Samfunnsfagets terminologi

Det å lære et fag, handler like mye om å lære seg terminologien som knyttes til det spesifikke faget. Vi vet at ordforråd er en av de faktorene som har mest å si for elevenes leseforståelse, og bør derfor det være sentralt i all undervisning (Bråten, 2007:53-54). Når det gjelder samfunnsfaget, hersker det liten tvil om at faget stiller store krav til elevenes

begrepsforståelse. Med tanke på at faget består av tre vitenskapelige felt, er det vanskelig å gjengi en samlet terminologi. De tre faglige rammene har ulikt vokabular. Derfor er det som følger et forsøk på å kort oppsummere kjennetegn ved terminologien, og noen språklige utfordringene innenfor hver av de tre disiplinene.

3.3.2.1 Samfunnskunnskap

Terminologien i samfunnsfag, er ikke like spesifikk og omfattende som i realfagene, og mye av det fagspråket som elevene møter i faget, møter de også utenfor skolen, som i aviser, radio, film og tv. Samfunnsfaget har heller ikke samme tradisjon som realfag, hvor begrepene gjerne defineres eksplisitt i teksten. Fagtermenes betydning i samfunnsfag kan i større grad variere fra kontekst til kontekst. (Maagerø, 2011:188).

Mange av begrepene i samfunnskunnskap kan også være veldig vide. Begrepene samfunn, politikk og demokrati er eksempel på ord som kan ha svært mange betydninger og

tolkningsmuligheter. Også i forståelsen av politikk (nasjonal og internasjonal), finnes det et utall politiske begrep, med høy grad av normativ meningsdivergens (Overrein & Smidt, 2010:231). Altså: flere samfunnsfaglige begreper kan ha mange tolkningsmuligheter. Ikke

16 Selv om Anne Golden hovedsakelig er opptatt av ordforråd i forbindelse med norsk som andrespråk, er hennes arbeid like viktig for elever med norsk som morsmål.

bare fører det til utfordringer for elevenes forståelse og læring, det legger også utfordringer på hvordan læreren skal forklare disse begrepene for elevene.

Problemet er imidlertid ikke bare hvordan en skal definere slike store og flertydige begrep, men også i hvilket perspektiv. La oss bruke begrepet politikk som eksempel. Her kan en både si at ”politikk er å styre samfunnet slik at alle får det bedre”, eller at ”politikk er å bruke makt for å få det slik en vil” (Koritzinsky, 2014:163). Et dilemma er om en skal definere begrepet positivt, negativt eller nøytralt: Skal en beskrive begrepet i et harmoni- eller i et

konfliktperspektiv? (Koritzinsky, 2014:84).

3.3.2.2 Geografi

Geografi er også et fagfelt med et stort fagspråk, men i kontrast til samfunnskunnskap og historie, er disse begrepene gjerne mer tekniske, og har i større grad et tilstrekkelig entydig innhold (Mikkelsen, 2010:33). En utfordring finnes likevel i ord hvor elevene har en annen oppfatning enn det som defineres i teorien. Begrepet osonhull er et eksempel på dette, fordi det antyder at det er fysiske hull i osonlaget, men det betyr bare en kraftig fortynning av osonlaget. Et annet eksempel er det geografiske begrepet kulturlandskap, som er et relativt abstrakt begrep, og som kan gi flere mulige assosiasjoner utenfor dets virkelige betydning.

(Mikkelsen, 2010:33). Sagt mer enkelt består terminologien innenfor det geografispesifikke domenet av begreper som det er vanskelig å se innholdet av. Mikkelsen trekker frem følgende eksempler: atmosfære, luft, oppvarming, temperatur, årstider, skyer, lufttrykk, vind, passat, monsun og luftforurensing. (Mikkelsen, 2010:33).

3.3.2.3 Historie

Som tidligere nevnt, innebærer begrepsforståelse i det historiefaget en forståelse både for det som kalles nøkkelbegreper og innholdsbegreper. Nøkkelbegreper er begreper som tid, årsak, endring, kilde, historisk beretning, utvikling og empati, mens innholdsbegreper er for

eksempel rasjonering og okkupasjon. Disse kategoriene legger grunnlaget for å lære og forstå i faget. (Hoem & Staurseth, 2014:161).

Tekster om historiske hendelser er ofte rike på språklige bilder, og for å nevne noen er

stormen på Bastillen, krystallnatten, de lange knivers natt, 400-årsnatten og den kalde krigen eksempler på slike språklige bilder. Bruken av slike språklige bilder er ment for å legge

føringer for hvordan en skal forstå bestemte historiske hendelser. Lesing i historie handler derfor ofte om å avsløre og avdekke slike språklige bilder – hva de betyr, og hva de forsøker å formidle.

Siden faget i tillegg forsøker å formidle historier om fortiden som er borte for alltid, og som elevene kun kan forestille seg, kan disse begrepene også ha et innhold som elevene har få forbindelser til. Lund skriver følgende: ”De ordene som kjennes igjen, har ofte et annet faglig innhold i den historiske konteksten det opptrer i, som for eksempel konge for 200 år siden og konge i dag” (Lund, 2011:67). Konge er tilsynelatende et kjent begrep, men det betyr gjerne ikke det elevene tror det betyr. Begreper kan med andre ord ha ulik betydning i den historiske konteksten sammenlignet med samtiden. Det historiespesifikke domenet opererer også ofte med begreper som kan være svært abstrakte. Flere historiske begreper kan både ha et abstrakt og et konkret innhold. Begrepet kirke er et eksempel på det, fordi det både kan bety institusjon og bygning. (Lund, 2011:67). Jeg kommer tilbake til hvordan to samfunnsfaglærere opplever terminologien i faget, og hvordan de går frem for å øke elevenes begrepsforståelse (jf. kap.

5.1.3 og 5.2.3).

3.4 Tiltak

I dette delkapittelet presenterer jeg fire tiltak til hvordan samfunnsfaglærere kan fremme elevenes begrepsforståelse. Da tar jeg utgangspunkt i artikkelen ”Vocabulary” (2006) av Michael Pressley, Laurel Disney og Kendra Andersson. Forfatterne diskuterer i artikkelen hvordan lærere kan tilrettelegge for at elever skal tilegne seg ord og utrykk på best mulig måte, og kommer i den anledning med syv konkrete forslag. Noen av metodene retter seg mer mot mindre barn, og er derfor ikke relevant for denne studien. Tre av disse syv metodene anser jeg imidlertid for å være verdifulle for ungdomsskoleelever. Disse er å gi forklaringer, kontekstuelle ledetråder og repetisjon (Pressley, Disney & Anderson, 2006:225-231).¹⁷ Jeg skal i det som følger presentere og drøfte disse tre metodene i lys av den samfunnsfaglige terminologien.

17 Min oversettelser. Opprinnelig: Providing Definitions, Teaching Students to Make Intentional Contextual Analyses of Unfamiliar Words Enountered in Text, Reapeting To-Be-Learned Words and Their Meanings (Pressley et al., 2006:225-231)