NyAnalyse, november 2020
Denne rapporten vurderer den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til tjenesten TryggEst, som har til formål å avdekke og forhindre voldsovergrep mot risikoutsatte voksne. Analysen er gjennomført som en forenklet samfunnsøkonomisk analyse.
Den innleder med analyse av et pilotprosjekt som har blitt prøvd ut i en rekke kommuner i tidsrommet 2018-20. I analysens andre hoveddel gis det en vurdering av samfunnslønnsomheten ved en eventuell nasjonal utrullering, hvor det er estimert netto nåverdi for to hovedmodeller med ulik skalering av læring og innsats. En hovedkonklusjon er at TryggEst tjenesten operativt etablert er samfunnsøkonomisk lønnsom innenfor alle de parameterne som inngår i denne studien.
NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for følgeforskningen som er utført under pilotprosjektet (Tøssebro mfl., 2018-2020). Som deres delrapport 1 og 2 og sluttrapport viser, er det noe variasjon mellom kommunene i pilotprosjektet på hvor operativ TryggEst reelt har vært. Dette reflekteres i den samfunnsøkonomiske analysen.
Den samfunnsøkonomiske analysen reflekterer også at det har vært begrensninger i datagrunnlaget som har vært ønsket analysert, hvor det er relevante analyseforhold som ikke har kunnet bli tallfestet.
Figur 1 presenterer estimert lønnsomhet på kommunenivå i pilotkommunene i andre halvår av 2019. Kostnaden av pilotprosjektene i dette halvåret var 2 million kroner.
Til sammen estimeres det at pilotprosjektet hadde en samlet samfunnsøkonomisk lønnsomhet på 1,7 millioner kr i denne perioden. Tromsø var den pilotkommunen hvor det er beregnet høyest lønnsomhet med 1,1 millioner kroner, etterfulgt av Trondheim med 0,49 millioner kroner og Kristiansund med 0,45 millioner kroner. I snitt har kommunene en lønnsomhet på 0,19 millioner kr.
Den estimerte samfunnsøkonomiske lønnsomheten av TryggEst i pilotkommunene i andre halvår av 2020 er gitt i figur 2. Også her er det en del variasjon mellom kommunene, dog i mindre grad enn i forrige halvår. De samlede budsjettkostnadene er også i dette halvåret 2 millioner kroner og TryggEst er estimert å ha en netto samfunnsøkonomisk lønnsom på 2,2 millioner kroner. Tromsø er den mest lønnsomme kommunen, etterfulgt av Trondheim og Moss, som begge erfarte betydelige forbedringer i den samfunnsøkonomiske lønnsomheten sammenlignet
med halvåret før. I snitt hadde kommunene en lønnsomhet på 0,32 millioner i denne perioden.
Figur 1: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av TryggEst pilotprosjekt, kommunenivå (2019, andre halvår). Tall i tusen NOK
Figur 2: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av TryggEst pilotprosjekt, kommunenivå (2020, første halvår). Tall i tusen NOK
Kilde: NyAnalyse
Andre kvartal var preget av Covid-19-utbruddet. Det ligger utenfor rammene av dette prosjektet å estimere de detaljerte virkningene dette har hatt på TryggEst-pilotprosjektet, Det er for det mye som tyder på at Covid-19 utbruddet har redusert de samfunnsøkonomiske gevinstene i denne perioden. Budsjettkostnadene til TryggEst er stabile i måleperioden. Den samfunnsøkonomiske nytten avgjøres derfor av antallet registrerte TryggEst-saker. Bufdir melder at de innenfor halvårstallene på antall saker registrerte en stigning i antallet TryggEst-saker i forkant av Covid-19-utbruddet, og en reduksjon i etterkant.
Tabell 1 oppsummerer den estimerte samfunnsøkonomiske nytten ved en tenkt nasjonal utrullering av TryggEst-ordningen. Det er mange måter en nasjonal utrulling kan innrettes, og denne analysen tar ikke sikte på å skulle være en utfyllende analyse av alle alternativer. Analysen gir en overordnet estimering av to hovedalternativer – en basismodell hvor det legges til grunn erfaringene fra pilotkommunene og en lærings, kompetanse og satsingsmodell hvor ressursbruken økes.
