kraft av sin pedagogiske bakgrunn samt spesialisthelsebakgrunn, autoritet når det gjelder skolevegringssaker. På den måten vil spesialpedagoger være attraktive både i skolen, PPT og i BUP.
Dersom BUP blir mer ekspertrettet, slik det framgår i samhandlingsreformen, vil det bli behov for at flere pedagoger erverver mer kunnskap om de ulike behandlingsformer. Dette kan gjøre pedagogene enda mer attraktive i skolen og andre lignende arenaer.
78
Litteraturliste
Aasen, P., Nortug, B., Ertesvåg, S. K. & Leirvik, B. (2013). Atferdsproblemer. Innføring i pedagogisk analyse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
Askildt, A. & Johnsen, B. H. (2016). «Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling i Norge», i Befring, E. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm
Akademisk.
Befring, E. & Duesund, L. (2016). «Relasjonsvansker. Psykososial problematferd», i Befring, E. & Tangen, R. (red.), Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Bergensavisen (2009, 21.9). Tverrfaglig sikkerhet. Bergensavisen. Hentet fra https://www.ba.no/leder/tverrfaglig-sikkerhet/o/1-41-4595601
Bjørnsrud, H. & Nilsen, S. (red.) (2014). Tidlig innsats. Bedre læring for alle? Oslo:
Cappelen Damm Akademisk.
Breilid, N. & Sørensen, P. M. (2016). «Skole og læringsbetingelser for ungdom i risiko», i Befring, E. & Tangen, R. (red.), Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm
Akademisk.
Bru, E., Idsøe, E. C. & Øverland, K. (2016). «Psykisk helse i skolen», i Bru, E., Idsøe, E. C.
& Øverland, K. (red.), Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Dalen, M. (2013). Intervju som forskningsmetode, en kvalitativ tilnærming. Oslo:
Universitetsforlaget.
Damsgaard, H. L. (2013). Med åpne øyne. Observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
De nasjonale forskningsetiske komiteene (2016, 27.4.). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Hentet fra
https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/
Forebygging.no (2017, 1.6.). Tidlig identifikasjon av skolevegring. Går det an? Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=ijxBJHCo01Q
Foreldre, Bærum (2018, 29.1.). Når barn ikke får hjelp. Budstikka, s. 3.
Forskningsrådet (2008, 17.09.). Fremragende tverrfaglighet gir store gevinster. Hentet fra https://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Fremragende_tverrfaglighet_gir_store_ge vinster/1220788309071
79 Gilje, N. & Grimen, H. (2013). Samfunnsvitenskapens forutsetninger, innføring i
samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget.
Glavin, K. & Erdal, B. (2018). Tverrfaglig samarbeid i praksis til beste for barn og unge i kommune-Norge. Oslo: Kommuneforlaget.
Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget.
Hammersley, M. & Atkinson, P. (2004). Feltmetodikk, grunnlaget for feltarbeid og feltforskning. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Havik, T. (2016). «Skolevegring», i Bru, E., Idsøe, E. C. & Øverland, K. (red.), Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid (St.meld. nr. 47, 2008-2009). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Helsedirektoratet (2017, 17.10). Brukermedvirkning. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/brukermedvirkning Holden, B. & Sållman, J.-I. (2010). Skolenekting. Årsaker, kartlegging og behandling. Oslo:
Kommuneforlaget.
Imsen, G. (2015). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo:
Universitetsforlaget.
Ingul, J. M. & Nordahl, H. M. (2013). Anxiety as a risk factor for school absenteeism: what differentiates anxious school attenders from non-attenders? Annals of General Psychiatry, 12, 1- 9. doi: 10.1186/1744-859X-12-25
Johannessen, E., Kokkersvold, E. & Vedeler, L. (2012). Rådgivning: tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kearney, C. (2001). School refusal behavior in youth. A functional approach to assessment and treatment. Washington D.C.: American Psychological Association.
Kearney, C. (2003). Bridging the Gap Among Professionals Who Address Youths With School Absenteeism: Overview and Suggestions for Consensus. Professional Psychology: Research and Practice, 34 (1), 57-65.
King, N. J. & Bernstein, G. A. (2001). School Refusal in Children and Adolscents: A Review of the Past 10 Years. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 40(2), 197-205.
