Del II. Beregningsregler. Pensjonsgivende inntekt
Kapittel 13 Sentrale motparter
§ 13-1.Vilkår for å drive virksomhet som sentral motpart
(1)Motpartsvirksomhetkan bare drives avsentral mot-partmed tillatelse fra departementet.
16. juni – Voteringer
3388 2014
(2) En sentral motpartskal organiseres som allmenn-aksjeselskap. Departementet kanved forskrift eller enkelt-vedtakgjøre unntak fra denne bestemmelsen.
(3)Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av en sentral motpart, skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig van-del, og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne iva-retas på en forsvarlig måte. Ved skifte av styremedlemmer eller daglig leder gjelder meldeplikten etter § 9-9 tredje ledd tilsvarende.
(4)Eier av en betydelig eierandel i en sentral motpart skal være egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.§ 9-10 kommer til anvendelse ved endringer i aksjeeierstrukturen.
(5)En sentral motpartskal ha enrisikokomité. Risiko-komiteen skal følge opp risikostyringen i foretaket, og rap-portere til styret. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om risikokomiteens sammensetning og oppgaver.
(6) Departementet kan gi utenlandsk sentral motpart som er gitt tillatelse til å drive motpartsvirksomhetog er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten, tillatelse til å drivemotpartsvirksomhet i Norge.Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i denne lov for utenlandsk sentral motpart.
§ 13-2. Soliditet og likviditet
(1)En sentral motpart skal påse at den til enhver tid har tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser og likviditet til å oppfylle sine forpliktelser.
(2)En sentral motpartskal ha en ansvarlig kapital på minstet beløp tilsvarende 7,5 millioner euro. Departemen-tet kan i forskriftfastsetteregler om hva som skal anses som ansvarlig kapital.
(3) En sentral motpart skal løpende beregne og kreve tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler foreta-ket trer inn i som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av.
(4)Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak stille nærmere krav til sentrale motparters sikkerheter, fi-nansielle ressurser og likviditet. Departementet kan ved forskrift videre gi regler om tilsynsmyndighetenes kontroll med og godkjenning av modeller som sentrale motparter benytter for å oppfylle bestemmelsens første til tredje ledd.
§ 13-3. Sentral motparts virksomhet
(1)En sentral motpart skal ha betryggende systemer for håndtering av risiko knyttet til virksomheten.
(2)En sentral motpartskal ha klare, ikke-diskriminer-ende og objektive regler for deltakelse i motpartsordnin-gen.
(3)En sentral motpartkan bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng medmotpartsvirksomheten. Fi-nanstilsynet kan pålegge en sentral motpart å holde til-knyttet virksomhet adskilt framotpartsvirksomheten.
(4)Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg-ler om at en sentral motpart, uten hinder av annen lov-givning, som ledd i motpartsvirksomhet, kan stille garanti
istedenfor å tre inn som part. Departementet kan i forskrift videre gi nærmere regler om organiseringen av en sent-ral motparts virksomhet, herunder krav til behandling av deltaker- og kundemidler, samt om at bestemmelser i kon-kurs- og dekningsloven ikke skal gjelde for slike deltaker-og kundemidler.
§ 13-4. Taushets- og opplysningsplikt
(1) Ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestem-mende innflytelse i ensentral motparthar taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres personlige eller forretningsmessige forhold, med mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestem-mende innflytelse i en sentral motpart utleverer opplys-ninger til regulert marked som er nødvendige for at regu-lert marked skal kunne oppfylle sine plikter etter lov om regulerte markeder § 27.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra taushetsplikten etter første og annet ledd, og kan gi nærme-re nærme-regler om plikt til utlevering av opplysninger, herunder om formål utleverte opplysninger kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen. Departementet kan i forskrift også gi regler om sentral motparts plikt til å offentliggjøre opplysninger om virksomheten.
§ 13-5. Deltakelse i motpartsordning
(1) Deltakelse i motpartsordningpå vegne av kunder kan bare forestås av verdipapirforetak, kredittinstitusjon eller andre foretak som driver virksomhet som omfattes av
§ 2-1.Med motpartsordning menes ordninger for direkte adgang, gjennom medlemskap, deltakelse eller på annen måte, til tjenester som sentrale motparter tilbyr som ledd i sin motpartsvirksomhet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg-ler om norske verdipapirforetak og regureg-lerte markeders adgang til utenlandskemotpartsordninger.