Tabell 1: Estimert samfunnsøkonomisk analyse ved nasjonal med ekstra midler satt av til ekstratiltak (kompetanseheving, markedsføring, mm).
Antall saker per år 1 300 saker Antatt å utgjøre mellom 1430 og 1690 saker
per år (scenariobasert).
Nytte per år
Ingen læringseffekt 86 mill. kr
Lav (10 % lærings- og aktivitetseffekt) 94 mill. kr
Middels (20 % lærings- og aktivitetseffekt) 103 mill. kr
Høy (30 % lærings- og aktivitetseffekt) 112 mill. kr
Forutsatt årlige kostnader
Lav (10 % lærings- og aktivitetseffekt) 444 mill. kr
Middels (20 % lærings- og aktivitetseffekt) 521 mill. kr
Høy (30 % lærings- og aktivitetseffekt) 598 mill. kr
Netto nåverdi målt over 25 år
Ingen læringseffekt 1 089 mill. kr
Lav (10 % lærings- og aktivitetseffekt) 964 mill. kr
Middels (20 % lærings- og aktivitetseffekt) 1 132 mill. kr
Høy (30 % lærings- og aktivitetseffekt) 1 299 mill. kr
Netto nåverdi målt over 50 år
Ingen læringseffekt 1 753 mill. kr
Lav (10 % lærings- og aktivitetseffekt) 1 551 mill. kr
Middels (20 % lærings- og aktivitetseffekt) 1 821 mill. kr
Høy (30 % lærings- og aktivitetseffekt) 2 091 mill. kr
Fellesfaktorer
Diskonteringssats 2 prosent
Nytteverdi per sak 66 000 kr
Cost-of-Funds 20 prosent
Kilde: NyAnalyse
Læring reflekterer organiseringen av tjenesten. Kompetanse relaterer til ansatte, både direkte knyttet til TryggEst og i støttende tjenester, men kan og sees på som et mål på befolkningens kunnskap om og egenskap til å nyttiggjøre seg av tjenesten. Aktivitet reflekterer budsjettrammer og samlet ressursbruk. Begge modellene estimeres å ha positiv samfunnsøkonomisk nytte med god margin.
I basismodellen er det lagt til grunn at årlige driftskostnader utgjør 30 mill. kroner og at antallet saker samlet sett utgjør 1.300 per år. Antallet TryggEst-saker er basert på gjennomsnittlig observert antall saker i pilotkommunene, skalert til nasjonalt nivå.
Samlet samfunnsøkonomisk årlig nytte av TryggEst estimeres til 86 mill. kroner som gir estimert netto samfunnsøkonomisk lønnsomhet på 55 mill. kroner etter alt av kostnader. Målt over tid estimeres netto samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved basismodellen å utgjøre 501 mill. kroner over 10 år, 1.089 mill. kroner over 25 år og 1.753 mill. kroner over 50 år.
I læring, kompetanse og satsingsmodellen er det lagt til grunn at årlige driftskostnader utgjør 45 mill. kroner. Det er 15 mill. kroner og 50 prosent høyere enn ved basismodellen, og reflekterer bevilgninger som på ulike måter benyttes for å gi økt læring, kompetanse og aktivitet. Disse midlene kan f.eks. benyttes ved direkte tilskudd til kompetanseheving i kommunene, drift av et nasjonalt kompetansesenter, informasjonskampanjer overfor befolkningen som informerer om TryggEst-ordningen eller en kombinasjon av disse og andre tiltak. Det foreligger for tiden ikke et kunnskapsgrunnlag som gjør det egnet å forsøke å estimere marginal effekt av kompetansetiltak innen TryggEst. Samfunnsnytten av læring, kompetanse og satsingsmodellen er derfor estimert med utgangspunkt i at kostnadene ligger fast på 45 mill. kroner (tilsvarende en budsjettøkning på 50 prosent sammenlignet med basismodellen) mens samfunnsnytten målt ved antall TryggEst-saker øker med mellom 10 og 30 prosent sammenlignet med basismodellen.
