• No results found

Del IV Min levende teori og naturveiledning

Kapittel 10. Naturveiledning for dype naturmøter

10.6 Skisse til naturveiledning for dype naturmøter

Når jeg her skissere rammer og innhold i en naturveiledning for dype naturmøter tar jeg utgangspunkt i mitt ståsted slik det er nå, samtidig som jeg lar meg inspirere av møtet med Randy Lange, og ikke minst tradisjonen i USA som Jon Young er sentral i. Målet er å bidra til at moderne mennesker i alle aldre kan få mulighet til å utvikle sin relasjon til natur gjennom dype naturmøter.

Grunnleggende forutsetninger.

Som Jon Young sier kan du ikke studere eller lese deg til dype naturmøter eller en dyp naturrelasjon (Young, 2014). Det oppstår gjennom praksis, gjennom å være der det skjer, gjennom å være en deltaker i naturen.

Som en utforskende naturveileder for dype naturmøter trengs erfaring med og innsikt i, at dype naturmøter er noe annet enn å være i naturen for å søke rekreasjon eller for

undervisning. Det krever en unik tilnærming å legge til rette for at dype naturmøter kan skje,

og du må vite noe om hva denne tilnærmingen rommer. Videre fordrer vissheten om at dype naturmøter og dialog med natur kan utvikle seg til en relasjon som endrer et menneske og hans eller hennes ståsted, en respektfull tilnærming av deg. Både overfor menneskene du veileder, overfor naturen og overfor det som oppstår.

En naturveiledning for dype naturmøter bør være så åpen og lite styrt som mulig, men noen grunnleggende forutsetninger angir en retning for bevegelsen og prosessen jeg ønsker å bidra til. En helt grunnleggende forutsetning er å gi avkall på å prate om vi er flere sammen, vi er i naturen i stillhet. Videre er det avgjørende for den enkelte å akseptere at du er på

oppdagingsferd, det er din egen utforsking som bringer deg mot et dypt naturmøte.

En unik tilnærming til naturen.

Stillhet, åpenhet og oppdagingsferd som grunnleggende forutsetninger i denne måten å nærme seg naturen på. Hvilke andre forutsetninger eller kjennetegn finner jeg på denne unik

tilnærmingen til natur? Her sammenfatter jeg min egen innsikt med det jeg har funnet hos Randy Lange og Jon Young.

Aller først er det viktig å være klar over at vi skaper uro i naturen når vi beveger oss inn i et område, og at det tar tid før det roer seg ned. Ved å ta konsekvensene av dette må vi være bevisst på hvordan vi beveger oss for ikke å skape unødige forstyrrelser. Vi kan også ta inn over oss at masse utstyr skaper en barriere mot naturen (Lange, 2010), ikke bring med deg mer enn det absolutte nødvendige. Sats på et enkelt liv i naturen. Andre vesentlige ting ved denne tilnærmingen til naturen er å få stoppet innvendig tankesurr, bli stille innvendig. Det bidrar til å vekke tilstedeværelse og årvåkenhet, samtidig som det bringer oss nærmere den tidløse dimensjonen. Det samme skjer når vi legger vekt på langsomheten. Videre er aktiv bruk av alle sanser er essensielt. Vesentlig er det også å utvikle en åpen holdning der du nærmer deg naturen som du og ikke det, og at du tar imot og går i dialog med det som kommer deg i møte, uten å tolke eller tillegge mening. Ved å være i det som er, så er du i meningen, det åpner også for intuisjonen som en nyttig veiviser i naturmøtet. Å søke kontakt med en takknemlig og ydmyk holdning overfor naturen, vil hjelpe til å nærmer deg naturen som den gaven og det mysteriet den er. Å ta inn over deg at naturmøtet oppstår i en åndelige og spirituell dimensjon vil være en klargjøring av prosessen mot et dypt naturmøte. Sist, men ikke minst må vi være villig til å bruke tid. Å utvikle en dyp relasjonen til naturen gjennom naturmøter er ikke gjort i en håndvending, det er noen steg å gå før du ankommer.

De fleste stegene i prosessen mot å oppleve dype naturmøter og å utvikle dyp relasjon til natur gåes på egenhånd, men det finnes en viktig tilnærming som vi gjør felles. Betydningen av å dele det man erfarer er stor. Det bidrar til transformasjonen som Young (2014) er opptatt av. Gjennom å lytte aktivt med et åpent hjerte til andre sine opplevelser i naturen (enten du har vært der eller ei), kan skapes felles fortellinger som forvandler både den som deler og den som lytter, sier han.

Eksempler på hva naturveiledning for dype naturmøter kan romme.

Jeg ønsker å være en naturveileder i fjellnaturen, både over og under og i tregrensa. Jeg ønsker å ha med meg folk i den ville, uberørte naturen fordi jeg opplever dens særskilte potensiale beskrevet tidligere.