(3)Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg-ler om vilkår for deltakelse i motpartsordning, herunder om deltakeres behandling av kundemidler, samt om at be-stemmelser i konkurs- og dekningsloven ikke skal gjelde for slike deltaker- og kundemidler.
§ 13-6. Utfyllende regler
Departementet kan i forskrift stille ytterligere krav til motpartsvirksomhet og fastsette regler om tilbakekall av tillatelse til å drive virksomhet som sentral motpart når det finnes nødvendig av hensyn til at motpartsvirksomhet skal skje på en sikker, ordnet og effektiv måte.
§ 14-3 skal lyde:
§ 14-3. Sikkerhet stilt overfor sentral motpart
Sikkerhet for avtaler som nevnt i § 14-1, som er stilt overfor en sentral motparti samsvar med de regler som gjelder forden sentrale motparten, kan ikke omstøtes etter dekningsloven § 5-7.
16. juni – Voteringer 3389
2014
§ 15-1 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Tilsyn med verdipapirforetaks ogsentrale motpar-ters virksomhet, samt med overholdelse av denne lovs bestemmelser, skal føres av Finanstilsynet.
§ 15-2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Sentral motpart skal i tillegg straks varsle Finanstilsy-net dersom det skjer andre vesentlige endringer av betyd-ning for tillatelsen.
§ 15-6 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Fi-nanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler tiltak og sanksjoner som knytter seg til overtredelse av bestemmel-ser i kapittel 3,4, eller 5 i loven her, dersom offentliggjø-ring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finans-markedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade.
§ 15-7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder dersomforetaketsledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 13-1 tredje ledd, § 9-8 annet ledd og § 9-9.
§ 15-7 fjerde ledd skal lyde:
(4) Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Fi-nanstilsynet etter § 9-10 annet eller tredje ledd,eller etter
§ 13-1 fjerde ledd,eller erverver aksjer i strid med Finans-tilsynets vedtak etter § 9-10 fjerde leddeller § 13-1 fjer-de ledd, kan Finanstilsynet gi pålegg om at stemmerettig-hetene knyttet til aksjene ikke kan utøves, eller at aksjene skal avhendes, etter framgangsmåten i lov om regulerte markeder § 35 fjerde ledd.
§ 17-3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. overtrer §§ 3-4, 3-5, 3-7, 3-11, 3-14, 7-2, 7-3, 7-7, 7-10, 8-1 til 8-7, 9-1, 9-6, 9-11 første ledd nr. 7, § 10-2 til 10-9, 10-17, 10-18, 13-1 første ledd, 13-4, 15-2, 15-3 eller 17-5, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene,
§ 17-4 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 15-6 tredje ledd gjelder tilsvarende for regulert marked.
XV
I lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipna-der skal § 8 første ledd fjerde punktum lyde:
Revisor skal væreregistrert ellerstatsautorisert.
XVI
I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering skal § 33 lyde:
§ 33. Personer eller foretak med tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak
Departementet kan i forskrift fastsette særskilte reg-ler om rapportering av transaksjoner med elreg-ler for perso-ner eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hand-linger som beskrevet i straffeloven §§ 317 og 147 beller mot finansiering som beskrevet i straffeloven 147 d. De-partementet kan videre i forskrift fastsette særskilte reg-ler omforbud mot eller restriksjoner i rapporteringsplik-tiges adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennom-ført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven §§ 317, 147 b eller mot finansiering som beskrevet i straffeloven 147 d.
XVII
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeids-takere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor skal § 18 annet ledd første punktum lyde:
Det felles organet skal haregistrert ellerstatsautorisert revisor og aktuar.
XVIII
I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond skal ny § 1-6 lyde:
§ 1-6. Behandling av personopplysninger i tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet som gir opplæring til og autoriserer personer ansatt i et for-valtningsselskap, tilknyttet agent, eller utenlandsk forvalt-ningsselskap som nevnt i §§ 3-3 første ledd eller 3-4 første ledd, kan behandle slike opplysninger som nevnt i person-opplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b som ledd i vurderin-gen av om en ansatt skal gis autorisasjon, fratas autorisa-sjon eller gis advarsel.