Netto samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved læring, kompetanse og satsingsmodellen varierer avhengig av hvilken effekt man antar at den vil ha. Forutsettes en økning i antallet saker å utgjøre 10 prosent sammenlignet med basismodellen, estimeres netto samfunns-økonomisk lønnsomhet å utgjøre 444 mill. kroner over 10 år, 964 mill. kroner over 25 år, og 1.551 mill. kroner over 50 år. Økes antallet saker til 20 prosent, estimeres netto samfunnsøkonomisk lønnsomhet til 521 mill. kroner over 10 år, 1.132 mill. kroner over 25 år og 1.821 mill. kroner over 50 år. Legger man til grunn det høyeste estimatet med 30 prosent økning i antallet saker, estimeres netto samfunnsøkonomisk lønnsomhet til 598 mill. kroner over 10 år, 1.299 mill. kroner over 25 år og 2.091 mill. kroner over 50 år.
Med andre ord estimeres middels- og høyalternativene å ha høyere samfunns-økonomiske lønnsomhet enn basismodellen, mens den samfunnssamfunns-økonomiske lønnsomheten i lavalternativet med 50 prosent vekst i kostnader og 10 prosent vekst i antall saker ligger lavere enn ved basismodellen.
På et usikkert grunnlag er det vår vurdering at en læring, kompetanse og satsings-modell trolig vil gi størst samfunnsøkonomisk nytte. Dette bygger på at det er observert stor variasjon av antall TryggEst saker registrert i den enkelte pilotkommune, noe som indikerer betydelig potensial ved kompetanseheving og spredning av beste praksis. En læring, kompetanse og satsingsmodell dekker også bedre kostnadsbildet som vil komme dersom man velger å etablere et nasjonalt kompetansesenter for TryggEst og/eller gjennomføre informasjonskampanjer overfor befolkningen, med mål om å øke kjennskap til tjenesten. Det kan man vente vil føre til at flere TryggEst saker meldes inn fra publikum, noe som har forekommet i lav grad vs. potensialet i pilotkommunene. I så fall kan antallet saker i en periode mens ordningen blir offentlig kjent kunne øke mer enn de 30 prosent som her er modellert som øvre anslag. Skulle det foretreffe, vil TryggEst resultere i større samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn det som i denne rapporten er beregnet som øvre ramme.
Endringer i parametere for analysen vil naturligvis kunne påvirke resultatene, og det understrekes at det i denne rapporten er gjennomført beregninger basert på flere usikre antagelser om fremtidig drift av TryggEst. Til tross for dette vurderes en nasjonal TryggEst-tjenesten å være samfunnsøkonomisk lønnsom, uansett hvilken modell som velges.
Det er også verdt å merke seg at TryggEst sannsynligvis gir opphav til nytteeffekter som er høyere enn det denne analysen eksplisitt tallfester. Dette inkluderer forhold slik som personlig velvære, sosial trygghet, økt sysselsetting, med mer. Over tid vil en nasjonal TryggEst-ordning også kunne føre til reduksjoner på andre offentlige utgiftsposter, noe som heller ikke er tallfestet i denne analysen. En mer omfattende samfunnsøkonomisk analyse av TryggEst enn rammen for denne analysen og eksisterende datagrunnlag muliggjør vil også kunne gi bedre innsikt i slike relaterte, men her ikke-tallfestede virkninger.
Konklusjon: Basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag og rammene for denne analysen anbefales følgende:
y TryggEst vurderes å være en netto samfunnsnyttig tjeneste og bør skaleres opp og etableres som en varig tjeneste.
y Ved en oppskalering av pilotkommuner eller nasjonal utrulling er læring, kompetanse og satsingsmodellen trolig mest egnet. Det følger av at denne estimeres å ha høyest netto nåverdi, og størst positive ikke-prissatte virkninger.
142