Beskrivelse: Skjøtselsområdet omfatter vekslinger mellom små platåer og stedvis bratte, nord-vendte skråninger. Lokaliteten består av relativt fattig furu(-gran)skog (lågurtfuruskog), stedvis lågurtgranskog, oppbrutt av rikere sig og flater med kalkbarskog. Lia består av ganske åpen, sterkt uthogd skog med noe oppslag av ung bjørk og gran, samt litt furu. Enkelte store furutrær står igjen.
Figur 26. Skjøtselsområde 6. Tverrgående, sesongfuktig søkk med marisko-forekomst. Lia har stedvis et veldig åpent preg etter hogst og tilnærmet ingen foryngelse av furu (foto: TE Brandrud).
Midt i lia er det et rikt, tverrgående søkk med en marisko-forekomst. Her er det frisk til sesong-fuktig kalkgran-furuskog med liljekonvalldominans. Partier av søkket er nå helt åpent (med dår-lig/ingen foryngelse), med enkelte gran, furu, bjørk og osp i kantene. Enkelte andre partier har tett granforyngelse. Her vokser kalkarter og lågurter som rødflangre, blåveis, kalktelg, vårerte-knapp, teiebær, fingerstarr, hengeaks, skogvikke og gulflatbelg.
Den største marisko-forekomsten (to delforekomster) er i nedkant av dette tverrsøkket, i typisk sesongfuktig kalkfuruskog (omkranset av fattig lågurtfuruskog).
Det er også en markert flate lengre opp, med to kilder, og med fragmenter av rikmyr omkring kildene. Særlig den østre kilde/rikmyrforekomsten er rik, med bl.a. myrstjernemose, tuffmose, rødmakkmose, breiull, hårstarr, gulstarr, kornstarr, slirestarr, slåttestarr, tvebostarr, myrsauløk, skogmarihånd, dessuten marisko i kalkskogskant.
To gamle veispor forekommer, med mye sesongfuktig kalkvegetasjon i veiene (med rødflangre osv.). I den østre traktorvegen ble det i 2009 registrert en liten forekomst av marisko (ikke gjen-funnet 2017, men ikke ettersøkt nøye). Helt nederst i lia er det også flekker med rik sesongfuktig kalkgran/furuskog, samt flere kilder, særlig velutviklet øst for traktorveien med mye stortveblad (rett utenfor skjøtselsområdet; på grensen til reservatet). Det er svakt kildepreg også i vest, og her er det også en marisko-forekomst (ikke tidligere kjent), omtrent rett under de ovenstående marisko-forekomstene i lia.
Helt nederst er det mer eller mindre rik gran-bjørkesumpskog. Denne har vært grøftet, men pga.
de mange kildehorisontene er det fortsatt mer eller mindre intakt sumpskog her (den mest intakte i reservatet), med dominans av kravfulle høgstaude/sumpskogsarter som mjødurt og skogsvin-erot. Den fremmede arten honningknoppurt opptrer så vidt innenfor reservatet, langs fylling på
traktovei gjennom sumpskogen. I overgang mot sumpskog er det også observert myske (rett utenfor reservatet, i vest). Helt nederst er det en bekk som går i en liten sprekkesone i kalkstei-nen. Det er trolig kalkkrevende mosesamfunn på bergflater langs bekken (ikke nærmere under-søkt).
Naturtyper: frisk kalkgranskog, lågurtfuruskog, lågurtgranskog, blåbærgranskog, fragmenter av rikmyr og rikkilde.
Spesielt biomangfold/rødlistearter: Lokaliteten huser den fjerde største forekomsten av marisko innenfor verneområdet, med ca. 135 marisko-planter registrert i 2017, fordelt på fire forekomster (hvorav én ikke kjent fra tidligere). Alle forekomstene står i friskfuktig til sesongfuktig kalk-gran(furu)skog. I 2009 ble det funnet 120 planter her, mot hhv. 130 og 180 planter i 1983 og 1993.
Kalkskogen er ellers karakterisert generelt av et stort innslag av kalkkrevende orkidéer, særlig i friskfuktige drag og platåer, med mye rødflangre, skogmarihånd og stortveblad. Rikkilde og rik-myrfragmenter har innslag av kalkkrevende arter som breiull, hårstarr og gulstarr/nebbstarr. Det er ikke foretatt soppregistreringer her, og pga. mye ung skog antas potensialet å være relativt lite, men rike, sesongfuktige partier og rikmyr bør kunne huse anslagsvis 5-10 rødlistede kalk-sopper.
Referansetilstand/skoghistorie/tilgroing: Kalkskogen har etter alt å dømme en tidligere historie som relativt åpen beiteskog. I nyere tid har det vært drevet en omfattende åpen hogst (anslagsvis 30 år siden), med kun gjensetting av enkelte frøtrær. Gadd og læger er nesten fraværende.
