Spørsmål:
«Når vil Frivillighetsregisteret åpnes?»
BEGRUNNELSE:
Det vises til Ot.prp. nr. 55 (2006-2007) om lov om register for frivillig virksomhet, og Innst. O. nr.
93 (2006-2007). Odelsting og Lagting var ferdig med sin behandling 15. juni 2007. Det er godt over et år siden, og burde være mer enn tilstrekkelig til å få for-skrifter og annet på plass.
Frivillighetsregisteret skal dekke flere funksjo-ner, samtidig som det skal være brukervennlig for både små og store organisasjoner. Unødvendig byrå-krati må for all unngås, for at registeret skal fungere best mulig.
Etableringen av et frivillighetsregister er en vik-tig nyvinning for organisasjonene og for staten. Det vil bidra til å synliggjøre og legitimere frivillig sek-tor, og være et viktig verktøy for forskning og utvik-ling av frivillighetspolitikken.
Det må være et mål for staten og frivilligheten at ulike regelverk nå må tilpasses registeret slik at det kan bidra til forenkling av kommunikasjon og ulike støtteordninger, både for organisasjonene og for alle deler av offentlig sektor.
De frivillige organisasjoner har selv bedt om at registeret skal tillate enbloc registrering. Det er et fornuftig ønske.
En av de viktigste funksjonene for registeret vil være i forhold til en varig MVA-ordning for frivillige lag og organisasjoner.
I Regjeringens SoriaMoria-erklæring står det:
"Regjeringen vil [...] formelt gi frivillig virksom-het status som egen sektor gjennom etablering av et frivillighetsregister.
Dette vil åpne for et enklere regelverk når det gjel-der skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift."
Det er vanskelig å se at registeret kan åpne noe senere enn 1. januar 2009, hvis Soria Moria-løftet
skal holdes og løftet om varig MVA-ordning skal kunne tre i kraft denne stortingsperioden.
Svar:
Regjeringen la i april 2007 fram Ot.prp. nr. 55 (2006-2007) Om lov om register for frivillig virk-somhet. Målet er at et frivillighetsregister skal bidra til å bedre og forenkle samhandlingen mellom frivil-lige organisasjoner og offentfrivil-lige myndigheter. Det ble lagt opp til at registeret skal basere seg på grunn-data fra Enhetsregisteret for å sikre en mest mulig ra-sjonell organisering. Ansvaret for utvikling og drift av registeret legges til Brønnøysundregistrene, og fri-villighetsregisteret kan derved benytte erfaringer fra andre offentlige registre. Samtidig skal frivillighets-registeret legges bedre til rette for de mindre organi-sasjonene enn det Enhetsregisteret gjør. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i juni 2007.
Frivillighetsregisteret skal fungere sammen med mange allerede eksisterende ordninger og systemer.
For at registeret skal kunne håndtere saksmengde og kompleksitet effektivt, er naturligvis også systemene for frivillighetsregisteret svært omfattende og kom-plekse. Det er dessuten en rekke eksisterende løsnin-ger og systemer som må endres og tilpasses en ny vir-kelighet der også frivillige organisasjoner er inklu-dert på egne premisser. Noen av disse løsningene har flere millioner brukertilfelle/oppslag hvert år, for ek-sempel var det mer enn 29 millioner oppslag mot nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret i 2007.
Jeg kan opplyse at de frivillige organisasjonene deltar i utviklingsprosessen for å etablere registeret.
For eksempel er innmeldingsskjemaet for Frivillig-hetsregisteret betraktelig enklere enn innmeldings-skjemaet i Enhetsregisteret i tråd med ønsket fra blant annet barne- og ungdomsorganisasjoner.
Forskrift til lov om frivillig virksomhet vil bli fastsatt i løpet av kort tid. Det legges til grunn at Fri-villighetsregisteret som planlagt skal settes i ordinær drift 1. januar 2009.
SPØRSMÅL NR. 1512
Innlevert 11. september 2008 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 18. september 2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete
Spørsmål:
«Det er i dag tillatt å medbringe kniver med opp-til seks cm. lange blad om bord på fly. Dette utgjør en åpenbar sikkerthetsrisiko, og oppleves provoserende for mange da det for øvrig er strenge regler for hva en kan ta med seg på fly.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at internasjo-nale luftfartsmyndigheter forbyr slike kniver på fly, og vil Regjeringen instruere politiet til å håndheve forbudet mot å bære kniv på flyplasser strengere?»
Svar:
I henhold til straffeloven er det straffbart om man på offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt red-skap som er egnet til å påføre noen en legemskrenkel-se. Forbudet gjelder ikke kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller medbringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål.
Om det er straffbart å bære kniv på flyplasser må så-ledes vurderes opp mot lovens bestemmelser, her-under må det vurderes konkret om formålet er "ak-tverdig".
