Resultatene fra det norske materialet er oppsummert i Tabell 15. Når det kommer til ulike typer refleksive verb i norsk, ser ikke det ut til å spille noen rolle hvilken type verb det er.
Alle verbene opptrer i setninger med både kort og uskiftet pronomen, med unntak av i ett søk.
Den eneste korpussøkningen i norsk som ikke har noen disjunktive verbtyper, er blant de seks treffene uten kort objektsskifte av refleksivt pronomen. Ettersom det var såpass få treff totalt på dette søket, var det å forvente at det ikke dukket opp noen disjunktive verbtyper, spesielt med tanke på at det blant de andre søkene var færre disjunktive verbtyper enn inherente og naturlige verbtyper. Det ene tilfellet i eksperimentet som hadde langt objektsskifte, hadde et inherent verb.
Tabell 15. Sammenligning av resultater fra korpus og eksperiment i norsk.
KORPUS EKSPERIMENT
Seg Meg Seg Meg
Kort objektsskifte
99 % 90 % 40 % 97 %
Langt objektsskifte
0 % 0 % 0,5 % 0 %
Resultatene fra det svenske materialet er oppsummert i Tabell 16. Når det kommer til ulike typer refleksive verb i svensk, ser ikke det ut til å spille noen rolle. Alle verbene opptrer i setninger med både langt, kort og uskiftet pronomen. Det skal likevel nevnes at de to
tilfellene hvor refleksivet skiftet over et pronominalt subjekt i eksperimentet, var verbene naturlige refleksiver. Men dette vil si at informanten også hadde setninger med naturlige refleksiver hvor han ikke skiftet refleksivet over det pronominale subjektet.
89 Tabell 16. Sammenligning av resultater fra korpus og eksperiment i svensk.
KORPUS EKSPERIMENT
Sig Mig Sig Mig
Kort objektsskifte
100 % 95 % 99 % 77 %
Langt objektsskifte
94 % 50 % 92 % 12,5 %
Det vi ser, er altså at det i korpussøkningene er noe vanligere med kort objektsskifte i svensk enn det er i norsk. Dette gjelder for både seg/sig og meg/mig. Likevel er det i begge språkene nesten helt obligatorisk med kort objektsskifte.
I eksperimentet er det i svensk nesten obligatorisk med kort objektsskifte av sig, og det er også sterkt foretrukket med kort objektsskifte av mig. I norsk er det nesten obligatorisk med kort objektsskifte av meg (97 %), men når det kommer til seg er det kun 40 % som undergår kort objektsskifte. Hele 60 % av de refleksive pronomenene forblir altså in situ.
I norsk er det ikke mulig med langt objektsskifte. I det svenske korpuset er det vanligere med langt objektsskifte av det refleksive pronomenet enn at det plasseres etter subjektet. Mig plasseres like ofte før subjektet som etter subjektet. I eksperimentet er det nesten obligatorisk med langt objektsskifte av sig, mens det vanligste er at mig plasseres etter subjektet.
Det ville også vært interessant å undersøke den inter- og intraindividuelle variasjonen som dukket opp i eksperimentet nærmere. Jeg har imidlertid ikke nok data til å si noe konkret om disse variasjonene, og velger derfor å ikke gå videre inn på dette i skrivende stund.
Det er spesielt tre ting som er interessante med disse resultatene, markert med fet skrift i Tabell 15 og Tabell 16.
1) I det norske eksperimentet er det kun 40 % av refleksivene som undergår kort objektsskifte. Til sammenligning skifter meg i 97 % av setningene. I
korpussøkningene er det også mer eller mindre obligatorisk med kort objektsskifte av seg, med en frekvens på 99 %. At kun 40 % av refleksivene skifter kort i
eksperimentet er derfor et svært uventet resultat. Hva er grunnen til at så få refleksiver skifter kort i det norske eksperimentet?
90
2) Norsk tillater ikke langt objektsskifte, men det gjør svensk. I svensk er det vanligere med langt objektsskifte av sig enn av mig, noe både korpus og eksperiment viser. Også kort objektsskifte av refleksivt seg/sig og refleksivt meg/mig er vanligere enn kort objektsskifte av ikke-refleksivt meg/mig. Hvorfor er det slik? Hva er det med det refleksive pronomenet som gjør at det skiller seg fra andre pronomener med ikke-refleksiv referanse? Hva er egentlig det ikke-refleksive pronomenet?
3) Én setning i korpussøkningene i svensk hadde langt objektsskifte av refleksivt pronomen over et trykksvakt pronominalt subjekt. I tillegg hadde én informant tilsvarende langt objektsskifte over pronominalt subjekt i to setninger. (Visa sig i korpuset, et disjunktivt refleksivt verb; Ställa sig og vända sig i eksperimentet, begge naturlig refleksive verb.) Er disse setningene unntak, eller er de begynnelsen på en endring i svensk språk? Vil svensk etter hvert få langt objektsskifte over pronominale subjekter?
Alle disse tre temaene er svært interessante, og er verdt å undersøke nøyere. I det neste kapittelet ser jeg nøyere på forskjellen mellom refleksivt og ikke-refleksivt pronomen, og jeg svarer også på hvorfor det var en så lav frekvens av kort objektsskifte i det norske
eksperimentet.
91
5 Diskusjon
5.1 Innledning
Vi så i resultatene at det refleksive pronomenet skiller seg fra andre pronomener. Jeg undersøker nærmere hva denne forskjellen er, og ser blant annet på Holmberg (1983) sin analyse om at det refleksive pronomenet er et klitikon. I resultatene så vi også at det var svært lav frekvens av kort objektsskifte av refleksivt pronomen i det norske eksperimentet. Jeg gir et svar på hvorfor jeg fikk dette avvikende resultatet.
Vi så også at det finnes eksempler på langt objektsskifte av refleksivt pronomen over trykksvakt pronominalt subjekt. Én informant hadde denne rekkefølgen to ganger.
Informanten som kom med disse eksemplene, var ikke konsekvent, og viste derfor
intraindividuell variasjon. Dette er likevel ikke noe jeg skal gå videre med, men se Heinat (2008, 2010) som også har oppdaget dette fenomenet, og som har undersøkt det videre. Han skriver om «Quirky LOS», og at langt objektsskifte kan skje over pronominale subjekter ved visse typer refleksive verb dersom subjektet har trykk eller kontrast.