Foryngelsen er spredt med en del åpninger (svært lite furuforyngelse pga. elgbeite), men enkelte tette granholt forekommer, bl.a. i tilknytning til rike platå/tverrsøkk og sesongfuktige partier.
Figur 27. Skjøtselsområde 6. Kalkrik kilde/kildemyr med kalkpreg. I bakkant en marisko-fore-komst (foto: TE Brandrud).
Marisko-forekomstene har i grove trekk vært nokså stabile siden 1980-tallet (bortsett fra en topp på 1990-tallet). Plantene ser ut til å ha tålt den omfattende hogsten bra, med en påfølgende åpen foryngelsesfase (men det er usikkert hvor store forekomstene var før hogsten, som trolig fant sted på 1980-tallet).
Forventet utvikling uten skjøtsel: Bestandet har hatt en lang og relativt åpen foryngelsesfase etter hogst, og en må forvente at skogen gradvis vil fortette seg betydelig, særlig i tilknytning til stedvis tette granholt som nå kommer opp. Dette kan bl.a. føre til en tilbakegang av marisko.
Tørre partier vil fortsatt kunne ha en åpen struktur i lang tid framover pga. liten furuforyngelse.
Bevaringsmål:
Frisk kalkgranskog og sesongfuktig kalkfuru(gran)skog: Dagens relativt åpne preg i kalkskogen opprettholdes ved (kraftig) tynning i granholt og partier med lauvoppslag. Gjelder også kantsoner mot åpen kilde/rikmyrvegetasjon. Busksjikt bør ikke dekke > 25-30% av marka. De to gamle driftsveiene ryddes for krattoppslag. Beite bør (re)etableres.
Bevaringsmål marisko: Det antas at marisko-forekomstene vil kunne gå tilbake ved fortetting ettersom ungskogen vokser til og lukker seg. Marisko-forekomstene bør gjennom skjøtsel opp-rettholdes på dagens nivå og helst økes noe (bestandsmål 150 planter). Bestandet bør opprett-holdes med dagens åpne tre/busksjikt. Tett og økende forekomst av einstape på forekomst ved kilde/rikmyr bekjempes (Cypripedium 4; se Tabell 2).
Skjøtselsbehov: Skjøtselsbehovet her vurderes som moderat. Ungskogen har en bemerkelses-verdig åpen struktur fordi foryngelse av furu (og trolig også lauvoppslag) har vært holdt nede av elgbeite. Imidlertid er det flere tette granholt ved rike, friskfuktige flater/drag med kalkgranskog som har behov for en kraftig tynning. Disse bør tynnes kraftig dels pga. lysbehovet for en del kalkplanter, men også som tiltak for å kompensere («balansere») den svært dårlige furuforyng-elsen (pga. elgbeite). Også stedvis lauvoppslag bør tynnes. Behovet for tynning/rydding gjelder særlig en tverrgående flate/søkk midt i lia som skråner svakt nedover i vest.
Videre er det behov for rydding av krattoppslag i de to gamle driftsveiene som i store deler huser en rik kalkskogsvegetasjon (og som nå er ganske gjengrodd). I det gamle veisporet som går rett opp lia, er det stedvis tørre, kalkrike partier med en del rødflangre i kalkgrus. Her er det også et visst potensial for marisko/flueblom. En marisko-forekomst ved kilde er i ferd med å gro igjen av storvokst og trolig økende einstapeforekomst. Denne bør lukes, plantene dras opp med hansker eller kappes med kniv hvert år gjennom minst en femårsperiode. I det store veisporet driftsvei) er det helt nederst flere forekomster av fremmedarten honningknoppurt.
Forslag til behandling/skjøtsel:
- Tynning i tett oppslag av gran/lauv. Tette holt med oppslag av gran bør tynnes kraftig, slik at tresjiktet ikke dekker mer enn ca. 25-30% av bakken. Tette holt med lauvoppslag bør tynnes tilsvarende. Der det er busksjikt med einer, rogn, mv., bør ikke dette sjiktet heller dekke mer enn ca. 25%. Skjøtselsbehovet gjelder særlig frodig, frisk, sesongfuktig kalkskog med liljekonvall- eller grasdominans, i forsenkninger eller partier med rike fukt-sig. Fattigere, lyngdominerte partier har mindre akutt behov for skjøtsel.
- Luking av einstape omkring marisko-forekomst (Cypripedium 4). Einstape fjernes om-kring marisko-forekomst ved at plantene dras opp eller kuttes med kniv. Behandling gjen-tas og resultat evalueres etter 5 år.
- Etablering av beite. Gjerne med både sau og storfé (ungdyr) som utfyller hverandre i beiteeffekter.
Prioritet: 2. prioritet for skjøtsel. Bestandet, inkludert marisko-forekomster, er i dag i en relativt åpen foryngelsesfase, men vil fortettes gradvis når skogen vokser til. Derfor viktig med skjøtsel, men ikke akutt behov.