merkostna-dene til tospråklighet i forvaltningsområdet for sa-misk språk.
F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at det er lagt inn merknader i kommuneproposisjonen for 2015 om at nynorsken ikkje må bli skadelidande av kommunereformen. F l e i r t a l e t viser også til at LNK har fått tilskot frå departementet. F l e i r t a l e t understrekar viktigheten av dette, og ber regjeringen også vurdere som eit tiltak for å styrke nynorsken å likestille ungdomsskule og barneskule med tanke på retten til opplæring på eige språk og komme tilbake til Stortinget på eigna måte om det.
skjønnstilde-ling gitt av departementet. Retningslinjene publise-res årlig på departementets hjemmesider etter fram-leggelsen av statsbudsjettet.
Basisrammen settes til 1 291 mill. kroner for kommunene og 379 mill. kroner for fylkeskommune-ne i 2015. Dette er en nomifylkeskommune-nell videreføring av basis-rammen til kommunene. Basisbasis-rammen til fylkes-kommunene er redusert med 9 mill. kroner i forhold til i 2015. Reduksjonen i basisrammen til fylkeskom-munene skyldes at Oppland fylkeskommune får re-dusert skjønnsrammen med 9 mill. kroner i 2016. Se nærmere omtale i proposisjonen. Beløpet Oppland fylkeskommune trekkes motregnes med en tilsvaren-de økning i innbyggertilskudtilsvaren-det, som fortilsvaren-deles på alle fylkeskommuner.
Kompensasjon for endringer i inntektssystemet I forbindelse med endringene i inntektssystemet i 2011, ble det fordelt 400 mill. kroner til kommuner som tapte mer enn 100 kroner per innbygger på sum-men av endringene. Fordelingen vil ligge fast med samme kronebeløp inntil neste revisjon av kostnads-nøkkelen.
Tilbakeholdte skjønnsmidler
Storsamfunnet skal stille opp når lokalsamfunn rammes av naturskade eller andre ekstraordinære hendelser. Samtidig har kommunene og fylkeskom-munene et eget ansvar for å håndtere uforutsette ut-gifter.
Departementet holder hvert år igjen en reserve-pott innenfor skjønnsrammen som blant annet går til kommuner og fylkeskommuner som får store og ut-forutsette utgifter i løpet av budsjettåret. Midlene går hovedsakelig til kompensasjon for skader på kom-munal og fylkeskomkom-munal infrastruktur etter flom, ras og annen naturskade, men kan også kompensere for utgifter grunnet andre ekstraordinære hendelser.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan tildele skjønnsmidler til kommuner som har hatt utgifter til naturskade eller andre ekstraordinære hen-delser for håndtering av den akutte krisesituasjonen og/eller til reparasjoner av kommunal infrastruktur til opprinnelig standard, i tilfeller der utgiftene i sum overstiger 250 kroner per innbygger.
Når det gjelder fylkeskommunene vil departe-mentet vurdere behovet for skjønnsmidler etter na-turskade eller andre ekstraordinære hendelser i hvert enkelt tilfelle.
Kommuner som er rammet av naturskade som medfører utgifter av ekstraordinær størrelse kan søke om skjønnsmidler gjennom fylkesmannen. Fylkes-kommuner kan søke departementet direkte.
Reservepotten for kommunene i 2016 er uendret på 125 mill. kroner og reservepotten for fylkeskom-munene er uendret på 100 mill. kroner.
Prosjektskjønn
Innenfor skjønnsrammen til kommunene settes det av tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter som fordeles av departementet. Målgruppen for til-skuddet er kommunesektoren, men prosjekter i regi av departementet og/eller KS finansieres også via prosjektskjønnet.
Prosjektskjønnet foreslås satt til 112 mill. kroner i 2016. Dette er en nedgang på 94 mill. kroner fra 2015. Nedgangen skyldes først og fremst mindre be-hov innenfor store prosjekter som har blitt finansiert via prosjektskjønnet.
I tilknytning til oppretting av et valgdirektorat kan det i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 bli vurdert å overføre midler til kap. 578 post 1.
I forbindelse med kommunereformen er det satt av 100 000 kroner per kommune til informasjon og folkehøringer i kommunene. For 2016 er samlet be-hov anslått til 21,4 mill. kroner. Det settes også av 4 mill. kroner som etter søknad kan gis i tilskudd til KS for deres rolle i de regionale prosessene. Innenfor prosjektskjønnsmidlene er det også rom for andre til-skudd knyttet til kommunereformen. Blant annet er det satt av 1 mill. kroner som etter søknad kan gis i støtte til Fylkesmannen i Oppland til et prosjekt om kommuneformen som motor for utvikling og innova-sjon i kommunene.
