Sammenligning og sammenheng: Forsøk 1 og forsøk 2

De forhåndsvalgte emosjonstermene

Jamfør den ulike karakteren ved emosjonsgraderingen i spørsmål 1 og 2 fra forsøk 1, og spørsmål 1 fra forsøk 2, er det på plass med en kort sammenligning. I forsøk 1 måtte

magefølelsen benyttes ved utvelgelsen av emosjonstermer i tråd med Juslin & Laukkas (2004) funn, kombinert med mine utvelgelseskriterier (se s. 73), mens det i forsøk 2 ble brukt en ferdig modell: GEMS-modellen. For å sammenligne disse emosjonsutvalgene i forsøk 1 og 2, vil jeg se på hvordan mine utvalgte emosjonstermer fra forsøk 1, passer inn i GEMS-modellen, og plassere dem på passende steder (Grønn skrift i figur 28). Termene er plassert ved sin tilsvarende konkrete emosjon der mulig. Vi ser at mine utvalgte emosjonstermer fra forsøk 1 generelt har en viss «spredning» i GEMS-modellen (vedlegg 2), med hovedvekt innen

peacefulness- og tension-kategoriene. Dette bekrefter at jeg i stor grad lyktes med mine kriterier for utvelgelsen av disse termene (s. 73): a) utvalget var hentet fra Juslin & Laukkas (2004) funn angående oftest opplevde emosjoner i forbindelse med musikk b) Vi ser av sammenligning med GEMS-modellen at det ble et representativt emosjonelt spekter (bare innslag fra transcendens-faktoren «manglet»); c) målemosjonen ble avslapning og fred & ro, og ble bekreftet av; d) det var stor grad av polarisering (peacefulness vs tension). Lengsel endte ikke som en spesifikk emosjon i GEMS-modellen, men ble av Zentner et al. (2008: s.

505), diskutert som beslektet med faktoren tenderness, som først var ment å hete tender longing for å få med begge aspektene av tenderness. Disse ble likevel ble skilt fra hverandre, der lengsel (longing) på sin side ikke bestod videre utprøvelser og ble eliminert til fordel for andre termer (ibid).

98

Min egen term følelsesmessig berørende fremstår (som tidligere drøftet, s. 73), som sammensatt, og vurderes å ha to aspekter; et som er tilknyttet Zentners moved-emosjon under wonder-faktoren, og et aspekt jeg knytter til tenderness-faktoren generelt. Dette er en bekreftelse på at termen var tvetydig, og hører derfor hjemme på to steder i GEMS-modellen.

Figur 28: Sammenligning av GEMS-modellen (forsøk 2) og mine utvalgte emosjonstermer fra forsøk 1

Kontekst

Vi ser at kontekst, deltakerantall og demografi er svært forskjellige (figur 24) i de to

forsøkene. Forsøk 1 inkluderte n=56 gjennomsnittlig middelaldrende mennesker fra Karmøy, mens forsøk 2 inkluderte n=18 som hovedsakelig var studenter med et alderssnitt på 24 år, er bosatt i Oslo, men kommer fra mange forskjellige kanter av landet. Konteksten er også veldig forskjellig: Forsøk 1 var en naturlig konsertkontekst der deltakerne på forhånd ikke visste at

99

de kom til å delta i en undersøkelse. Her var alle samlet i samme rom; en stor sosial sammenheng. Alle hørte de 15 låtene samtidig, fremført av levende musikere med mange visuelle inntrykk: Vår fremførelse, kirkerommet, koret vi hadde med oss, og stemningsbilder for hver låt i powerpoint. I forsøk 2 var hver person invitert personlig av meg, og møtte opp med hensikten om å være med i et eksperiment. Her var også hver person alene med meg som eksperimentholder, som er en ganske annerledes sosial kontekst enn forsøk 1. I tillegg var dette i et ganske nøytralt, lite rom i stor kontrast til kirkerommet.

