Semi-strukturerte intervjuer

For å tilegne seg informasjon fra andre personer, trenger man en nøye planlagt og velutviklet tilnærming. Kvaliteten på resultatene blir påvirket av det menneskelige aspektet i situasjonen, som er sterkt avhengig av metoden en innhenter informasjonen på (Wilson, 2014). Hensikten med kvalitative forskningsintervjuer er å få frem den intervjuedes erfaringer og hvordan de opplever forskjellige temaer, ikke nødvendigvis hvordan vitenskapen beskriver dem.

Kunnskapen kommer frem gjennom interaksjon og samspill mellom intervjueren og intervjuobjektet, og er dermed tosidig (Wilson, 2014).

44 3.3.2.1. Fremgangsmåte

Det er utført syv kvalitative intervjuer i forbindelse med masteroppgaven. Hvilken intervju-metode en benytter avhenger av hvilke resultater en ønsker å få ut. Wilson (2014) skiller mellom tre forskjellige intervjutyper: Strukturerte, semi-strukturerte og ustrukturerte intervjuer. I strukturerte intervjuer ønsker man å få ut konkrete svar på spesifikke spørsmål, mens de to andre metodene er mer åpne for intervjuobjektenes meninger og tanker rundt temaene.

Spørsmålene er selve fundamentet i intervjuet, men intervjumetoden en velger bestemmer i hvor stor grad intervjueren holder seg til spørsmålene (Wilson, 2014).

Det er valgt semi-strukturerte intervjuer i studien. I en slik intervjumetode følger en et strukturert oppsett med spørsmål, en intervjuguide (Wilson, 2014). Forskjellen mellom slike intervjuer og strukturerte intervjuer, er at en kan stille oppfølgingsspørsmål underveis, og at intervjuobjektet i større grad kan prate fritt. Intervjuformen er dermed mer lik ustrukturerte intervjuer, siden en bevarer det utforskende aspektet ved å la intervjuobjektet snakke friere (Wilson, 2014). Ifølge Wilson (2014) er målet med semi-strukturerte intervjuer å samle systematisk informasjon om noen sentrale temaer, samtidig som intervjueren er åpen for å utforske nye temaer som dukker opp underveis i samtalen. For å oppnå dette, er det viktig med åpne spørsmål med muligheter til diskusjon, og ikke stille ledende spørsmål (Wilson, 2014).

Det ble sendt ut henvendelser til syv forskjellige norske entreprenører, med et ønske om å intervjue en eller flere av prosjektlederne deres. Av de syv entreprenørene er det holdt intervjuer med fem av dem. Noen av intervjuobjektene er tilnærmet gjennom bedriftens HR-system, mens andre er kontaktet mer direkte gjennom kontakter i bransjen. For to av bedriftene er det intervjuet to aktører. I Kruse Smith var det for å undersøke regionale forskjeller, mens for NCC var det for å få et større bilde av kontraheringsarbeidet deres, siden det ikke var mulig å intervjue en prosjektleder. Intervjuene med NCC er slått sammen til ett i resultatene, siden representantene utfylte hverandre og ingen av dem jobber som prosjektledere. Det var ikke sett som hensiktsmessig å intervjue aktørene i samme bedrift samtidig, siden den enkelte kunne bli påvirket av den andres svar (Olsson, 2011). Intervjuene er utført over telefon, og varte fra 30 til 60 minutter. En oversikt over aktørene som er intervjuet er vist i tabell 7.

45

Tabell 7. Intervjuoversikt

Intervjuobjekt Dato

Prosjektleder Vedal 18.03.2020

Prosjektleder 1 Kruse Smith 20.03.2020 Prosjektleder 2 Kruse Smith 20.03.2020

Prosjektleder Veidekke 20.03.2020

Innkjøpssjef NCC Bygg 30.03.2020

Leder av Kompetansesenter Tekniske

Entrepriser NCC Bygg 01.04.2020

Prosjektleder AF Nybygg 16.04.2020

Under intervjuene ble det stilt overordnede, åpne spørsmål som skulle få intervjuobjektet til å fortelle om hvilken praksis deres bedrift utøver. Spørsmålene i intervjuene var ikke typiske ja/nei-spørsmål, og samtalene er tatt opp for ikke å gå glipp av relevant informasjon eller blande hvilket intervjuobjekt som uttalte hva. Både planlagte og spontane oppfølgingsspørsmål ble stilt for å peile intervjuobjektet inn mot riktig tema, eller følge opp et interessant spor som dukket opp. Ifølge Dalland (2000) viser oppfølgingsspørsmål en større interesse fra intervjueren, noe som kan gi en mer engasjert samtale, og øker kvaliteten på svarene. I kvalitative intervjuer er det viktig at informantens begrepsforståelse er lik intervjuerens, sånn at man unngår misforståelser og tolkningsfeil (Dalland, 2000), noe som ble gjort muntlig tidlig i intervjuene.

