Resultatene viser at personell i Rusta leir periodevis ble utsatt for til dels høye konsentrasjoner av eksos fra kjøretøy både ved oppstart ute, i COB-hall og i plasthall. Dette ble også bekreftet av bilder som ble tatt samtidig som undersøkelsen har vært gjort. Resultatene viser at det var hydrokarboner, alifatiske og aromatiske, som dominerer med de høyeste konsentrasjonene.
Dette er naturlig da F34 inneholder mest av slike forbindelser og viser at uforbrent drivstoff slippes ut i eksosen fra kjøretøy. Den høyeste konsentrasjonen av hydrokarboner ble registrert den 24. februar (plasthall). Konsentrasjonen var over det som er satt som grenseverdi for oljetåke (1 mg/m3), og det bør derfor iverksette tiltak i form av åndedrettsbeskyttelse for relevant personell. Om eksponert personell benytter riktig åndedrettsvern vil beskyttelse være tilstrekkelig slik at regelmessige kontrollmålinger ikke vil være nødvendig. Det var ingen av de spesifikke organiske forbindelsene som ble målt, og som har angitt grenseverdi, som oversteg denne grenseverdien. Noe overraskende ble det ikke påvist PAH i noen av prøvene.
Den høyeste konsentrasjonen av metaller og partikler (respirabelt støv) ble målt på en person som oppholdt seg inne i COB-hall hele måleperioden den 23. februar. Det ble målt høy
konsentrasjon av kobber i denne prøven. Det ble ikke målt høye konsentrasjoner av CO i denne perioden, og det er derfor sannsynlig at mengden partikler og metaller kan komme fra andre kilder enn avgassene. Personen denne høye konsentrasjonen ble målt hos oppholdt seg inne i en verkstedskonteiner på et av kjøretøyene mye av eksponeringstiden. Her ble det bedrevet
rydding, kosting og periodisk vedlikehold. Denne konteineren kan ha blitt benyttet til boring/sliping og varmearbeid som involverer kobberholdig materiale. Konteineren har mye utstyr som samler støv, og har ingen ventilasjon. Ettersom det ikke ble registrert høye
konsentrasjoner av kobber på noen av de andre personene, er dette det mest sannsynlige årsaken til den høye kobberkonsentrasjonen i dette tilfellet. Dette er noe man i fremtiden bør være oppmerksom på, og det bør foretas hyppig rengjøring av slike konteinere. Det er også viktig at personell ved rydding og spesielt kosting inne i disse konteinerne benytter passende
åndedrettsvern for å unngå unødvendig eksponering for partikler og metaller (kobber). Den høyeste målte konsentrasjonen av partikler var under grenseverdien for en arbeidsdag (5 mg/m3), mens konsentrasjonen av kobber ble registrert til over grenseverdien for en arbeidsdag.
Som forventet var det små partikler som dominerer utslippet i antall partikler/m3. De små partiklene er de som vil ha størst sannsynlighet for å deponeres i lungene og forårsake
inflammasjon. Det er for øvrig uvisst om det kun var inne i konteineren eksponering for kobber foregikk, det er mulig støvet inne i COB-hall også burde testes for å finne ut om åndedrettsvern bør vurderes her også, for å unngå eksponering for partikler og kobber.
Den høyeste konsentrasjonen av CO målt med personbårne sensorer ble registrert til 113 ppm, dette var på formiddagen 23. februar, ved oppstart ute. Inne i plasthall, den 24. februar, ble det med et stasjonært instrument målt et maksimalt nivå av CO på 163 ppm. Dette var også da det visuelt så ut som om det var mye eksos rundt kjøretøyene. De høyeste konsentrasjonene målt var over grenseverdi satt for korttidseksponering og opphold i eksospåvirket områder bør derfor begrenses. Det ble ikke for noen av CO målingene registrert et gjennomsnitt over 15 minutter
høyere enn det som er satt som grenseverdi. Målingene av COHb hos personell viste lave nivåer, og langt under det som vil kunne medføre effekter. Målingene viste at det ikke er behov for beskyttende tiltak knyttet til eksponering for CO. Dette er under forutsetning av at de målingene om er gjort er representative for normal aktivitet og at forholdene ikke blir vesentlig verre enn det som var tilfellet under målingene.