Fra Justisdepartementet har jeg fått opplyst at po-litiet allerede er opptatt av å håndheve knivforbudet, og det beslaglegges derav en rekke kniver. Videre har de opplyst at det imidlertid ikke er grunnlag for å
set-te flyplasser i en særstilling i forhold til andre offent-lige steder.
Som følge av terroraksjonen 11. september 2001 ble det i EU utarbeidet regelverk om felles bestem-melser om sikkerhet i sivil luftfart. Gjennom luft-fartsloven er dette regelverket gjennomført i Norge.
Regelverket inneholder flere tiltak for å ivareta sik-kerheten innen luftfarten, blant annet er det utarbei-det en liste over forbudte gjenstander. På denne listen står blant annet:
– springkniver eller lommekniver med låsbart blad, uansett lengde på bladet.
– kniver (også seremonielle eller dekorative), med bladlengde over 6 cm, laget av metall eller annet materiale som er sterkt nok til å kunne brukes som våpen.
– verktøy som kan brukes som spisst eller skarpt våpen, så som driller og bits, tapetkniver ("box cutters") og lignende "utility knives"), sager, skrujern, brekkjern, hammere, nebbtenger, skif-tenøkler og rørtenger, blåselamper.
Dette innebærer at kniver som er spisse eller skarpe og kan brukes som våpen vil bli beslaglagt i sikkerhetskontrollen.
SPØRSMÅL NR. 1513
Innlevert 11. september 2008 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 1. oktober 2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Spørsmål:
«NORADs informasjonsblad, Bistandsaktuelt, hevder nå å kunne påvise at norsk utdanningsbistand reduseres – både i kronebeløp og realverdi – og at planene for de kommende år vil innebære en ytterli-gere, dramatisk nedgang.
Kan statsråden bekrefte at det et riktig at utdan-ningsbistanden – i strid med statsrådens informasjon til Stortinget – faktisk er redusert både i kronebeløp og realverdi fra 2005 til 2007?»
BEGRUNNELSE:
En samlet utenrikskomité har gjentatte ganger understreket at prioriteringen av utdanning skal hol-des oppe. Overfor Stortinget har statsråden opplyst at dagens regjering ”gjør mer på utdanning enn den for-rige regjeringen”.
Ifølge Bistandsaktuelt nr. 6 2008 brukte man imidlertid fra norsk side 87 mill kr mindre på utdan-ning i 2007 enn to år tidligere, i 2005. Det betyr i så fall at utdanningsbistanden er redusert etter regje-ringsskiftet, i strid med det statsråden eksplisitt har
uttalt i Stortinget. Årsaken til at denne nedgangen ikke til nå har kommet fram i offisiell statistikk, er at et stort utdanningsprogram i regi av UNICEF ikke var tatt med i utdanningsstatistikken for 2005 og 2006, men er tatt med i NORADs statistikk for året 2007. Når dette medregnes, viser tallene ifølge Bi-standsaktuelt et kutt på 180 mill. kr i utdannings-bistanden fra 2006 til 2007 – og at utdanningsbistan-den dermed faller fra et nivå på ca 13,5% til ca 10 % av norsk bistand.
Videre viser ambassadenes planer en reduksjon på nærmere 75 % i tiltak som fokuserer på utdanning fram mot 2011, ifølge Bistandsaktuelt. Dette strider i så fall mot det en samlet utenrikskomité gjentatte ganger har bedt om, nemlig at prioriteringen av ut-danningsbistanden skal opprettholdes.
Svar:
Samlet utgjør offisiell utviklingsstøtte rundt 600 millliarder kroner årlig på verdensbasis. Norge er en betydelig aktør i utviklingssammenheng. Men selv om vi ligger i toppen hva gjelder bidrag per kapita, er det begrenset hva vi kan utrette alene med våre noen og tyve milliarder kroner. Utgangspunktet for repre-sentanten Høybråtens spørsmål er utdanningens an-del av de rundt 15 prosentene av den totale norske bi-standen som administreres av ambassadene. La meg starte med det store bildet, før jeg kommer tilbake til disse tallene.
Ser vi på de store, tunge aktørene på utdannings-feltet har vi sett en gledelig utvikling de siste årene.
Ikke minst i Verdenbanken, der fordelingsnøkkelen viser at 13 prosent gikk til utdaning i 2007, mot 10 prosent i 2005 og 2006. Her har Norge – sammen med andre land, vært en pådriver. Norge har de siste årene brukt sin styreplass aktivt for å øke Verdenban-kens innsats på dette feltet.