Kommunetorget (2015). Samhandling. Hentet fra:
www.kommunetorget.no/Snarveier/Samhandling/
80
KS (2016, 26.1). KS Nasjonal Helsekonferanse 2016. Samhandlingsreformen, hvor står vi – hvor går vi? Hentet fra www.youtube.com/watch?v=EAgnWLHqSik
Kunnskapsdepartementet (2017). Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (Meld. St. 21, 2016–2017). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Interviews. Learning the Craft of Qualiative Research Interviewing. Los Angeles: Sage.
Lauvås, K. & Lauvås, P. (2015). Tverrfaglig samarbeid, perspektiv og strategi. Oslo:
Universitetsforlaget.
Lund, I. (2014). Det stille atferdsproblemet, innagerende atferd i barnehage og skole. Bergen:
Fagbokforlaget.
Ness,O. (2016, 26.4.). Samarbeid eller samhandling? Er det noen forskjell? Hentet fra https://www.napha.no/content/14929/Samarbeid-eller-samhandling-Er-det-noen-forskjell
Nilsen, H. F. (2014). «Psykologene», i Slagstad, R. & Messel J. (red.) Profesjonshistorier.
Oslo: Pax forlag.
Nilsen, S. (2014). «Evaluering i opplæringen som grunnlag for tidlig innsats», i H. Bjørnsrud
& S. Nilsen (red.), Tidlig innsats, bedre læring for alle? Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Nordahl, T. (2006). LP-modellen: Kunnskapsheftet. Forståelse av elevenes læring og atferd i skolen. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter.
NOU 2000: 12. Barnevernet i Norge — Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Oslo: Barne- og familiedepartementet.
Opplæringsloven (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
Regjeringen.no (2014, 26.9.2017). Samhandlingsreformen i kortversjon. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helse--og-omsorgstjenester-i-kommunene/samhandlingsreformen-i-kortversjon1/id6
Regjeringen.no (2016, 23.6). Ny fraværsgrense i videregående skole fra i høst. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-fravarsgrense-i-videregaende-skole-fra-i-host/id2505770/
SINTEF (2013, 30.1). Samhandlingsreformen svekker psykisk helsearbeid. Hentet fra:
https://forskning.no/forebyggende-helse-helsepolitikk/2013/01/samhandlingsreformen-svekker-psykisk-helsearbeid
81 Skolevegringsteamet, PPT (2009). Skolevegring. En praktisk og faglig veileder. For
grunnskolen i Oslo og skolens samarbeidspartnere. Oslo: Oslo kommune, Utdanningsetaten.
Skorstad, M. H. (2015, 5.7.). Skolevegring er problemet ingen og alle eier. Aftenposten.
Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/eRvl/Skolevegring-er-problemet-ingen-og-alle-eier
Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2015). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Slagstad, R. (2014). «Profesjonene i norsk samfunnsforskning», i Slagstad, R. & Messel, J.
(red.) Profesjonshistorier. Oslo: Pax forlag.
Solbrekke, T. D. (2014). «Profesjonelt ansvar», i J. H. Stray & L. Wittek (red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Stavanger universitetssykehus (2007). Skolevegring. Veileder i skolevegringsproblematikk for ambulant enhet, Barne- og ungdomspsykiatrisk avd. Råd i kartlegging og behandling.
Stavanger: Stavanger universitetssykehus.
Thambirajah, M. S., Grandison, K. J. & De-Hayes, L. (2008). Understanding school refusal.
A Handbook for Professionals in Education, Health and Social Care. London: Jessica Kingsley Publishers.
Tjora, A. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Utdanningsdirektoratet (2016, 30.3.). Elever som lykkes sosialt klarer seg godt faglig. Hentet fra:
www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/psykososialt-miljo/sosial-kompetanse/laringskultur
Utdanningsdirektoratet (uten dato). Sosial kompetanse. Hentet fra:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/psykososialt-miljo/sosial-kompetanse/
Øverland, K. & Bru, E. (2016). «Angst», i Bru, E., Idsøe, E. C. & Øverland, K. (red.), Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
82
Vedlegg
Intervjuguide
Forskningsspørsmål 1: Hvilken forståelse har du av begrepet skolevegring, og hva tror du kan være grunnen til at det er et økende problem?