Mellom to til fem dager før hver samtale ble det sendt ut en intervjuguide på e-post, vist i vedlegg A. I intervjuguiden var det satt opp en tenkt, kronologisk rekkefølge for temaene i intervjuet, men den ble i liten grad fulgt. Intervjueren valgte å gå tilbake til temaer han følte var ufullstendig besvart mot slutten av intervjuene. Intervjuguiden bestod av en introduksjon av intervjueren, beskrivelse av hovedproblemstillingen i masteroppgaven, og en kort liste over temaene som var ønskelig å diskutere. Samme intervjuguide er brukt for alle intervjuene, siden forfatteren ønsket å sammenligne svarene og avdekke mønstre gjennom en induktiv tilnærming (Dalland, 2000). Intervjuguiden var ikke testet gjennom et testintervju før den ble sendt ut til informantene, men var gjennomgått av veileder.

Intervjuene er tatt opp med bruk av en applikasjon på PC-en. De er ikke direkte transkriberte, men det er skrevet referater fra samtlige opptak. De intervjuede fikk tilsendt referatet fra sitt

46

intervju, muligheten til å komme med innvendinger, før de godkjente dem. Intervjuobjektene er anonymiserte gjennom ikke å bruke navnene deres.

Responsen fra informantene er sammenlignet i et Excel-dokument, vedlegg B, hvor svarene på de forskjellige temaene er listet under hverandre. Det er benyttet tre fargekoder for å sammenligne svarene; grønt, oransje og rødt. Svarene markert grønne er sett på som relativt like, og de grønne svarene kan generaliseres. Oransje svar er i stor grad like med de grønne, men inneholder en ny, interessant vinkling. Rødt svar tyder på et avvik fra de grønne svarene.

Kategoriseringen av svarene er utgangspunktet for resultatene vist i kapittel 4. Informantene fikk tilsendt resultatene, og kunne kommentere eventuelle feiltolkninger eller uenigheter.

3.3.2.2. Evaluering av metode

Antall intervjuer er begrenset til syv, fra fem forskjellige norske entreprenører, noe som tilsvarer moderat divergens i utvalget (Yin, 2014). Fem av informantene jobber som prosjektledere på byggeplasser, hvor fire holder til i Oslo. Det er svært liten regional spredning, og den er ikke omfattende nok til å generalisere forskjeller mellom Oslo og andre deler av landet. Utvalget av forskjellige entreprenører er også lite, så det er stilt spørsmål ved om en kan generalisere funnene for entreprenører i Norge.

Intervjuobjektene har førstehåndserfaring med valg av underentrepriseform, noe som også er gjeldende for de to intervjuobjektene som ikke jobber som prosjektledere. Alle kan dermed si noe om hvordan valg av underentrepriseform kan påvirke produktiviteten til prosjektet, og øker validiteten til svarene.

Siden intervjueren har lite erfaring med å holde intervjuer, samt begrenset erfaring rundt temaet, kan viktige oppfølgingsspørsmål være oversett. Viktige begreper rundt temaet var ikke direkte forklart i intervjuguiden, men gjennomgått muntlig i intervjuene for å minke feiltolkning.

Begrepsavklaringen virket på forfatteren som et positivt virkemiddel til å øke validiteten og sikret flyt i samtalen. Dalland (2000) forklarer at når informantene og intervjueren tilhører samme fagfelt og snakker samme «språk», er muligheten for misforståelser begrenset.

47

En kritisk gjennomgang av intervjuguiden med veileder økte validiteten til spørsmålene, siden han har mer erfaring med å holde intervjuer enn forfatteren. Intervjuguiden var ikke utviklet i samarbeid med informantene, eller testet før den ble sendt ut til intervjuobjektene, noe som kan ha minket validiteten og reliabiliteten til samtalene (Olsson, 2011; Busch, 2013). En annen mulig feilkilde i resultatene, er at informantene kan ha kommet med svar som er ønsket istedenfor å svare ærlig, siden hen har følt seg ukomfortabel med å besvare spørsmål om ømfintlige eller sensitive temaer (Dalland, 2000). En informant som er tilknyttet bedriften hen skal omtale kan ønske å fremstille bedriften sin best mulig, og svarene kan være vinklet overdrevent positivt (Dalland, 2000).

Å ta opp intervjuene har vært essensielt for å gjengi og sammenligne svarene. Semi-strukturerte intervjuer passer godt til opptak, siden samtalen kan spore litt av, og intervjueren kan miste fokus på å lede samtalen riktig vei hvis hen tar notater underveis (Wilson, 2014). Noen av poengene i et semi-strukturert intervju kan gå tapt ved å ikke ta opp samtalen. I tillegg kan en ved opptak vise til resultatene sine på en god måte hvis noen skulle betvile dem (Wilson, 2014).

Informantene fikk mulighet til å kommentere forfatterens tolkninger ved to anledninger. Først etter referater fra intervjuene var ferdigskrevet, og da det ferdige resultatet var produsert.

Tilbakemeldingene fra intervjuobjektene er i stor grad tatt i betraktning. Oppsettet i Excel-dokumentet er ifølge forfatteren noe rotete og uoversiktlig. Noe informasjon passer inn under flere av temaene, men er kun ført inn én gang, noe som kan ha medført at relevante svar er oversett under noen av spørsmålene.