Norge leverer på sine internasjonale forpliktelser på utdanning. Det bekreftes også av den internasjo-nale organisasjonen Global Campaign for Education, som i sin undersøkelse for 2008 rangerer Norge på topp blant giverlandene. Jeg mener at det er avgjø-rende at vi bruker denne posisjonen til å påvirke og mobilisere også andre givere. Slik vi har gjort i for-hold til Verdensbanken.
Men enda viktigere enn volumet til utdanning, det være seg bilateralt eller multilateralt, er det å sette landene i stand til selv å ta ansvar for å løse de viktig-ste oppgavene. Utdanning er helt klart blant disse.
Det handler om å skape fred, sikkerhet og stabilitet som gjør at jenter faktisk kan våge seg ut på skole-veien. Det handler om å bekjempe korrupsjon og gjennom dette frigjøre midler til utdanningsformål og skape et utdanningssystem der vitnemålet ikke er et resultat av hvor mye man har betalt læreren. Det handler å lette gjeldsbyrden til fattige land, slik at
skoler kan bygges og lærere lønnes. Det handler om å sikre at landene selv får kontroll med inntektene fra egne naturressurser og makter å forvalte disse på en måte som kommer innbyggerne til gode. Det handler kort sagt om å bidra til alle de forutsetningene som må være på plass for å skape varig økonomisk vekst og moblisering av egne ressurser. Bare slik kan fatti-ge land selv ta ansvar for de oppgavene som i dag i stor grad løses av det internasjonale giversamfunnet.
Derfor er dette også et hovedanliggende for norsk ut-viklingspolitikk. Slik bidrar vi til vesentlig mer sat-sing på utdanning i fattige land.
Noen land har lykkes med dette. Det er derfor vi trapper ned innsatsen i land som Vietnam og Bangla-desh og flytter ressursene til andre viktige områder.
Parallelt styrker vi innsatsen på viktige sektorer som helse og utdanning gjennom multilaterale kana-ler. Slik kan vi spisse den bilaterale innsatsen innen-for sektorer der vi har spesielle innen-fortrinn. Dette er også i tråd med de prinsipper om arbeidsdeling og bi-standseffektivitet som det internasjonale samfunn har sluttet seg til gjennom Paris-erklæringen og som ble fornyet under høynivåmøtet i Accra nå i september.
Derfor styrker vi udanningsinnsatsen vår gjennom UNICEF. Derfor har vi påtatt oss vertskapet for høy-nivåmøtet for ”Utdanning for alle” (EFA).
Så til tall. Sammenligner man det samlede beløp for bilateral bistand de to første årene til denne regje-ringen, 2006 og 2007, med de to siste til Bondevik-regjeringen, 2004 og 2005, vil man se at denne regje-ringen har gitt mer til utdanningsformål. Om man holder UNICEFs grunnutdanningsprogram, som re-presentanten Høybråten refererer til, utenom, var det samlede beløpet til bilateral bistand til utdanning i 2004-5 2, 24 milliarder kroner. For denne regjerin-gens to første år var den tilsvarende summen 2,41 milliarder kroner. Tar man så med UNICEFs pro-gram, er de tilsvarende tallene henholdsvis 2,95 mil-liarder kroner for 2004-5 og 3,33 milmil-liarder for 2006-7. Statistikken som Bistandsaktuelt referer til viser en noe høyere registert direkte bilateral bistand til ut-danning i 2005 enn i 2007, men den statistikken må ses i sammenheng med vår samlede innsats for ut-danning og vår innsats i forhold til alle de oppgaver som må være løst før utdanning i det hele tatt kan fin-ne sted.
Dessuten må vurderingen av utdanningsinnsat-sen også ta høyde for et annet forhold som statistik-ken ikke fanger opp. Betydelige deler av den bud-sjettstøtten vi gir til flere land går til sosiale sektorer som utdanning og helse, men blir ikke registrert ek-splisitt i statistikken på sektorer. Det forholder seg li-kedan med store deler av våre omfattende bidrag til FN-organisasjoner og utviklingsbankene.
Vektlegging av budsjettstøtte og kjernebidrag er en politikk som ble initiert av min forgjenger. Jeg
sy-nes det er en fornuftig politikk og har derfor viderført dette arbeidet.
Når det gjelder planene fremover for norsk utvi-klingsstøtte til utdanning og generelt, er dette noe som vil bli presentert for Stortinget i budsjettsam-menheng og i den kommende stortingsmeldingen om
norsk utviklingspolitikk. Jeg kan forsikre represen-tanten Høybråten om at utdanning er og fortsatt vil være, høyt prioritert i utviklingspolitikken. Dette gjenspeiles også i de betydelige beløp som går til denne sektoren, uavhengig av variasjoner innenfor den bilaterale bistanden.
SPØRSMÅL NR. 1514
Innlevert 11. september 2008 av stortingsrepresentant Ib Thomsen