Andre gasser som kan være verdt å nevne er nitrogenoksid (NO), nitrogendioksid (NO2) og svoveldioksid (SO2). Den høyeste målte konsentrasjonen av NO var opp mot 25 ppm, noe som er på nivå med grenseverdien satt av Arbeidstilsynet for en hel arbeidsdag (25 ppm). Kortvarig (opptil 15 minutter) kan denne grenseverdien heves til 37 ppm. Konsentrasjonen av NO2 ble registrert opp mot 10 ppm inne i plasthall den 24. februar. Dette er over det som er grenseverdi for korttidseksponering (1,8 ppm over 15 minutter), men fordi dette kun var en punktmåling (peak) vil sannsynligvis ikke denne eksponeringen vedvare over 15 minutter. Også formiddagen den 23. februar ble det målt noe høye konsentrasjoner av NO2, men så lenge ikke tilsvarende eksponering vedvarer en hel arbeidsdag, vil ikke arbeidstilsynets grenseverdi overskrides.
Grenseverdi for SO2 er på 0,8 ppm. Målingene som ble registrert lå opp mot 2 ppm, men dette så mer ut som støy fra detektoren enn faktisk konsentrasjon av svoveldioksid. Instrumentet som er benyttet er ikke beregnet for å måle verdier under 1 ppm. De høyeste konsentrasjonene av gasser ble målt den 24. februar, men det ble også til dels målt høye konsentrasjoner morgenen 23. februar. For begge tilfeller var konsentrasjonen ved noen tilfeller opp mot grenseverdier, men så lenge eksponering ikke vedvarer over lengre tid, bør det ikke være fare for forgiftning.
Dette er allikevel noe personell bør være klar over, og det kan på de verste dagene vurderes om det skal benyttes åndedrettsvern for å unngå unødvendig eksponering.
5 Anbefaling
Det anbefales bruk av åndedrettsvern for å redusere eksponering for oljetåke, støv og metaller ved langvarig arbeid rundt kjøretøy på tomgang ved dårlige værforhold. Det kan også ved enkelte arbeidssituasjoner være behov for å beskytte seg mot NO og NO2, spesielt under svært kalde forhold. Det kan være et godt forebyggingstiltak å støvsuge COB-hall istedenfor å koste denne under rengjøring, dette for å unngå unødvendig eksponering for partikler. Dette vil i tillegg føre til at de små partiklene fjernes istedenfor at disse virvles opp. Det ble også avdekket et mulig problem med arbeid inne i verkstedkonteiner, der personell ble eksponert for høye konsentrasjoner av kobberstøv. Det anbefales derfor at disse rengjøres (vaskes) oftere, og at personer som jobber inne i slike konteinere benytter åndedrettsvern om de ikke nylig er rengjort.
Det er spesielt viktig at det benyttes åndedrettsvern under rengjøring da det i den sammenheng kan virvles opp mye støv. Om det ikke praktiseres nå, må personell også benytte åndedrettsvern under arbeidet som skaper støvet (sveising, lodding, sliping mm.) hvis ikke dette gjøres er det stor sannsynlighet for at personell vil få metallfeber (“metal fume fever”) (Antoini, 2003). Der
det er mulig bør også ventilasjonsanlegg utbedres/installeres og brukes. I verkstedskonteiner burde det installeres et punktavsug. For å unngå mye utslipp ved oppstart i kalde temperaturer, bør motorvarmere benyttes. Det er mulig det bør vurderes bytte av biler med rentbrennende
motorer, dette vil for øvrig være en kostbar affære, og andre tiltak bør utføres i første omgang.