Det settes av 47 mill. kroner til elektronisk valg-administrasjonssystem (EVA) i 2016. Dette er en nedgang på 35 mill. kroner fra 2015. Oppgaver knyt-tet til valggjennomføringen, herunder valgadminis-trasjonssystemet, skal flyttes ut av departementet.
Det etableres et eget valgdirektorat som vil ivareta de sentrale oppgavene knyttet til gjennomføring av valg.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sammen med KS, LO Kommune, Unio, YS kom-mune og Akademikerne inngått en samarbeidsavtale om utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune. Programmet skal støtte opp om lokalt in-itierte prosjekter om temaene sykefravær, kompetan-se og rekruttering, heltid-/deltidsproblematikk og omdømme. 2015 er siste året hvor deltakerkommu-nene får tilskudd. I 2016 skal midler gå til sluttføring av programmet gjennom sluttrapport og evaluering.
Det er satt av 2,5 mill. kroner til å sluttføre dette pro-grammet i 2016. Departementet utreder muligheter for et eventuelt nytt program, i samarbeid med parte-ne i arbeidslivet.
Videre er det blant annet også satt av midler til tilskudd til videreutvikling av IKT i kommunesekto-ren og klarspråk i kommunesektokommunesekto-ren.
I proposisjonen listes kriterier for prosjektskjøn-net som gjelder for 2016.
10.2 Merknader frå komiteen
F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringa foreslår forutsigbare og klarare rutinar for handtering av ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift.
F l e i r t a l e t er også tilfreds med at komiteens merk-nader knytt til situasjonen spesielt i Telemark og Møre og Romsdal er fulgt opp på ein god måte.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i no-terer seg a-t regjeringa vil foreta reelle kutt i skjønnsmidlene ved å foreslå en nominell videreføring av skjønnsramma til kommu-nene, og en reduksjon av skjønnsramma til fylkes-kommunene på 9 mill. kroner – begrunnet i at Opp-land fylkeskommune har fått 9 mill. kroner for mye over flere år.
D i s s e m e d l e m m e r mener det er lite i kom-munenes situasjon som tilsier kutt i skjønnsmidlene.
D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor å styrke skjønnsramma til fylkeskommunen med 10 mill. kro-ner, herav 9 mill. kroner til Oppland slik at de ikke får nedtrekk og dermed svekket evne til å håndtere flom og skred, og omstillingsutfordringer blant annet knyttet til nedleggelse av statlige arbeidsplasser i Valdres.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen Stol-tenberg foreslo en nominell videreføring av skjønns-rammen i flere år. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, gir forslaget en tilstrekkelig ramme for skjønns-tilskuddet når dette også ses i sammenheng med kommuneøkonomiopplegget totalt sett.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i viser -til a-t regjeringen legger til grunn at når nye områder innlemmes i området for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, så skal ordninga være provenynøytral for kommunal sektor.
Dette gjøres ved at kommunene trekkes i rammetil-skuddet. Noen kommuner har imidlertid blitt trukket dobbelt, ved at skjønnsmidler tildelt som kompensa-sjon for tidligere omlegginger av DA-ordninga er re-dusert. Med andre ord har enkelte kommuner tapt inntekter på å bli innlemmet i DA.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringa åp-ner for gradvis nedtrapping av tidligere DA-kompen-sasjon, samtidig som det presiseres at reduksjonen skal fordeles over flere år. Det vises videre til at re-gjeringa legger opp til at trekket i rammetilskuddet for de 31 kommunene som fra 1. juli 2014 fikk redu-sert arbeidsgiveravgift, trappes ned over fem år fra
2016. Dette kan ikke oppfattes på noen annen måte enn at regjeringen har erkjent en feil overfor de 31 nye DA-kommunene. Konsekvensen av denne er-kjennelsen må være at regjeringen rydder opp på en slik måte at ingen av de 31 kommunene taper inntekter på å ha blitt DAkommuner. D i s s e m e d l e m -m e r ber derfor regjeringen sørge for at de berørte kommunene får kompensert sitt inntektstap gjennom skjønnsmidler i 2015. Videre ber d i s s e m e d l e m -m e r regjeringen se «gradvis nedtrapping av tidlige-re DA-kompensasjon» og «nedtrapping av ttidlige-rekk i rammetilskuddet over fem år» i sammenheng, slik at de nye DA-kommunene ikke taper inntekter på å bli innlemmet i ordningen.