Figur 29: Kontekstuell sammenligning av forsøk 1 og 2

Felles for de to forsøkene er så å si bare typen stimuli (Secret Garden) og bruk av tilsvarende spørreskjemaer. Til tross for disse omfattende forskjellene i kontekst og deltakermasse, er det likevel entydige resultater. Resultatene peker tydelig i samme retning vedrørende Secret

Forsøk 1 Forsøk 2

Kontekstens hovedformål

Konsert Forsøk

Musikkmedium «Live» musikk Avspilt ved hjelp av headset

Deltakerantall n= 56 n= 18

Ukjent Rundt halvparten var «skolerte»

Sted Stort kirkerom Nøytralt, lite studierom

Sosial

Visuelle inntrykk Vår fremførelse, kirkerommet, kor, gjestesolist og

stemningsbilder

Ingenting spesielt; fire hvite vegger, med en tavle, bord, stoler og gardiner

Stimuli 15 varierte låter fra Secret Gardens repertoar

Bare én låt: «Sometimes When it Rains», av Secret Garden

4 personer var ukjente, resten var direkte bekjente

100

Gardens musikk: Den både oppleves og oppfattes i høy grad som avslappende⁷⁰ og fredfull, men også berørende - den kan aktivere emosjoner som nostalgi, ømhet og lengsel. Dette kan virke paradoksalt, da avslapning jamfør «the relaxation response» er forbundet med redusert arousal, mens det å bli emosjonelt «berørt» snarere er forbundet med økt arousal (bl. a.

Rickard, 2004). Dette blir stående som en indikasjon på at fravær av (emosjonelt) aktiverende⁷¹ elementer ikke trenger å være en forutsetning for at musikk skal ha en avslappende virkning.

Dette samsvarer også med korrelasjonene i MUSIC-modellen (figur 12), som viser signifikante korrelasjoner mellom avslappende musikk og musikk som oppfattes som trist og romantisk (M,- U,- og S-faktorene). På den annen side er det sterkt negativ sammenheng mellom avslappende musikk og akustisk aktiverende elementer som for eksempel høylytt, vrengt og perkussiv musikk. Korrelasjonene i MUSIC-modellen samsvarer også med resultatene i begge forsøk (figur 11b og 23) angående hvilken musikk man pleier å bruke for avslapning, da det er minimal oppslutning om (korrelasjoner til) I,- og C-faktorene, som jevnt over skiller seg stort fra egenskaper innen M,- U,- og S-faktorene.

I jakten på hvilke egenskaper i musikk som identifiseres som avslappende, sammenlignes resultatene i forsøk 1 og 2 (figur 10 og 21). Et «rolig/behagelig» preg og «klangen av instrumentene» virker å dominere meningene i begge forsøk. Sistnevnte resonnerer med Wolfe et al. (2002), som stilte et tilsvarende spørsmål og oppdaget «instrumentation» som den hyppigst (358/1190 = 30%) oppgitte grunnen til at musikken opplevdes avslappende. I forsøk 1, så dras også estetikk⁷² også frem som viktig⁷³, og i forsøk 2 påpekes (innfridde) forventning(er)og repetisjon som viktig. På fjerde plass i begge forsøkene kommer også påpekelse av «melodien» som viktig.

På bakgrunn av resultatene i forsøk 1 og 2, definerer jeg herved Secret Garden som «musikk for avslapning» (MFA) for denne avhandlingen.

70 Gjennomsnittlig gradering av opplevd avslapning på tvers av forsøkene (figur 9 og 20) blir: 8,3/10

71 (arousing)

72 At det er «fint», «nydelig», «vakkert»

73 Dog kan dette også potensielt gjenspeile velmening og takknemlighet for en fin konsert, og være mer ment som en generell tilbakemelding til oss enn et svar på spørsmålet. En feilmargin ved å være både musiker og eksperimentholder i forsøk 1: Alle visste at jeg skulle se resultatene.

101