par netter etterpå.
– Har du stått lenge på pillene, trenger du ikke
sove dårlig den første natten etter at du slutter med dem. Det problemet kan først komme tredje til femte natt. Det er vik-tig at sykepleiere er klar over dette når de snakker med pasi-enter som sier «Jeg forsøkte å slutte med zopiklon, men fikk ikke sove». Da må sykepleierne vite litt om farmakologi og hva brå seponering gjør.
Det er altså helt normalt å ikke få sove når man slutter brått med sovemidler. Det er bare abstinenser man må gjen-nom fordi kroppen har vent seg til legemiddelet etter for lang tids bruk.
– 4 prosent opplever en bitter metallsmak i munnen av zopi-klon, står det i Felleskatalogen. Fikk du det?
– Nei, men mange får det. Godt over 4 prosent, er min erfa-ring. Felleskatalogen bryr jeg meg lite om fordi opplysninge-ne der ofte er gamle, fra tiden legemiddelet fikk godkjenning.
DET NIENDE MEST SOLGTE LEGEMIDDEL
Helsedirektoratet anbefaler at vane-dannende sovemidler ikke brukes
mer enn to til fire uker og oppfor-dret i 2014 leger og pasienter til
økt varsomhet i bruken av disse midlene. Mennesker som bru-ker slike midler hver kveld over lang tid, sovner ikke raskere, sover ikke mer og føler seg ikke mer opplagte enn dem som lar være å bruke sovepiller til tross for at de har søvnproblemer. De får derimot en toleranseutvikling og avhengighet med bivirkninger som likner på dem vi kjenner fra ben-zodiazepinene.
Likevel er zopiklon blant de mest omsat-te legemidlene målt i defineromsat-te døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere i Norge. Zopiklon har kapret en ni-ende plass i 2015 bak storselgere som kolesterolsenkni-ende statiner, blodfortynnende acetylsalisylsyre, fluor, paracet-amol og blodtrykkssenkende medisiner, viser tall fra Lege-middelindustrien/Farmastat.
Ingen andre benzodiazepiner eller benzoliknende lege-midler ligger på denne «25 på topp-listen» i Norge.
HYPPIGST BLANT SJÅFØRER
I veikantundersøkelsen fra 2017 var zopiklon det påvirk-ningsstoffet sjåfører oftest testet positivt for. Over 5500 tilfeldige førere på Østlandet av person- og varebiler, mot-orsykler og mopeder var med i undersøkelsen, som ble gjennomført av Seksjon for rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus. THC (cannabis) kom på andreplass
Menn Kvinner
FAKTA
Sovemedisinene Z-hypnotika
Z-hypnotika er benzodiazepinliknende so-vemidler. I Norge har vi to typer på markedet, som er omtrent like i virkning og bivirkninger:
I 2017 ble det solgt nesten 50 millioner definerte døgndoser (DDD) av zopiklon, og drøyt 11 millioner DDD av zolpidem,
inkludert bruk på institusjoner, viser tall fra LMI/Farmastat.
FIGUR 1– 4: Store kjønnsforskjeller i bruk av sovemidler.
Andel brukere per 1000 innbyggere som har fått utlevert minst én resept. Tallene omfatter ikke sykehjem og sykehus.
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
2012: 0-67 år 2012: 68-90 år 2016: 0-67 år 2016: 68-90 år
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
2012: 0-67 år 2012: 68-90 år 2016: 0-67 år 2016: 68-90 år
2012: 68–90 år 2012: 0–67 år
zopiklon zolpidem zopiklon zolpidem
#angst- og sovemedisiner | Hva du må vite
Zopiklon, med markedsnavnene Imovane, Zopiklone og Zopiklon.
Zolpidem, med markedsnavnene Stilnoct og Zolpidem.
og benzodiazepiner på tredje, etterfulgt av kodein, amfeta-min/metamfetamin, kokain og til slutt alkohol.
Bruken av sovemidlene z-hypnotika er over elleve gan-ger så høy som benzodiazepiner brukt som sovemiddel, til tross for at midlene er nokså like, både i virkning og bivirk-ninger.
I 2016 ble det solgt 33,4 definerte døgndoser per 1000 innbyggere per dag av z-hypnotika, mens tilsvarende tall for benzodiazepiner (brukt som sovemedisiner) var 2,9, viser tall fra Grossistbasert legemiddelstatistikk fra Folke-helseinstituttet. De tallene inkluderer bruk på institusjo-ner.Zopiklon selger nesten fem ganger mer enn zolpidem (se faktaboks).