Begrepet skolevegring som fenomen
Hvordan vil du/dere definere begrepet skolevegring?
- Kan man forveksle skolevegring med noe annet?
- Hvis skolevegring er et økende problem. Hva kan grunnen til dette være?
Forskningsspørsmål 2: Hva er du opptatt av i den tverrfaglige samhandlingen?
Tverrfaglig samhandling mellom instanser
Begrepet «samhandling» vil her si å løse oppgaver i fellesskap, mens begrepet «samarbeid»
vil være å koordinere oppgaver dere imellom.
- Kan du/dere beskrive hvordan dere samhandler med de andre instansene som er involvert i skolevegringssaker?
- Hva synes du/dere er positivt/negativt i samhandlingen?
- Har du/dere eksempel på en vellykket sak med samhandling om skolevegring? Hva tror du skal til for at tverrfaglig samhandling skal fungere godt?
- Har du/dere et tilsvarende eksempel hvor samhandlingen ikke fungerte godt?
Eventuelt hvorfor?
Bruker og behandling
Begrepet «bruker» vil her være barnet/ungdommen, som viser skolevegring. Eventuelt sammen med foresatte.
Begrepet «behandling» vil her si en samlebetegnelse for det faglige arbeidet som fagpersoner utfører i forhold til brukerne.
- Hvordan blir brukeren en «sak» hos dere, og hvordan starter prosessen der dette blir en sak med tverrfaglig samhandling?
- Hvordan jobber du/dere for å utvikle en felles forståelse for brukerens utfordringer?
- Hvilke behandlingstiltak utformes i den anledning?
- Synes du /dere at du /dere får det til? Hvis nei, hvorfor ikke?
Forskningsspørsmål 3: Hvordan syns du de ulike profesjonene påvirker den tverrfaglige samhandlingen, og hvilken behandling synes du fungerer?
Profesjonsperspektiv
Med profesjon menes her fagfelt.
- Hvordan påvirker de ulike profesjonene den tverrfaglige samhandlingen?
o På hvilke måter synes du/dere at skolen/PPT/BUP utfyller dere positivt i en slik samhandling om skolevegring.
o På hvilke måter synes du/dere at skolen/PPT/BUP har begrensninger i hva de kan bidra med i en slik samhandling om skolevegring.
- På hvilken måte kommer profesjonens ståsted til uttrykk? (kommunikasjon, fagterminologi, egeninteresse)
- Har brukeren noen fordel av at ulike profesjoner er involvert i deres sak? Har du/dere nok kunnskap om hverandres profesjoner?
83
Samtykke
Denne teksten stod i skjemaet «Informasjon og samtykkeerklæring» som jeg fikk alle informantene til å signere:
Takk for at du ønsker å delta i mitt masterprosjekt, ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan tverrfaglig samhandling oppleves mellom ulike instanser som er involvert i saker med elever som viser skolevegring.
Jeg ønsker å få innsikt i dette fra skolen, PPT og BUP sine perspektiver. Spørsmålene i intervjuet vil omhandle skolevegring som fenomen, hvordan samhandling mellom instansene foregår, om bruker og behandling, og om profesjonsperspektivet.
Intensjonen med mitt prosjekt er ikke å påpeke feil og mangler ved en institusjon, men derimot å få innsikt i problemstillingen om samhandling fra ulike ståsteder.
Intervjuet vil bli tatt opp på lydopptaker og etterpå skrevet ned. Datamaterialet vil bli behandlet konfidensielt, og alle opplysninger om deg og din arbeidsplass vil bli
anonymisert i publisert materiale. Deltagelse i undersøkelsen er frivillig, og du kan når som helst trekke deg, uten å oppgi grunn for dette.
Prosjektet skal avsluttes 01.06.2018, og all informasjon vil bli slettet så snart oppgaven er blitt vurdert og godkjent.
Forskningsprosjektet er meldt inn til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).
For å bekrefte din deltagelse på intervjuet er det fint om du fyller ut en samtykkeerklæring.
Hilsen Marianne Eid
84
Tilbakemelding fra Norsk senter for forskningsdata
85
86
Bronfenbrenners modell
Bronfenbrenners modell, slik den er fremstilt i Imsen, 2015, s. 402.