Her gir jeg noen eksempler på tema som vil være med å forme min naturveiledning for dype naturmøter. Et spesifikt opplegg ønsker jeg ikke å beskrive, da jeg vil jobbe med ulike målgrupper og tilpasse naturveiledningen til den enkelte situasjon. Det betyr at

naturveiledningsoppleggene vil måtte skreddersys fra gang til gang, med utgangspunkt i målgruppen og deres forutsetninger og forventninger. Størrelse på gruppen vil variere, det samme vil alder, årstid, tidsomfang m.m. Programmet skal ikke være for stramt, romslig med tid er viktig, og kanskje er ikke alt planlagt heller. Men den utforskende naturveilederen har en verktøykasse med metoder og aktiviteter som tas i bruk etter behov. Målet er at deltakerne skal utvikle sine holdninger, ferdigheter og tilnærminger til natur som siden utøves på deres egne turer i naturen.

Før jeg gir eksempler på hva verktøykassa til naturveilederen inneholder, vil jeg trekke fram en artikkel der Per Ingvar Haukeland kommer med konkrete forslag til hva som kan bidra til å bryte vanemønster i tanke og handling når vi ferdes i naturen (Haukeland (2012). Følg

naturens stier, en bekk, et dyretråkk, en dal, en åsrygg, eller en maur, skriver han. Vi blir mer oppmerksomme ved å gjøre dette og kan oppleve å tre inn i en tidløshet. Eller prøv å klatre i trær, buldre på store steiner, eller traversere horisontalt på en fjellvegg. Du kan komme til å oppleve at ved å spille på lag med treet, steinen eller fjellet åpner det seg en samhørighet med naturen. Å øve kroppens sanser er det tredje Haukeland nevner, fordi de fleste er ikke så klar over hvordan vi gjennom sansene samspiller med omgivelsene. Til sist legger Haukeland vekt på betydningen av å gjenfortelle både stedshistorier og egne erfaringer. Det bidrar til en bevisstgjøring av et nærvær og av egne erfaringer.

Noen eksempler fra naturveilederens verktøykasse for dype naturmøter.

Tema Beskrivelse

Generelt Legg vekk klokka, skru av mobilen, åpne for det som finnes her du er, prøv å være tilstede her og nå.

Ytre stillhet Den ytre stillheten oppnår vi ved å være i naturen uten å prate.

Indre stillhet Den indre stillheten oppstår når tankesurret stilner, det kan skje på ulikt:

Være i fjellet over flere dager, gjerne utenfor allfarvei der vi lever så enkelt som mulig, ta utfordringer som krever innsats og tilstedeværelse, for eksempel å finne veien i stiløst landskap, gå litt brattere enn du tør.

Eller ved aktiviteter som krever årvåkenhet, å plukke bær eller sopp fungerer veldig bra.

Bryt vanen Vær utforskende, følg dyretråkk, bekker, dalsøkk. Beveg deg som et dyr.

Aktiv bruk av alle sansene

Steng for synet i blant. Når det er åpent prøv å ha et 180 graders blikk Lytt, føl, lukt, smak. Kroppen. Ulike sanseøvelser.

Nærkontakt med natur

Buldre store steiner, klatre i trær, ligge i mosen osv.

Langsomt og lett Bevege seg langsomt, skru ned tempoet, finne rytmen, gå lett og

varsomt. Gå barbeint, da senkes farten automatisk. Skap minst mulig uro rundt deg.

Enkelt og nøkternt

Ikke ha med mer utstyr og mat enn du strengt tatt behøver.

Grunnleggende ferdigheter

Å utvikle grunnleggende ferdigheter for å ferdes i naturen kan åpne muligheter for mange. Å mestre det mest grunnleggende som å finne veien, sporløs ferdsel, fyre bål, lage mat ute, kle deg riktig og overnatte i telt, gapahuk, kantgrop eller under åpen himmel, gir en trygghet som gjør at du kan ferdes i naturen over tid, kanskje også alene. Utgangspunktet er et enkelt friluftsliv.

Uteligger Sove under åpen himmel, sommer og vinter. Alene om du våger.

Være ute i mørket

Uten lys. I bevegelse eller sitte stille. Årvåkenheten skjerpes.

Finn din plass, sitte ned, årvåkenhet

Finne en plass i naturen der du sitter ned en tid. Bruk sansene, ta årvåkent del i det som skjer.

Det dype fuglespråket

Lytt til og iaktta fuglene. Forteller de deg noe?

Naturen som du, naturen som nærvær

Øve på å innta en holdning til naturen som du og ikke det. Klarer du å oppleve deg som en deltaker på like fot med naturen, oppleve naturen som nærvær?

Reflektere og dele i lag

Øv på å dele dine erfaringer uten å tolke. Lytt åpent og aktivt til andres fortellinger.

Skrive haikudikt En øvelse i å få ta i essensen i det du erfarer.

Tegne det du hører

Øvelse i å aktivere hørselssansen.

Klyving!

Etter å ha kommet i kontakt med den erfaring og innsikt som finnes i de amerikanske

tradisjonene som jobber med dyp naturrelasjon, skjønner jeg til min store glede at det er mye igjen for meg å oppdage som utforskende naturveileder for dype naturmøter! I del V

oppsummerer jeg arbeidet med undersøkelsen og oppgaven, og reflekterer over hva som kan være veien videre.