– Hva er årsaken til det, når midlene er så like?
– De kom omtrent samtidig på markedet, men zopiklon ble markedsført mye kraftigere, hevder Bramness.
LIKE MYE DAGEN DERPÅ-EFFEKTER SOM BENZO – Hva er det egentlig med dette legemiddelet som gjør at det selger så godt at vi bruker dobbelt så mye sovemidler nå som for 20 år siden?
– Folk opplever god effekt. Det gir god søvn. Og fremdeles oppfattes legemiddelet som at det gir mindre dagen derpå-effekter. Men man må betale med renter. Prisen er hukom-melsestap og dårlig søvn etterpå, sier Bramness.
Tidligere trodde man at den korte halveringstiden ga z-hypnotika mindre residual-effekter (dagen derpå-effekter som reduserer funksjonsnivået på dagtid og kan gi økt ri-siko for fall og brudd, spesielt hos eldre) enn benzodiazepi-ner. Det skrev også Jørgen Bramness så sent som i 2006 i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.
– Men det har blitt tilbakebevist. Nå vil jeg si at mengden dagen derpå-effekter er lik mellom benzodiazepiner og z-hypnotika. Til tross for at mengden er mindre i blodet, va-rer effekten av z-hypnotikaene lenger enn man skulle tro.
SOVEMIDLER SKAL IKKE I MULTIDOSE
Det er vanskelig å se ut fra Reseptregisterets tall hvor mange som står lenger enn to til fire uker på z-hypnotika. Av alle de 90 000 som startet på en behandling med z-hypnotika i 2009, fikk 10 prosent utlevert z-hypnotika minst én gang i løpet av
en fireårsperiode og fikk mer enn 100 definerte døgndoser i løpet av det siste året.
– Er det noen grunn til å stå månedsvis og år på et middel hvor virkningen avtar etter bare to uker?
– Nei, derfor skal heller ikke sovemidler pakkes i multi-dose. Men hvis du er en til to dager på og et par dager av, trenger ikke bruken være så farlig. Tallene fra Reseptregis-teret viser ikke om personene som får utlevert flere resep-ter over flere år, tar slike pauser, så vi vet ikke sikkert hvor mange som egentlig står på en uheldig langtidsbruk, sier Bramness.
Han er ikke så bekymret over den høye bruken av zopiklon i Norge, siden vi ligger midt på treet i nordisk sammenheng. I 2012 hadde Danmark lavest bruk, mens Island hadde høyest, viser tall fra Nordisk medisinalstatistikkomité.
– Jeg er mer opptatt av at vi må få en riktig bruk.
– Har du tatt zopiklon etter USA-turen?
– Ja, når jeg har vært korridorpasient på sykehus. Det er en fornuftig bruk som jeg gjerne skriver ut z-hypnotika for. Er det et akutt søvnproblem og man er beredt til å betale for en god natts søvn, er zopiklon eller zolpidem en god løsning.
«Sykepleierne må vite litt om farmakologi og hva brå seponering gjør.»
JØRGEN G. BRAMNESS
Kilde: Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250
0 50 100 150 200 250 2016: 0–67 år
zopiklon zolpidem
2016: 68–90 år
zopiklon zolpidem
40 #angst- og sovemedisiner | Hva du må vite
I august 2014 fekk eg påvist vondarta fø-flekkreft. Tretti prosent av øyret mitt, samt ein lymfeknute, blei operert vekk. På grunn av ein glepp blei det ikkje fortalt meg at eg hadde kreft før eg skulle skrivast inn på sjukehuset.
Eg fekk derfor eit enormt sjokk då eg heilt åleine kom til sjukehuset og fekk denne vonde beskjeden for-midla på ein brå og lite medfølande måte.
Den angsten som kom over meg då,
er det verste eg har kjend i heile mitt liv; det er ikkje mogleg å sette seg inn i korleis dødsangst kjennest utan å ha vore der. I tillegg var eg åleine på sjukehuset i fleire timar før
man-nen min kom, og ingen kunne gi meg svar på kva som skulle skje eller informere meg
meir om kva som feila meg.
I dagane og vekene etter operasjonen måtte eg ta fleire testar og vente på svar på om det var spreiing eller ikkje. Eg had-de så mykje angst at eg ikkje greidhad-de å fun-gere skikkeleg, men samtidig skulle eg jo vere