Skolens
felles
forståelse
og
satsinger
på
tilpasset
opplæring

Ved Fjordane skole sier Eva at:

vi har ein rektor som er veldig oppdatert og veldig…kan mykje om det og, men ho holder og på med master og har det i utdanninga si og. Så ho har tatt det opp og snakka med alle lærarane på sånn fellesmøte, kva det inneber og prøve å bevisstgjere folk på det da. Men det er liksom ikkje lagt noko sånn plan eller sagt noko om at sånn og sånn skal de gjere. Det er vel såpass vidt begrep at…

det trur eg ikkje ho tenke.

Når jeg spør om kollegiet har en felles forståelse sier Eva:

Ikkje anna enn det vi har sett på i forhold til kjennetegn på måloppnåing.

Ellers så har vi ikkje snakka mykje om det, meir enn det vi alltid har gjort kan du seie. Men det er jo sånn heile veien at når du jobbar i skulen selvfølgelig, så lurer ein alltid på korleis ein kan tilrettelegge og finne folk der dei er, og få tid til å kartlegge dei nok og ja få det beste ut av alle. Men eg føle det er ikkje annleis no etter det blei snakk om tilpassa opplæring enn…det har ikkje

forandra så mykje. Så eg veit ikkje heilt kva folk flest legg i altså, det… eg trur mange er litt usikre når du seie liksom ”driv du med tilpassa opplæring” ja kva legge du egentlig i det.

Jeg spør om hun tror det hadde blitt bedre dersom alle hadde hatt en felles forståelse:

Me hadde jo ein fellessamling der rektor gjekk inn og sa kva det omhandla. Så eg trur dei fleste veit kva det går ut på, men det er likevel vanskelig å definere heilt konkret. Men det er jo noko du gjer uansett, om ein er ein oppegåande lærar. Ein må jo i allefall få avklart at det ikkje gjeld spesialundervisning. Eg

trur dei fleste som reflektera over si eiga undervisning gjer mykje av det som tilpassa opplæring er. Du ser elevane frå dag til dag og er dei vekke eller sjuke, så legg du til rette for at dei skal få det dei har mista, og få tatt prøven når det passar. Ein tar jo hensyn heile veien, organisera og laga opplegg for den som du føle at no treng den litt ekstra, og kanskje kan me gjere noko lurt der.

Ved Skogen skole sier Line angående om skolen har en felles forståelse:

Nei det veit eg egentleg ikkje, me har jo snakka om det på fellesmøte, og me har ein sånn rammeplan som skulen har laga, og der står det jo selvfølgeleg nevnt at me skal vere klar over det. Men felles forståing… eg veit ikkje heilt kva eg skal svara egentleg, for me har ikkje snakka så mykje om det i

fellesskap. Eg veit me har hatt det oppe på ungdomsskulemøte der me er samla 8-10 klasse, og der har me jo fokus på korleis me på ein måte skal best mulig tilretteleggje, men det er meir generelt ikkje berre engelskfaget. Så eg vil no tru at me på ungdomsskulen i allefall er klar over dette med tilpassa opplæring og at det er både dei flinke og dei svake.

Når jeg spør Line om hun hadde synes det hadde vært bedre om kollegiet hadde hatt en felles forståelse sier hun:

Ja det er jo alltid bedre når det blir satt fokus på eit slikt tema. Men det er alltid dette med tid. Kvar gong det kjem opp, byrja alle å klage over kor lite tid dei har. Sånn at det samarbeidet me har, er lite på fag, derfor lite med

samarbeid på det med tilpassa opplæring, det blir meir opp til kvar enkelt.

Randi sier:

Det står på utviklingsplanen vår, og me har faktisk jobba ganske masse med tilpassa opplæring. Me har hatt masse langøkter, i fjor i vertfall. Da tok me opp tema kva legg me i omgrepet tilpassa opplæring. Der alle fekk seie kva dei meinte. Me jobba fyrst i kollokvier gruppe deretter la me det fram i plenum.

Også har me hatt mykje om lærestilanalyse, dei auditive, kinetiske og alt det der. Og me har sjølv testa oss, alle lærarane. Me fann jo då ut at me legg opp undervisningen vår slik me ynskjer å få den sjølv. Det me skulle vere obs på då i etterkant var at me skulle i løpet av ein klassetime nå dei som lyttar, dei som skriv og dei som må faktisk gjera noko og dei som gjere gjennom å hoppe og spretta litt.

