På vegne av Statens forurensningstilsyn (SFT) har Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Svenska miljöinstitutet (IVL) monitorert legemidler, sykehusfarmasøytika, veterinærmedisiner og personlige pleieprodukter i prøver fra avløpsvann fra sykehus og kloakkrenseanlegg, slam, sjøvann, marine sedimenter og blåskjell. Prøvene ble hentet i 2008 i et screeningprosjekt finansiert av SFT.
Undersøkelsen dekker elleve legemidler, syv sykehusspesifikke antibiotika, tre røntgenkontrastmidler, fem cytostatika (og to metabolitter av disse), syv personlig pleieprodukter og syv veterinærmedisiner tatt i ulike miljøprøver. Veterinærmedisinene har blitt analysert i prøver tatt ved to oppdrettsanlegg på Vestlandet og Nordvestlandet. De øvrige analyttene har blitt analysert i prøver som er tatt i Oslo eller Tromsø. Prøvene fra stor-Oslo var fra avløpsvann fra Ullevål universitetssykehus og behandlet (utløp) vann fra VEAS kloakkrenseanlegg, videre ble prøver av resipientvann, sediment og blåskjell tatt fra indre Oslofjord. Prøvene fra Tromsø var fra avløpsvann fra Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og behandlet avløpsvann fra Breivika kloakkrenseanlegg, videre ble prøver av resipientvann, sediment og blåskjell tatt i Tromsøsund.
Resultater Legemidler
Analysene omfattet de elleve forbindelsene amitriptylin, atorvastatin, karbamazepin, morfin, naproksen, paracetamol, propranolol, sertralin, spiramycin, tamoksifen og warfarin.
Tamoksifen var den eneste forbindelsen fra denne gruppen som ble påvist i blåskjell.
Amitriptylin, karbamazepin, morfin, naproksen og propranolol ble alle påvist i resipientvann.
Alle unntatt tamoksifen ble påvist i avløpsvann fra kloakkrenseanlegg. Amitriptylin, atorvastatin, karbamazepin, naproksen, propranolol, sertralin, tamoksifen og warfarin ble alle detektert i slam..
Sykehusfarmasøytika
Et sykehuslegemiddel benyttes (nesten) utelukkende på sykehus. Analysene omfattet antibiotikaene amoksicillin, cefotaksim, cefalotin, meropenem, ofloksacin, penicillin G (benzylpenicillin), pivmecillinam, røntgenkontrastmidlene iodixanol, joheksol og jopromid, og cytostatikaene bortezomib, docetaxel, doksorubicin, irinotecan og paclitaxel, samt metabolittene doksorubicinol og 6-OH-paclitaxel.
Cefotaksim ble påvist i avløpsvann fra sykehus og i avløpsvann fra kloakkrenseanlegg.
Ofloksacin ble påvist i avløpsvann fra sykehus. Amoksicillin, cefotaksim, cefalotin, meropenem, ofloksacin, penicillin og pivmecillinam ble ikke påvist i noen overflatevann, sediment eller blåskjellprøver i denne screeningen.
Iodixanol, jopromid og joheksol ble alle påvist i resipientvann og sediment. Forbindelsene ble ikke analysert i biotaprøver. Alle forbindelsene ble påvist i avløpsvann fra sykehusene og kloakkrenseanlegg. Det ble observert liten eller ingen eliminasjon av disse forbindelsene i kloakkrenseanleggene. Iodixanol ble funnet i slam.
Irinotecan ble påvist i avløpsvann fra sykehus og kloakkrenseanlegg. Metabolitten 6-OH-paclitaxel ble påvist i avløpsvann kloakkrenseanlegg. Irinotecan og 6-OH-6-OH-paclitaxel ble ikke
påvist i overflatevann, sediment eller blåskjell. Ingen andre cytostatika (bortezomib, docetaxel, doksorubicin, doxorubicinol og paclitaxel) ble påvist i noen prøver.
Akvakulturmedisiner
Akvakulturmedisinene cypermetrin, deltametrin, emamektin, fenbendazol, flumekvin, oksolinsyre og prazikvantel ble analysert i overflatevann, sediment og blåskjell i nærheten av to fiskeoppdrettsanlegg.
