Sammenligning med tidligere undersøkelser

Det er foretatt verdiskapingsberegninger for Nordland flere ganger tidligere, både i 2004, 2009 og 2015.

Tidligere er verdiskaping beregnet og vist som nettoprodukt¹⁴. Ved sammenligning med tidligere år er det derfor nettoproduktet som er brukt. Figur 4.17 viser utviklingen i beregnet nettoprodukt fra ulike driftsformer fra 2004 til 2018. Samlet sett har nettoproduktet gått ned fra 835 mill. kroner i 2004 (2018-kroner) til 744 mill. kroner i 2018.

Figur 4.17 Nettoprodukt fra ulike driftsformer i Nordland, 2004 – 2018, mill. kroner. Faste 2018-kroner

Forholdet mellom de ulike driftsformene er endret i perioden fra 2004 til 2018. I 2004 utgjorde nettoproduktet fra melkeproduksjon 70 prosent av totalt nettoprodukt, men utgjorde bare 57 prosent i 2018 (Figur 4.18). Tilsvarende utgjorde sauehold 15 prosent i 2004 og 19 prosent i 2018. Vi har ikke tall for svinehold i 2004, men i 2015 hadde denne driftsformen et nettoprodukt på 50,9 mill. kroner (2018-kroner), og dette økte til 82,7 mill. kroner i 2018. Dette tilsvarte 6 prosent av det totale nettoproduktet i 2015 og 11 prosent i 2018.

Den totale sysselsettingen i jordbruket har gått betydelig ned i perioden 2004 til 2018, fra 3 812 årsverk i 2004 til 2 457 årsverk i 2018. Figur 4.19 viser utviklingen i sysselsetting i ulike driftsformer. Den største reduksjonen har vært i melkeproduksjonen, mens nettoproduktet per årsverk har økt fra 246 000 til 379 000 (2018-kroner) for denne driftsformen i samme periode. Tilsvarende har nettoproduktet per årsverk i saueholdet økt fra 127 000 i 2004 til 160 000 i 2018.

Figur 4.18 Andel av verdiskaping i ulike driftsformer i Nordland, 2004-2018.

Figur 4.19 Sysselsetting i ulike driftsformer i Nordland, 2004-2018, årsverk.

4.2 Skogbruk

4.2.1 Verdiskaping i skogbruket

Det er flere inntektskilder til skogeiendommen enn avvirking av industrivirke for salg. I tillegg kommer avvirking av virke til eget bruk, virke til ved, juletre og pyntegrønt, jakt (utleid) og nettotilvekst tillagt skogeiendommens inntekter. I denne rapporten er virke til flis er også inkludert (i motsetning til tilsvarende beregninger for andre fylker gjort etter 2014). Både på fylkesnivå og kommunenivå er det usikkerheter ved verdiskapingsberegningene da tilgangen på verifiserte data varierer, jamfør kapittel 2.3.2. Kvantum for virke til ved er basert på innhentede estimater.

Bruttoprodukt/verdiskaping i skogbruket i Nordland for 2018 går fram av Tabell 4.1. Beregnet verdi av skogproduktene i Nord-Norge var samlet 270 millioner kroner dette året, hvor skogproduktene i Nordland utgjorde 165,5 millioner kroner. Av skogproduktene i Nordland var det nettotilveksten som hadde størst verdi. (Dette gjelder også i Troms og Finnmark). I Nordland utgjorde bruttoverdien av tømmer for salg 34 prosent av skogproduktene i alt. Dette er en langt større andel enn for de andre nordnorske fylkene. En del av virket som brukes til flis kan være tømmer for salg som på grunn av manglende avsetningsmuligheter etter hvert går til flis og dermed ikke synliggjøres i statistikken.

Tabell 4.1 Bruttoprodukt/verdiskaping i skogbruket i Nordland, Troms og Finnmark i 2018 Bruttoprodukt 2018, 1000 kr.

Produksjon av tjenester for skogbruket omfatter investeringsarbeid i skogkultur, tømmermåling, driftsplaner, skogplaner og entreprenørtjenester (Zahirovic 2012). Verdien av denne produksjonen er beregnet til nesten 28 millioner kroner i Nordland for 2018, mens verdien av eget arbeid ved skogkultur og bygging av skogsveier er beregnet til 3,3 millioner kroner.

Etter dette var verdien av samlet produksjon innen skogbruksnæringa 197 millioner kroner i Nordland.

Trekkes produktinnsatsen fra får vi bruttoproduktet/verdiskapingen. For Nord-Norge sett under ett gir dette et beregnet bruttoprodukt på 237 millioner kroner, hvorav 149 millioner kroner tilskrives Nordland.

Tabell 4.2 viser omsetning og verdiskaping beregnet for gardsskogbruket i de tre nordnorske fylkene.

I Nordland er verdiskapingen i gardsskogbruket beregnet til 32,4 millioner kroner. Tallene inkluderer tømmer for salg, virke til ved for salg, virke til flis, jaktutleie og juletre- og pyntegrøntproduksjon.

Tabell 4.2 Omsetningsverdier i gardsskogbruket i Nordland, Troms og Finnmark i 2018

Bruttoproduktet i skogbruket 32 357 8 662 6 028

*virke til ved til eget bruk er ikke skilt ut

Det er grunn til å tro at inntektene skogeierne får avviker fra disse verdiberegningene. I tillegg er det grunn til å tro at en del av de beregna inntektene fra jakt og vedproduksjon som er med i totalregnskapet ikke er med i næringsinntekta til gardbrukeren. Inntekta fra avvirkning vil variere mellom år. Fra 2017 ble gjennomsnittsligning av skoginntekt erstattet av tømmerkonto. Minst 20 prosent av positiv saldo fra skogbruksvirksomhetens årlige overskudd skal inntektsføres, eventuelt fradragsføres inntil 20 prosent dersom saldo er negativ.

