Selv om midlene koordineres av barneverns- eller sosialtjenesten i kommunene skjer utvelging av deltakere til tiltakene i samarbeid med en rekke ulike offentlige etater. Dette gjelder også beslutninger om fordeling av midler og i selve igangsetting og gjennomfø-ring av tiltakene. Ser man tiltakene under ett er det sosialtjenesten og barnevernet som oftest er med på å velge ut deltakere. Sosialtjenesten deltar i utvelgingen i 63 prosent av tilfellene, mens barnevernet er involvert i 61 prosent. Men også skolen er med på å velge ut deltakere til en fjerdedel av tiltakene, og helsestasjoner, kultur-/fritidsetaten og inn-vandrer-/flyktningeetaten er hver med på utvelgingen til knapt 20 prosent av tiltakene.
For 27 prosent av tiltakene melder deltakere seg selv, eller benytter tiltaket på eget initia-tiv.
Tabell 6: Andel av tiltakene der den offentlige etaten er med i utvelgingen av deltakere Offentlig etat Prosent (N)
Sosialtjenesten 63,3 (126)
Barnevernet 60,8 (121)
Skolen 24,6 (49)
Innvandrer-/flyktningeetaten 19,1 (38)
Helsestasjon 18,6 (37)
Kultur-/fritidsetaten 17,1 (34)
Introduksjonsprogrammet 4,0 (8)
Barnehagen 3,5 (7)
Påmelding på eget initiativ 27,1 (54)
Sum 238,1 (199)
Hvem som velger ut deltakere varierer naturlig nok mellom tiltakene som er finansi-ert av BLD og SHdir siden tiltakene kanaliseres gjennom ulike etater. Det er imidlfinansi-ertid overraskende at koordinerende etat ikke alltid er med i utvelgingen av deltakere. I tre fjerdedeler av tiltakene med tilskudd fra BLD er barnevernet med på utvelgingen. Sosial-tjenesten er på sin side med i utvelgelsen av deltakere til over 80 prosent av tiltakene med midler fra SHdir.
Gjennomgående er det et større mangfold av aktører som er med og velger ut delta-kere til BLD-tiltak enn SHdir-tiltak. Både skole, helsestasjon og innvandrer-/flyktningeetaten er oftere med på utvelgingen når tiltaket er finansiert av BLD. Det er også langt vanligere at deltakere melder seg på eller benytter BLD-tiltak på eget initiativ enn er tilfelle for SHdir-tiltakene.
Tabell 7: Andel av BLD- og SHdir-tiltakene der den offentlige etaten er med i utvelgingen av del-takere. Prosent.
Kommuner
Offentlig etat BLD SHdir Alle
Sosialtjenesten 47,6 80,9 63,3
Barnevernet 73,3 46,8 60,8
Skolen 33,3 14,9 24,6
Innvandrer-/flyktningeetaten 22,9 14,9 19,1
Helsestasjon 22,9 13,8 18,6
Kultur-/fritidsetaten 17,1 17,0 17,1
Introduksjonsprogrammet 3,8 4,3 4,0
Barnehagen 2,9 4,3 3,5
Påmelding på eget initiativ 34,3 19,1 27,1
Sum 258,1 216,0 238,1
(N) (105) (94) (199)
Beslutning om fordeling av midler
De ansvarlige for tiltakene ble spurt om det hadde vært noen diskusjon i kommunen om hvordan midlene skulle fordeles. I nærmere halvparten av kommunene tok sosialtjenes-ten/barnevernet beslutningen, men diskuterte fordelingen med andre etater. Sosialtje-nesten/barnevernet tok beslutningen om fordeling av midler alene uten å diskutere med andre etater i kun 16 prosent av kommunene. I over en tredjedel av kommunene ble beslutningen tatt på annen måte.
Sammenlikner vi kommunene med støtte fra henholdsvis BLD og SHdir framkom-mer det enkelte forskjeller. I kommuner med tilskudd fra BLD diskuterte barnevernet i større grad fordelingen av midler med andre etater enn sosialtjenesten gjorde i SHdir-kommunene. Dessuten bestemte sosialtjenesten i SHdir-kommunene oftere fordelingen av midler alene enn barnevernet gjorde i kommunene med støtte fra BLD.
Tabell 8: "Har det vært noen diskusjon i kommunen om hvordan midlene skal fordeles?". Prosent.