D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen kommuner fra 2015 til 2020 taper økonomisk på å bli innlemmet i ordningen med differensiert arbeidsgi-veravgift.»
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at selv om hele Nord-Norge er innenfor det distriktspolitiske virkmiddelområdet, lyktes man ikke i å redusere arbeidsgiveravgiftssatsen for Bodø og Tromsø. Sysselsettingsutviklingen i privat sektor i Bodø og Tromsø har stagnert og hatt en negativ ut-vikling. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Bodø og Tromsø er viktige drivkrefter for en positiv befolk-nings- og verdiskapingsutvikling i Nord-Norge.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at ordningen med kompensasjon av innbetalt arbeidsgiveravgift har utløst store investeringer i kunnskapsinstitusjo-ner og infrastruktur som har kommet regionene til gode. Midlene er disponert i nært samarbeid mellom næringslivet selv og det folkevalgte nivået. D i s s e m e d l e m m e r understreker derfor betydningen av at ordningen med DA-kompensasjon beholdes også i framtiden, og at kompensasjonen overføres til respektive fylkeskommuner.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r -p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at enkelte kommu-ner kan møte store utfordringer knyttet til barne-vernstiltak i barnerike enkeltfamilier. Bostedskom-munene bærer det økonomiske ansvaret selv om til-takene gjennomføres i andre kommuner og uten at kommunen nødvendigvis får innbyggertilskudd for disse. F l e r t a l l e t vil understreke at slike utgifter må tas hensyn til når fylkesmennene utmåler skjønnstilskudd til kommunene, for å avhjelpe situa-sjonen noe. Utmålingen av skjønnstilskudd må
base-res på en helhetlig vurdering av kommunenes økono-miske situasjon.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i ber regjeringen arbeide vide-re med å finne en mer permanent ordning for slike sa-ker.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at enkelte kommuner kan møte store utfordringer knyttet til barnevernstiltak i barnerike enkeltfamilier. Bostedskommunen bærer det økonomiske ansvaret selv om tiltakene gjennom-føres i andre kommuner og uten at kommunen får innbyggertilskudd for disse. D e t t e m e d l e m kjen-ner til at Fylkesmannen kan gå inn med skjønnsmid-ler for å avhjelpe situasjonen noe. D e t t e m e d l e m understreker at skjønnsmidler må gis inntil den aktu-elle situasjonen som utløser skjønnsmidler er avslut-tet. D e t t e m e d l e m ber departementet jobbe fram en mer permanent og forutsigbar løsning for slike en-kelttilfeller, jf. ordningen for ressurskrevende bruke-re.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i er sterkt kritiske til den usikkerheten som regjeringen har skapt for de 31 kommunene som fra 1. juli 2014 kom inn under ordningen med differensiert arbeids-giveravgift. Disse kommunene fikk en avgiftslettelse på 267 mill. kroner som det ble lagt opp til at skulle trekkes inn igjen med begrunnelsen at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skal være nøy-tral for kommunal sektor. Departementet varsler nå at nedtrekket i rammetilskudd som disse kommunene urettmessig opplevde, skal tilbakeføres over 5 år fra 2016. Det er beklagelig at departementet velger å bruke 5 år på å rette opp det urettmessige trekket de aktuelle kommunene opplever.
D i s s e m e d l e m m e r fremmer ut fra ovenstå-ende følgovenstå-ende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre korrige-ringen av trekket til 31 kommuner som fra 1. juli 2014 kom inn under ordningen med differensiert ar-beidsgiveravgift i statsbudsjettet for 2016.»
D i s s e m e d l e m m e r viser til at virkningene av differensiert arbeidsgiveravgift ikke inngår i inn-tektssystemet til kommunene. Stortingets forutset-ning er at redusert arbeidsgiveravgift er et distrikts-politisk virkemiddel som kommer både næringsliv og offentlig sektor til gode gjennom. Dette ansees ikke ivaretatt gjennom departementets formulering
«nøytralt for kommunal sektor.»
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til Senterpartiets forslag i budsjettbehandlingen for 2015 om en avsetning på 100 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler ved naturkatastrofer. En slik avset-ning vil kunne bidra til raskere behandling når det oppstår ekstraordinære situasjoner knyttet til flom og ras. Det bør være departementet som disponerer mid-lene som en mulighet til ekstraordinær innsats ut over de skjønnsmidlene fylkesmennene disponerer.