SKJØTSELSPLAN

Kontakt med grunneier/bruker (ev /informant). Før opp tidsperioder, ev datoer.

Jeg har hatt jevnlig kontakt fra mai 2015 tom desember 2015 med John Kvisli som var verge for tidligere grunneier Anna Kvisli.

Etter Anna Kvisli sin død i november 2015 har jeg hatt kontakt med oppsatte arving til Kvisli som også er John Kvisli. Videre har jeg hatt kontakt med Olav Magne Kvisli som er nevø til Anna og som har slått engene i 20 år etter opphør av drift på eiendommen.

Landbruksrådgiver Hans Magnus Sætra i Tvedestrand og

Vegårshei kommuner har også vært trukket med i arbeidet og har deltatt på befaring bl.a.

Type kontakt (befaring, tlf, e-post med mer)

Telefonkontakt, e-postveksling, to befaringer i felt sammen.

MÅL:

MÅL

Hovedmål for det kulturavhengige biomangfoldet på Kvisli:

Det er et hovedmål at arealet med kulturavhengig, verdifullt biomangfold på Kvisli skal holdes i hevd og at tilstanden til arealene totalt sett skal bedres. Konkret innebærer dette at lokalitet og småbiotoper preget av forfall skal restaureres. Videre er det et mål å ivareta variasjonen av engtyper fra fattige til rikere og fra tørre til våte. Det er videre et mål at det utvikles robuste populasjoner av semi-naturlige arter.

Konkrete delmål:

 Enkelte engplanter, spesielt konkuransesvake, mindre urter, forekommer nå noe klumpvis fordelt pga svakere hevd de seinere årene. Det er et mål at arealene med urterike engarter skal få jevnere og større arealutbredelse, dvs jevnt over øke sine populasjoner.

 Mye av det verdifulle biomangfoldet finnes i kantsoner og restområder. Det er derfor viktig med jevnlig rydding og bevisst skjøtsel av disse inn mot og innenfor avsatte lokalitet.

 Ved rydding i kansoner er det viktig å sette igjen et representativt utvalg av ulike lauvtreslag, med spesielt fokus på edelauvtrær og fruktbærende trær som til eksempel; eik, hassel, ask, alm rogn, selje, einer. Gran og furu bør fjernes.

 Holde varme, sandholdige veikanter og rydningsrøyser/støttemurer innen lokaliteten fri for gjengroing, da disse er viktige for en rekke artsgrupper som innsekter, lav, mose, amfibier, fugl mm. Gjengroing fører til skygge og økt fuktighet og endrer dermed i mikroklima i disse varmemagasinene.

Ev. spesifikke mål for delområde(r): Områder med mye oppmagasinert daugras kan med fordel svis/brennes, eks ved A ,C og de fattigste moserike delene av D. Dette fører generelt til en revitalisering av enga.

Svartelista arter: Det meste som er registrert av problemarter-/svartelista arter på Kvisli anses ikke å ha spesielt høy risiko. En bør imidlertid forsøke å begrense spredningen av syrin i kantsoner og på åkerholmer.

AKTUELLE TILTAK:

Generelle tiltak innen lokalitetene:

Det anbefales at slått utføres med skjærende redskap som slåmaskin, kantklipper med trekantblad, eller ljå. Det frarådes å benytte grasklipper til slåtteskjøtsel.

Det skal ikke gjødsles med tilført husdyr- eller kunstgjødsel innen lokaliteten. Det må ikke kjøres med tunge kjøretøy som kan skade og pakke jordsmonnet ytterligere. Dette er meget viktig. Kun liten lett traktor bør benyttes på de flateste og tørreste arealene. Ellers er tohjulsslåmaskin å foretrekke, og spesielt på de fuktigere våte delene av engene. Det bør ikke tilføres jord/masse utenifra som kan bringe inn offensive

problemarter inn i lokaliteten. Hugst og uttak av trær bør fortrinnsvis skje utenom vekstsesongen og på tela mark.

