Servicetilbud og fordelskort

Nærbutikkene har de senere årene i økende grad fått en multifunksjonell rolle, dvs.

at butikkene overtar stadig flere funksjoner. En pådriver i denne prosessen har bl.a.

vært det politiske miljø, som har ønsket å sikre forbrukerne et allsidig tilbud, samt å sørge for at nærbutikkene består. Analyser har bl.a. vist at nærbutikkene kan være viktigere for bevaring av et lokalsamfunn enn både skole og barnehage, og fungerer som et knutepunkt i mange bygder. Butikken har ofte en viktig sosial funksjon ute i bygdesamfunnene, og er også ofte viktige for hyttefolk. Ved etablering i lokalsam-funn bygger også dagligvarekjedene ofte større butikklokaler enn det de selv trenger, for å leie ut til mindre forretninger som blomsterhandel, frisør etc. På denne måten er dagligvarehandelen med på å skape et helhetlig handelstilbud i

nærmiljøet. Andre eksempler på dagligvarebutikkenes multifunksjonelle rolle er Post i Butikk, Bank i Butikk og reseptfrie legemidler.

Post i Butikk⁷¹

Post i Butikk startet opp i 2000 da Posten inngikk et samarbeid med dagligvare-kjeder, bensinstasjoner og kiosker om en slik posttjeneste. Post i Butikk innebærer at man kan utføre posttjenester i selve butikken som enkle brev og pakkeløsninger, banktjenester (dagligbank), leie av postboks og kjøp av frimerker. Formålet med omleggingen fra postfilialer/kontraktspostkontorer til Post i Butikk var å

effektivisere driften og øke servicetilbudet og tilgjengeligheten til post- og bank-produkter for massemarkedet (privatkunder og små bedrifter) i byer og i distrikter.

I 2008 sa regjeringen ja til å legge om Postens salgsnett, noe som innebærer at 124 postkontor legges om i løpet av en tre års periode, og at det blir etablert Post i Butikk i stedet. I andre halvår 2008 og i 2009 ble det lagt om hhv. 35 og 56 kontorer, mens det i løpet av 2010 blir lagt om 33 kontorer. Når omleggingen som nå er i gang er avsluttet, vil Postens salgs- og servicenett bestå av rundt 1 270 Post i Butikk.⁷²

For forbrukerne betyr samarbeidet mellom dagligvarekjedene og Posten at man kan få utført postoppdrag på samme tid og sted som andre innkjøp blir gjort. En annen fordel er at posttjenestene kan utføres i butikkens åpningstid, noe som totalt sett gir forbrukerne bedre service og tilgjengelighet. For dagligvarebutikker og spesielt for nærbutikker, kan Post i Butikk også være positivt ved at det bidrar til å beholde kundene. Post i Butikk er blitt populært også for butikkjedene. Bereg-ninger fra analysebyrået Nielsen viser at butikker som får Post i Butikk vinner kampen om kundene, og øker omsetningen med 8 prosent i gjennomsnitt.

Bank i Butikk

I tillegg til Post i Butikk, har flere av bankene nå opprettet Bank i Butikk i enkelte butikker. Bank i Butikk ivaretar enkle manuelle betalingstjenester for privat-personer som innskudd/utskudd, betale regninger, foreta giroutbetaling og få opp-lyst saldo på sin konto. Sparebank 1 opprettet allerede i 2005 Bank i Butikk i flere dagligvarebutikker. I 2007 testet NorgesGruppen ut et helt nytt Bank-i-Butikk-konsept i samarbeid med DnB Nor/Postbanken. I dag tilbyr DnBNor kundene å utføre enkle banktjenester i mer enn 800 dagligvarebutikker over hele landet, mens Nordlandsbanken tilbyr tilsvarende tjenester i et 20 talls butikker. Trolig vil også flere av bankene i samarbeid med dagligvarekjedene innføre Bank i Butikk de kommende årene.