Tabell 4.3 viser et utdrag av Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for skogeiere i 2018. I Nordland hadde 270 skogeiere positiv næringsinntekt fra skogbruket. I gjennomsnitt hadde en skogeier i Nordland 40 000 kroner i næringsinntekt fra skogen dette året, hvor dette tilsvarte 82 prosent av det en gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruket er på landsbasis. Totalinntekta fra skogbruket var 11 millioner i Nordland. Disse skogeierne hadde en totalinntekt fra jordbruket på 69 millioner kroner, med en samlet bruttoinntekt på 154 millioner kroner. I 2018 utgjorde inntekta fra skogbruket som andel av bruttoinntekt i Nordland tilsvarende nivået for landet (sju prosent).

Tabell 4.3 Inntekt for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruket i landet og fylkene Nordland, Troms og Finnmark i 2018

4.3 Landbruksbasert tilleggsnæring

For Nordland er bruttoproduktet fra de landbruksbaserte tilleggsnæringene beregnet til 108,3 mill. kr.

Leiekjøring er den største tilleggsnæringa med 36,3 mill. kr, fulgt av tjenesteyting og utleie med 14,6 mill. kr hver. Leiekjøring er også tilleggsnæringa som betyr mest for sysselsettinga, med 46,3 årsverk à 1 845 timer, fulgt av tjenesteyting med 24,6 årsverk og turisme med 18,2 årsverk. Totalt bidrar de landbruksbaserte tilleggsnæringene med 119,8 årsverk.

Tabell 4.4 Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting i ulike landbruksbaserte tilleggsnæringer i Nordland

De ulike tilleggsnæringene bidrar ulikt til verdiskaping og sysselsetting. Mens leiekjøring er den tilleggsnæringa som betyr mest både for sysselsetting og verdiskaping, utgjør for eksempel turisme 5 prosent av bruttoproduktet og 15 prosent av sysselsettinga og utmarksnæring 9 prosent av bruttoproduktet, men bare 2 prosent av sysselsettinga.

Figur 4.20 Prosentvis fordeling av ulike tilleggsnæringer, verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting, Nordland

15 Beregningene av verdiskaping i tilleggsnæringer er basert på frekvenstall fra SSB for 2016 og økonomiske data fra

Bruttoprodukt, mill. kr Sysselsetting, årsverk à 1845 timer

Som beskrevet i kapittel 2.4, er det ikke oppdaterte tall for hvor mange som driver med ulike tilleggsnæringer på kommunenivå. For å komme fram til et estimat for fylkene, er total verdiskaping i fylket fordelt på kommunene etter samme prosentvise fordeling som den var ved landbrukstellinga i 2010. Det er ikke tatt hensyn til at det er ulik sammensetningen av tilleggsnæringer i kommunene. Figur 4.21 viser estimat av verdiskaping regnet som bruttoprodukt, for kommunene i Nordland. Størst verdiskaping finner vi i Rana, Brønnøy, Vefsn og Bodø.

Figur 4.21 Bruttoprodukt fra landbruksbasert tilleggsnæring, estimat på kommunenivå, mill. kr

Datagrunnlaget er mangelfullt sammenlignet med jordbruket. Det gjør beregningene for tilleggsnæring er mer usikre enn for jordbruket. På kommunenivå kan estimatene gi et bilde av hvor viktig tilleggsnæringene er for den enkelte kommunen, men må tolkes ut fra at det ikke finnes gode og oppdaterte tall for hvor mange som driver med ulike tilleggsnæringer i de forskjellige kommunene.

4.4 Landbruksbasert industri

Verdiskapinga i landbruksbasert industri som man kan hevde er avhengig av landbruket i Nordland er beregnet til å utgjøre 419 mill.kr, hvorav næringsmiddelindustrien står for 379 mill.kr. Metoden benyttet for å beregne verdiskaping fremgår av kapittel 2.5.

Størst verdiskaping i landbruksbasert industri finner vi i Hemnes kommune. Verdiskapingen fra denne industrien utgjør 76 mill.kr, og står for om lag fem prosent av verdiskapingen i kommunen. Det er aktivitet ved Norturas anlegg som står for storparten av verdiskapingen.

Verdiskapingen i landbruksbasert industri betyr mest av samlet verdiskaping i kommunene Hattfjelldal og Sømna, med hhv. nær sju og seks prosent av samlet verdiskaping i kommunen. I Hattfjelldal er verdiskapingen knyttet til aktiviteten ved Arbor, mens den i Sømna i all hovedsak er knyttet til aktivitet ved Tines anlegg.

Tabell 4.5 Verdiskaping målt i bruttoprodukt landbruksbasert industri. Kommuner Nordland. Mill.kr. 2018

Bruttoprodukt kommune

Annen virksomhet i Nordland utover de industrisektoren som vi antar har sin aktivitet lokalisert til fylket på grunn av landbruket er FoU-basert næringsvirksomhet, undervisning og offentlig administrasjon som er landbruksbasert. I Tabell 4.6 presenteres sysselsatte i landbruksrådgivning og annen FOU-virksomhet og undervisning. Aktiviteten er i stor grad rettet mot jordbruksbasert virksomhet. Tjenester tilknyttet skogbruket, så som skogeierforeninger etc. er inkludert i