XIX
1. Lovens del I til X og del XII til XVIII gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Lovens del XI gjelder fra 1. januar 2015. Endrin-gen gjelder for avtaler som inngås etter ikrafttredelsen.
Flytting av en kontrakt etter forsikringsvirksomhetslo-ven kapittel 11, med unntak av spare- og pensjonsavta-ler med garanterte ytelser og overskuddsdeling, regnes som inngåelse av ny avtale etter bestemmelsen her.
3. Departementet kan fastsette overgangsregler.
B.
V e d t a k t i l l o v om kredittvurderingsbyråer
§ 1 EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31eb (forordning (EF) nr. 1060/2009) om kredittvurderingsbyråer gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2 Finansdepartementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av denne lov.
§ 3 Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
16. juni – Voteringer
3390 2014
Presidenten:Det voteres over A og B.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til A og B ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 25
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt ved-tak til
l o v om losordningen
§ 1Lovens formål
Loven skal legge til rette for en losordning som, ved å sikre tilstrekkelig farvannskompetanse om bord, skal bidra til å trygge ferdselen på sjøen ut fra samfunnmessige hen-syn, samt medvirke til at Forsvaret kan løse sine oppgaver.
§ 2Virkeområde
Loven gjelder i sjøterritoriet og i de indre farvann såfremt annet ikke er bestemt i loven.
Loven gjelder for elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen i den utstrekning departementet bestem-mer.
Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den ut-strekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven og fastsette slike særlige regler som de stedlige forholdene tilsier.
Kongen kan fastsette de endringer i loven som er nød-vendige ved beredskap og i krig.
§ 3Forholdet til folkeretten
Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.
§ 4Definisjoner
I denne lov forstås med:
a) losing: veiledning for fartøy ved navigering og manøv-rering, som utføres av los
b) los: person ansatt i lostjenesten med lossertifikat som er utstedt i henhold til loven her
c) losplikt: plikt til å bruke los eller farledsbevis
d) fartøy: enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel,
løfteinnret-ning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøy av enhver art
e) kadettfarledsbevis: midlertidig farledsbevis som utste-des til navigatører som er under kontraktfestet opplæ-ring i kystseilas om bord
§ 5Organisering av lostjenesten
Lostjenesten skal organiseres i en forvaltningsmessig del og en operativ del som skal være uavhengige av hver-andre.
Departementet bestemmer hvem som er forvaltnings-messig del og operativ del.
Det statlige tilsynet utøves i henhold til § 15.
Departementet kan gi forskrift for lostjenesten ved be-redskap og i krig.
§ 6Losplikt
Lospliktige fartøy skal bruke navigatør med farleds-bevis eller los med sertifikat for vedkommende farvann.
Hvis los med sertifikat for vedkommende farvann ikke kan tilvises, kan annen los som er kjent i farvannet tilvises.
Finner en skipsfører eller reder at det er nødvendig med veiledning med hensyn til navigering og manøvrering av andre enn fartøyets faste navigatører, skal los benyttes.
Dette gjelder ikke for militære fartøy og andre fartøy under militær kommando.
Departementet gir forskrift om
a) hvilke geografiske områder losplikten gjelder for b) hvilke fartøy som er lospliktige, herunder hvilke som
skal bruke los og hvilke som kan benytte farledsbevis Ved fastsettelse av losplikt skal det legges vekt på far-vannets beskaffenhet og på om fartøyet på grunn av sin størrelse, last eller antall passasjerer kan utgjøre en risiko for tap av menneskeliv, skade på miljøet og tap av verdier.
Departementet kan gi forskrift om bestilling av los.
Kongen kan fastsette forskrifter om losplikt av hensyn til rikets sikkerhet.
§ 7Skipsførerens plikter ved losing
Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, plikter å legge til rette for losingen.
Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, kan overlate kontrollen med fartøyets fremdrift, navi-gering og manøvrering til losen. Losen skal i slike tilfeller ikke erstatte noen av fartøyets navigatører.
Loven her medfører ingen endringer i de regler som gjelder ansvaret for skipsførere, eller den som fører kom-mandoen i hans sted.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestem-melser om tilrettelegging for losingen.
§ 8Losens plikter ved losing
Losen skal veilede skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, ved navigering og manøvrering av fartøyet.
Losingen skal utføres slik at navigeringen og manøvre-ringen av skipet skjer på en sikker måte.
Under losingen skal losen være på kommandobroen eller på det sted hvor losingen best kan utføres.