Reseptfrie legemidler

Siden 2003 har det vært lov til å omsette visse legemidler utenom apotek (såkalte LUA-ordningen). Ved utgangen av 2008 var det totalt 6 076 utsalgssteder utenom apotek for salg av reseptfrie legemidler, hvorav dagligvarebutikker hadde en

71 Posten (2009). Årsrapport 2008. URL: http://www.postennorge.no/binary?id=28871, 15.02.10.

72 Posten (2009). Post i butikk – et godt tilbud til kundene. URL:

http://www.postennorge.no/Presserom/21059.cms, 15.02.10.

markedsandel på 58 prosent.⁷³ Av det totale salget av reseptfrie legemidler (inkl.

salg i apotek) hadde dagligvarekjedene en markedsandel på 39 prosent i 3. kvartal 2009.⁷⁴ Fra 1. januar 2009 ble vareutvalget for første gang siden ordningen ble innført i 2003 utvidet og omfatter nå også allergimedisiner, syrehemmende lege-midler samt hydrokortison kremer og salver. Salg av reseptfrie legelege-midler utenom apotek har ifølge Konkurransetilsynet virket positivt på priskonkurransen, noe som taler for at ordningen bør utvides til å gjelde flere legemidler.⁷⁵

Nettbutikk

Enkelte av dagligvarekjedene har de senere årene utvidet sitt servicetilbud ved å åpne for muligheten til å selge dagligvarer over internett. På internett finnes det to typer dagligvarebutikker; supermarkeder drevet av en dagligvarekjede og spesial-butikker drevet av grossister/importører eller lokalprodusenter. Av de store daglig-varekjedene er det i dag bare ICA som har egen internettbutikk, men både Coop Norge og REMA 1000 har også hatt slike internettbutikker tidligere uten særlig stor suksess.

Fordelskort

Overfor forbrukerne har detaljistkjedene ulike former for fordelskort, og alle kjedene med unntak av REMA 1000, har hatt eller har egne fordelskort. I dag finnes

følgende fordelskort:

 Coop (Coop Norge)

 Trumf (NorgesGruppen).

I Coop kan man bli medlem, der man som medeier får utbetalt kjøperutbytte hvert år. Utbyttet baseres på hvor mye du handler i Coop butikkene. I tillegg kan Coop rabattere egne medlemspriser på et utvalg varer i løpet av året. Coop har også egne samarbeidsavtaler med enkelte leverandører, og kan tilby medlemmene rimeligere priser og avtaler innenfor visse områder, som hotellovernatting, bilpleie etc.

I dag har Coop i underkant av 1,2 millioner medlemmer.

Trumf er NorgesGruppens fordelskort i forbrukermarkedet. Lojalitetskonseptet er et partnerskap mellom NorgesGruppen og Shell. I tillegg til å spare bonus hos disse, kan medlemmene også spare bonus hos bl.a. Europacar og Stor-Oslo Lokal-trafikk. Videre kan man ved bruk av Shell Scala Card få bonus på strøm, boligvarme, leie av bil etc. Bonuspoengene man opparbeider seg ved bruk av Trumfkortet kan man bytte i ulike produkter som tilbys på Trumf sin internettside. Medlemskapet er gratis.

Bruken av fordelskort er således begrenset. Coops system er et vanlig og helt tradisjonelt system med eierskap i en samvirkeorganisasjon. I tråd med vanlig

73 Legemiddelindustriforeningen (2010). Tall og fakta 2010. URL:

http://www.felleskatalogen.no/html/content/static/tallogfakta/kap_3/307.html, 15.03.10.

74 Folkehelseinstituttet (2010). Salg av legemidler stabil 3. kvartal 2009. URL:

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5 565:0:15,2675:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:80950::1:5694:1:::0:0, 07.04.10.

75 Konkurransetilsynet (2007). Ønsker flere legemidler i butikkhyllene. URL:

http://www.konkurransetilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/Onsker-flere-legemidler-i-butikkhyllene, 16.02.10.

samvirkepraksis gir eier- eller medlemskapet rett til både bonus i forhold til samlet innkjøp, og til innflytelse gjennom medlemsmøter, samt stemmerett ved valg til styrende organer i dagligvarehandelen. Trumf representerer et mer typisk, og nå det eneste, alminnelige lojalitetsprogrammet.

ICA hadde tidligere et fordelskort med navn Domino, men dette er nå avviklet.

Fjerningen av Dominokortet reflekterer at fordelskort og lojalitetsprogrammer ikke fikk den betydningen mange opprinnelig forventet. Det har også vært betydelig diskusjon om fordelene ved lojalitetsprogrammer. Innenfor luftfarten har konkur-ransemyndighetene vært medvirkende til at lignende fordelsprogrammer er fjernet av hensyn til effektiv konkurranse. Selv om det er langt mindre preg av markeds-dominans innenfor dagligvarehandelen enn i norsk luftfart, vil effektive lojalitets-programmer også i dagligvarehandelen kunne føre til at forbrukerne blir mindre pris-følsomme i valg av butikk. Samtidig kan det være fordeler av rene

lojalitets-programmer ved at kortselskapene kan få bedre forståelse av forbrukeratferden.