Me har og ein perm med måtar å jobbe med nytt lærestoff på, spiralnotat og to – kolonne skjema, tenkekart og tegnekart og masse sånt. Og den er lagt opp til at dei i fyrste klassen skal læra den eine delen også i andre, tredje og fjerde skal dei læra den delen osv. Og i ungdomsskulen skal dei variere å bruke dei forskjellige. På denne måten lære me dei studieteknikk.

Me har jobba grundig i saman om begrepet, også jobba me isolert med det kvar og ein lærar. Men me ivrar etter å få ein fagseksjon i engelsk. Fordi me har lyst til å dele erfaringane me har satt oss. Selvfølgelig kan ein gjere det uansett. Men erfaringen tilseier at det blir ikkje gjort med mindre det er satt av tid til det.

Rektor ved Fjordane skole har holdt på med en videreutdanning der hun blant annet har hatt om begrepet tilpasset opplæring. Så hun har informert sine ansatte om hva det dreier seg om men de har ikke kommet med noe konkret, annet enn at det skal gjelde alle elevene og ikke bare de svake. Videre sier Eva at hun føler at lærerne utfører tilpasset opplæring til daglig, men kanskje ikke er helt klar over at de gjør det.

Det ligger naturlig for en oppegående lærer sier hun, å tilrettelegge for enhver elev.

Når det gjelder fellesforståelsen ved Fjordane skole sier Eva at de har snakket rundt begrepet om hva det omhandler, men hun synes det er vanskelig å kunne si noe konkret rundt begrepet, men det skinner igjennom hele tiden at hun synes en kommer langt med sunn fornuft, der en ikke nødvendigvis henger seg så mye opp i selve begrepsdefinisjonen. Hun sier også at det er vanskelig å si noe konkret siden det er et såpass vidt begrep.

Ved Skogen skole sier Line at de har snakket rundt begrepet på fellesmøter, men en felles forståelse har de ikke. Line sier likevel at de har tilretteleggingsmøter på ungdomsskoletrinnet, som har vært til stor hjelp for å forstå at tilpasset opplæring gjelder de sterke elevene like mye som de gjelder de svake. Line sier at hun hadde syntes det hadde vært mye bedre om skolen, eller lærerkollegiet hadde hatt en felles forståelse rundt begrepet, men at det er knapphet på tid som spiller inn. De har ikke tid til å diskutere rundt fag i hele tatt. De gangene de møtes til samarbeid er det rundt helt andre ting.

Randi kan fortelle at Bukta skole har jobbet mye med tilpasset opplæring. De har hatt flere arbeidsøkter der de har jobbet i kollokvier og synset rundt begrepet der alle kunne komme med sine meninger om hva begrepet omhandler. Deretter jobbet de samlet i plenum med det de hadde kommet fram til i kollokviene. I tillegg har de jobbet med lærestilanalyse, men her har lærerne kun testet seg selv, de har ikke begynt å teste elevene enda. Etter denne testingen ble lærerne klar over at de la opp

undervisningen sin etter hvordan de selv ville ha undervisningen, og dette fant de ut ikke kunne gagne så mange av elevene. Så de fant ut at de burde prøve å variere undervisningen sin slik at de kunne treffe flere elever. I tillegg har de lært elevene sine ulike studieteknikker gjennom alle de første årene på barneskolen, slik at de på ungdomsskolen kan ta i bruk de ulike og finne ut hvilken som passer de best. Randi sier at hun kunne tenke seg at det ble satt av mer tid på skolen til samarbeid og kanskje få til en fagseksjon i engelsk, på denne måten kan de dele sine erfaringer, og lære av hverandre.

Vi kan se at to første skolene ikke har en felles forståelse rundt begrepet, og at de synes begrepet er litt diffust og vanskelig. Dette kom også frem under Bachmann &

Haugs (2006) forskning; at det er enighet rundt begrepet på generelt plan, men når det kommer til praktiseringen så øker usikkerheten og forståelsen varierer. Disse ulike forståelsene kan ha vært med på å skape forskjellige betingelser for tilpasset

opplæring. I motsetning til Bukta skole som har jobbet mye rundt begrepet og prøvd ulike strategier for å oppnå tilpasset opplæring. Det er vel ingen tvil her at skolene bør sette av tid til å jobbe med ulike måter en kan oppnå tilpasset opplæring på innenfor de ulike fagseksjonene, og at dette vil føre til at lærerne er mer bevisste og sikre på at de faktisk gjør det læreplanen krever av dem. Alle de tre skolene kunne tenke seg mer samarbeid i fagseksjonen, eller rett og slett lage en fagseksjon der lærerne kunne utveksle erfaringer og komme med nye ideer.