Ingen veterinærmedisiner ble påvist i blåskjell. Emamektin ble funnet i sediment ved begge anleggene. Oksolinsyre ble funnet i overflatevann ved begge anleggene, og ble også påvist i sediment i lavere konsentrasjon ved anlegg 1 enn anlegg 2. De andre undersøkte akvakulturmedisiner ble ikke påvist.
Personlig pleieprodukter
Avobenzon, butylparaben, cetrimonium, cocoamidopropylbetain, dietylftalat (DEP), EDTA, natriumdodekylsulfat (SDS), natrium lauretsulfat [lauryl(poly)etersulfat; SDSEO] er personlig pleieprodukter som benyttes i store volum.
Avobenzone ble ikke påvist i noen prøver. Butylparaben ble påvist i resipientvann og i avløpsvann fra kloakkrenseanlegg. Butylparaben ble ikke funnet i noen sediment, blåskjell eller slamprøver. Cocoamidopropylbetain ble kun funnet i slamprøver. Cetrimonium ble påvist i sediment, blåskjell og avløpsvann kloakkrenseanlegg samt i slam. Dietylftalat (DEP) ble påvist i resipientvann, blåskjell, sediment, avløpsvann fra kloakkrenseanlegg, samt i slam.
EDTA ble påvist i resipientvann og i sediment, samt i avløpsvann fra kloakkrenseanlegg og slam. SDS ble påvist i overflatevann, avløpsvann fra kloakkrenseanlegg og slam. SDSEO ble påvist i resipientvann, avløpsvann og slam.
Risikovurdering av resultatene
Relevansen av resultatene, dvs. hvorvidt de er gjenstand for miljømessig bekymring ble evaluert etter følgende kriterier:
(i) Dersom forbindelsen ikke ble detektert eller kun detektert i avløpsvann og/eller slam, ble forbindelsen vurdert å være gjenstand for ingen eller liten miljømessig bekymring.
(ii) For forbindelser som ble detektert i overflatevann og/eller sediment, ble den høyeste påviste konsentrasjonen sammenlignet med den verste bestemte økotoksisitetskonsentrasjonen i den vitenskaplige litteraturen:
a. Dersom forskjellen mellom den høyeste påviste konsentrasjonen og den verste bestemte økotoksisitetskonsentrasjonen var større enn 100 000, ble forbindelsen vurdert å være av liten eller ingen miljømessig bekymring.
b. Dersom forskjellen mellom den høyeste påviste konsentrasjonen og den verste bestemte økotoksisitetskonsentrasjonen var større enn 1 000, men mindre enn 100 000, ble forbindelsen vurdert til å være av en viss miljømessig bekymring.
c. Dersom forskjellen mellom den høyeste påviste konsentrasjonen og den verste bestemte økotoksisitetskonsentrasjonen var under 1 000, ble forbindelsen vurdert å være av miljømessig vurdering. 1 000 ble valgt som sikkerhetsfaktor da dette ofte blir anvendt innen miljørisikovurderinger.
(iii) Forbindelser som ble funnet i biota ble automatisk vurdert å være av miljømessig bekymring.
Konklusjon
Basert på denne enkle risikovurderingen, ble forbindelse som er inkludert i denne screeningen klassifisert følgende:
Liten eller ingen miljømessig bekymring:
Legemidler: Amitriptylin, atorvastatin, paracetamol, sertralin, spiramycin og warfarin.
Sykehusfarmasøytika: Amoxicillin, cefotaksim, cefalotin, meropenem, ofloksacin, penicillin G, pivmecillinam, iodixanol, johexol, jopromide, doxorubicin, irinotecan, bortezomib, docetaxel, paclitaxel, (og metabolittene doxorubicinol og 6-OH-paclitaxel).
Akvakulturmedisiner: Cypermetrin, deltametrin, emamektin, fenbendazole, flumequine, oksolinsyre og praziquantel.
Personlig pleieprodukter: Avobenzon og cocoamidopropylbetain.
Noe miljømessig bekymring:
Legemidler: Tamoksifen og morfin.
Personlig pleieprodukter: EDTA, butylparaben, laurylsulfat og lauretsulfat.
Miljømessig bekymring.
Legemidler: Karbamazepin, naproksen og propranolol.
Personlig pleieprodukter: Cetrimonium og dietylftalat.
For disse stoffer kan toksiske og andre effekter på vannlevende organismer og det akvatiske miljøet ikke utelukkes. Både forekomst og effekter av disse stoffer bør undersøkes og kartlegges bedre.