16. juni – Voteringer 3391
2014
Losen skal av sikkerhetshensyn ha minst tolv timers tje-nestefrihet fra losing hvert døgn. Dette gjelder ikke for mi-litære fartøy og andre fartøy under militær kommando ved beredskap og i krig.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestem-melser om losens plikter ved losing.
§ 9Adgang til å nekte et fartøy losing
Departementet kan treffe vedtak om ikke å tilvise los eller å avbryte en pågående losing, dersom seilasen a) medfører et forsettlig brudd på nasjonalt regelverk som
skal trygge ferdselen på sjøen, eller
b) utgjør en åpenbar risiko for tap av menneskeliv, skade på miljøet eller tap av verdier
Departementet skal i slike tilfeller umiddelbart under-rette fartøyet om årsakene til at fartøyet nektes losing etter første ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestem-melser om i hvilke tilfeller det kan treffes vedtak om ikke å tilvise fartøy los eller å avbryte en pågående losing, og hvordan slike saker skal behandles.
§ 10Erstatningsansvar
Ved anvendelse av skadeserstatningsloven § 2-1 be-traktes losen for å være i fartøyets tjeneste under losin-gen. Loven her medfører ellers ingen endring i gjeldende erstatningsregler.
Losen plikter å erstatte skade som losen volder ved feil eller forsømmelse i tjenesten, etter gjeldende erstatnings-regler, jf. skadeserstatningsloven § 2-3.
§ 11Farledsbevis
Farledsbevis kan utstedes til skipsfører og andre av far-tøyets navigatører. Farledsbeviset gir rett til å seile i angitte lospliktige farleder eller områder med angitte fartøy uten los.
For at andre av fartøyets navigatører skal kunne benyt-te sitt farledsbevis, må skipsføreren ha farledsbevis for det aktuelle området.
Ved utstedelse av farledsbevis skal det legges vekt på søkerens kompetanse og farvannskunnskap, risikoen knyt-tet til fartøyet og risikoen knytknyt-tet til farvannet.
Departementet gir forskrift om utstedelse og bruk av farledsbevis, herunder om etablering av ordninger med re-deriers egenkontroll av søkers kompetanse og farvanns-kunnskap.
§ 12Krav til losen
En los skal ha gyldig lossertifikat utstedt i henhold til forskrift fastsatt i medhold av bestemmelsen her.
Departementet gir forskrift om:
a) kvalifikasjonskrav for opptak som losaspirant, her-under helsekrav og krav til utdanning, fartstid og serti-fikater
b) helsekrav til og legeundersøkelse av loser c) krav til utdanning og eksaminering av loser
d) vilkår for å få, utvide og opprettholde lossertifikat, herunder de krav som stilles til farvannskunnskap e) krav til lossertifikaters form, utstedelse og innhold
§ 13Avgifter
Lospliktige fartøy skal betale losavgifter.
Departementet kan gi forskrift om:
a) losberedskapsavgift og losingsavgift for fartøy som bruker los
b) losberedskapsavgift for fartøy som benytter navigatør med farledsbevis
c) at den som søker om farledsbevis skal betale avgift for behandling og utstedelse av farledsbevis
d) avgiftenes utforming
§ 14Sikring og innkreving av avgifter
Reder og agent er solidarisk ansvarlige for avgifter etter loven her.
Et fartøy som ikke har betalt forfalte avgifter, kan nek-tes losing med mindre det stilles sikkerhet for betaling av losavgifter.
Ved forsinket betaling av avgifter svares forsinkelses-rente etter forsinkelsesforsinkelses-renteloven. Annet ledd gjelder til-svarende.
Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
Krav på avgifter som nevnt i § 12 innkreves av Statens innkrevingssentral, med mindre departementet bestemmer noe annet.
Departementet kan gi forskrift om:
a) utferdigelse, kontroll og innkreving
b) tilleggsavgift for fartøy som unnlater å betale avgift etter loven her
§ 15Tilsyn og vedtak
Departementet bestemmer hvem som er tilsynsmyndig-het etter denne loven. Tilsynsmyndigtilsynsmyndig-heten skal føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne loven blir overholdt.
Departementet kan gi forskrift om organisering, gjen-nomføring og avgrensning av tilsynsoppgavene.
Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt til å gi meldinger og opp-lysninger som er nødvendige for å føre tilsyn med at be-stemmelsene i og i medhold av denne loven blir over-holdt.
§ 16Adgang til fartøy og opplysningsplikt
Tilsynsmyndigheten etter denne loven skal ha uhindret adgang til fartøy som er lospliktige etter § 6 i den utstrek-ning det er nødvendig for gjennomføringen av tilsynet.
Fartøy, rederi og innehaver av farledsbevis skal, når tilsynsmyndigheten krever det, fremlegge dokumentasjon som er relevant for å føre tilsyn med at bestemmelse-ne om plikt til å bruke los eller benytte navigatør med farledsbevis blir overholdt.
§ 17Tap av retten til farledsbevis
Innehaveren av farledsbevis eller kadettfarledsbevis kan tape retten til farledsbeviset dersom
a) innehaveren overtrer bestemmelser i lov, forskrift eller enkeltvedtak som gjelder sikkerheten til sjøs eller b) innehaveren bryter vilkår for å ha farledsbeviset eller
kadettfarledsbeviset eller 16. juni – Voteringer
3392 2014
c) innehaveren blir involvert i forhold, eller det forelig-ger omstendigheter, som gjør at han eller hun åpenbart ikke er skikket til å ha farledsbeviset eller kadettfar-ledsbeviset.
Tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak om rettighetstap for inntil to år. Rettighetstapet kan gjøres betinget eller innebære begrensninger i farledsbeviset. Rettighetstap ut over to år avgjøres ved dom.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestem-melser om tap av retten til farledsbevis eller kadettfarleds-bevis.
§ 18Overtredelsesgebyr
Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 7, 8, 11, 12, 16 eller 19.
Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesge-byr er begått av noen som har handlet på vegne av et rede-ri, kan overtredelsesgebyr ilegges rederiet selv om overtre-delsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson.
Ved avgjørelsen av om et rederi skal ilegges overtredel-sesgebyr og ved utmåling av gebyret, skal det særlig legges vekt på
a) overtredelsens grovhet
b) om rederiet ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne forebygge overtredel-sen
c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets inter-esser
d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen
e) om det foreligger gjentagelse f) rederiets økonomiske evne
Betalingsfristen for ilagt gebyr er fire uker fra ved-takstidspunktet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 19Tvangsmidler
Ved mistanke om overtredelse av § 6 kan tilsynsmyn-digheten beordre fartøyet stanset og anvise oppankring eller anløp til bestemt sted for nærmere undersøkelser.
§ 20Straffansvar
Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer §§
6, 7, 8, 11 eller 12, eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene når det i forskriften er fastsatt at slik over-tredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.
Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld.
§ 21Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. oppheves fra den tid Kongen bestemmer.
§ 22Overgangsbestemmelser
Forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av lov
16. juni 1989 nr. 59 og lov 9. april 1948 nr. 2 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
Kongen kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 26
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt ved-tak til
l o v
om endringar i yrkestransportlova (gjennomføring av EØS-reglar om busspassasjerrettar)
I
Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motor-vogn og fartøy vert endra slik:
Ny § 32 a skal lyde:
§ 32 a.Passasjerrettar
(1) Departementet kan gje forskrift om gjennomføring og utfylling av reglar om busspassasjerrettar som er tekne inn i EØS-avtalen.
(2) Departementet kan peike ut bussterminalar som skal tilby assistanse til personar med nedsett funksjons-eller rørsleevne, og kan gje nærare forskrift om slike ord-ningar.
(3) Departementet kan gje forskrift om skiping av eit klageorgan for løysing av tvistar mellom passasjerar og den som driv persontransport med motorvogn i rute, eller andre som i samband med slik transport har plikter overfor passasjerane. Departementet kan gje forskrift om at klage-organet heilt eller delvis skal finansierast gjennom gebyr frå den som mot vederlag driv persontransport med motor-vogn i rute, andre som er omfatta av ordninga, og klaga-rane. Departementet kan òg gje forskrift om innkrevjing av gebyr og forskrift som nemnt i luftfartsloven § 10-44 andre ledd første punktum og andre punktum nr. 1 til 3 og nr. 5 og 6. Reglane i luftfartsloven §§ 10-45 til 10-47 gjeld tilsva-rande. Avgjerdene i klageorganet skal ikkje vere rettsleg bindande.
16. juni – Voteringer 3393
2014