Aktuelle restaureringstiltak:

 For å få bukt med daugras ved A og C, og ev andre steder anbefales enten:

a) Svi daugras på seinvinteren/våren om været tillater det og det ikke utgjør noen risiko.

b) Utføre restaureringsslått som fjerner daugraslaget, eks ved bruk av kantklipper, og deretter rake og fjerne alt gras og daugras.

 Manuelt fjerne/ tynne i forvilla syrinkratt ved B

 Jevnlig rydde kanter med framvekst av lauv, og spare eik, hassel, selje, ask, ev alm og lind om finnes, samt fruktbærende trær som rogn og frukttrær.

 Restaurere og forsterke gammel låvebrumur. Tiltaket bør gjøres i samrå med kulturvernavdelingen hos Fylkeskommunen.

 Tilpasse og pent oppgradere gammel vei mellom nye eldhuset og låven, slik at en kan komme fram med liten traktor til skogs- og innmarksarealene innforbi.

Tiltaket bør gjøres i samrå med kulturvernavdelingen hos Fylkeskommunen.

 Tilpasse avkjøring ved garasje mot Kolbonnåker slik at en kan få slått arealet med lett/liten traktor med slåmaskin. Tiltaket bør gjøres i samrå med kulturvern-avdelingen hos Fylkeskommunen.

Aktuelle årlige skjøtselstiltak:

 Fortsette med sein, tradisjonell slått, etter at de fleste plantene har blomstret og satt frø. Slåtten bør gjennomføres mellom midten av juli til midten av august. De tørreste engene slås først (blomstrer først) og de våtere og fuktigere kan slås noe seinere. Graset skal tørke på bakken noen dager før det rakes sammen og kjøres vekk.

 Området må gjerne etterbeites på høsten for å hindre at ettervekst grønngjødsler enga etterfølgende år. Alternativt kan det gjennomføres håslått.

Prioritering (år)

Tillegg: Under de to befaringene ble også resterende innmarksarealer på Kvili registrert. Det vil være positivt om resterende jorder/ tidligere gammelenger med tilgrensende skog/hagemark fikk gjenopptatt beite og skjøtsel. I dag preges disse av et visst forfall med tett mosedekke og ellers mye fattig finnskjegg/blåtoppvegetasjon. Rydding/tynning i jordekanter og på åkerholmer vil øke lystilgangen og innstrålingen. Inmarksarealene kan eksempelvis deles inn i ulike skift, og der en legger til rette for etter- eller høstbeite på avgrensa slåttemarkslokalitet.

Kilder

Aas, K., og Eide, L.-K., 2008: Skjøtselsplan for skjøtsel av kulturlandskapet på Kvisli, gnr 22 bnr 1 i Vegårshei kommune. Prosjektoppgaveved Universitetet i Stavanger.

Bjørnstad, J.,R, 2003. Kartlegging av viktige naturtyper i Vegårshei kommune.

Eriksen, J., E., og Puschmann, O., 1994. Verdifulle kulturlandskap i Aust-Agder. Telemarkforskning. Bø.

Arbeidsrapport 4/94.

Halvorsen, R., Bendiksen, E., Bratli, H., Bryn, A., Jordal, J.B., Svalheim, E.J., Vandvik, V., Velle, L.G., & Øien, D.-I.

2015. Beskrivelser av utvalgte enheter for kartlegging i målestokk 1:5000 etter NiN versjon 2.0 og artslister som viser diagnostiske arters fordeling langs viktige lokale komplekse miljøvariabler. – Natur i Norge, Kartleggingsveileder (versjon 2.0.3), Del C4: 1–00 (Artsdatabanken, Trondheim; http://www.artsdatabanken.no.)

UTSTYRSBEHOV:

OPPFØLGING:

Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 5år:

Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Insekter og beitemarkssopp.

Tilskudd søkt år: Søkt til:

Tilskudd tildelt år: Tildelt fra:

Skjøtselsavtale parter:

Grunneier og Fylkesmannen

ANSVAR:

Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.

Grunneier i samarbeid med Fylkesmannen

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.

Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi.

Gjennom forskning og kunnskapsproduksjon skal instituttet bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

NIBIO er eid av Landbruks- og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale enheter og et avdelingskontor i Oslo.

Forsidefoto: Ellen Svalheim, 2015