Kommuner BLD SHdir Alle Barnevernet/sosialtjenesten tok beslutningen, men diskuterte fordelingen
av midler med andre etater 57,7 37,1 45,9
Barnevernet/sosialtjenesten tok beslutningen alene uten å diskuterte
fordelingen av midler med andre etater 11,5 20,0 16,4
Annet 30,8 42,9 37,7
Sum 100,0 100,0 100,0
(N) (26) (35) (61)
Det ble videre spurt om hvilke andre etater som var involvert i beslutningen om hvordan midlene skulle fordeles. I kommunene som fikk støtte fra BLD var det barne-vernet som iverksatte tiltakene. Den etaten som barnebarne-vernet oftest diskuterte
fordeling-en av midler med var sosialtjfordeling-enestfordeling-en, som var involvert i over 60 prosfordeling-ent av tilfellfordeling-ene.
Dessuten var helsestasjonen, kultur-/fritidsetaten og skolen involvert i beslutningen i nærmere halvparten av tilfellene. I kommunene med tilskudd fra SHdir var det nesten som sto for iversettingen. I nærmere halvparten av tilfellene diskuterte sosialtje-nesten fordelingen av midler med barnevernet, og i en tredjedel av tilfellene var admi-nistrativ ledelse involvert i beslutningen. Andre offentlige etater som skole, helsestasjon og NAV-kontor ble kun konsulert i et par tilfeller.
Tabell 9: "Hvilke andre etater var involvert i beslutningen om hvordan midlene skulle fordeles?".
Prosent.
Kultur-/fritidsetaten 46,2 8,3 28,0
Administrativ ledelse 7,7 33,3 20,0
NAV-kontoret 15,4 16,7 16,0
Barnehager 15,4 8,3 12,0
Sum 230,9 141,7 136,0
(N) (13) (12) (25)
Samarbeid med andre aktører
De ansvarlige for tiltakene ble også bedt om å oppgi om sosialtjenesten/barnevernet hadde samarbeidet med andre offentlige etater, frivillige organisasjoner, privat næringsliv eller andre i forbindelse med bruken av midlene fra direktoratet.
Nesten alle kommunene (85 prosent) hadde samarbeidet med andre offentlige etater i samme kommune, mens bare 15 prosent hadde jobbet sammen med offentlige etater i andre kommuner. I tillegg hadde halvparten av kommunene samarbeid med frivillige organisasjoner, og 2 av 5 kommuner hadde hatt andre samarbeidspartnere. Kun to av kommunene hadde ikke samarbeidet med noen. Resultatene er grovt sett de samme for BLD- og SHdir-kommuner.
Tabell 10: Samarbeidspartnere i forbindelse med bruken av midlene fra BLD/SHdir. Prosent.
Kommuner
Samarbeidspartner BLD SHdir Alle
Andre offentlige etater i samme kommune 88,5 82,9 85,2
Offentlige etater i andre kommuner 15,4 14,3 14,8
Frivillige organisasjoner 46,2 51,4 49,2
Andre (herunder privat næringsliv) 34,6 45,7 41,0
Har ikke samarbeidet med noen 3,8 2,9 3,3
Sum 188,5 197,2 193,5
(N) (26) (35) (61)
De ansvarlige for tiltakene spesifiserte også hvilke offentlige etater i samme kommu-ne de hadde samarbeidet med. I BLD-kommukommu-nekommu-ne samarbeidet barkommu-neverkommu-net med en rekke andre offentlige etater. Viktigst blant disse var sosialtjenesten og kultur-/fritidsetaten. Barnevernet samarbeidet med disse i halvparten av kommunene der sam-arbeid med etater innad i kommunen eksisterte. Dessuten samsam-arbeidet barnevernet med psykiatrien, skolen og helsestasjonen i om lag hver tredje kommune, og barnevernet jobbet sammen med politi og NAV-kontoret i hver fjerde kommune.
I kommunene med tilskudd fra SHdir eksisterte det også bredt samarbeid. Sosialtje-nestens viktigste samarbeidspartner var barnevernet (samarbeid i 3 av 5 kommuner), men de samarbeidet også med skolen i nær halvparten av kommunene. Sosialtjenesten jobbet dessuten sammen med helsestasjonen i 2 av 5 kommuner og kultur-/fritidsetaten i mer enn hver tredje kommune. Sosialtjenesten hadde også noe samarbeid med NAV-kontoret og psykiatrien.
Tabell 11: Samarbeid med andre offentlige etater i samme kommune. Prosent.
Kommuner
Samarbeidspartner BLD SHdir Alle
Sosialtjenesten 50,0 - -
Barnevernet - 60,7 -
Kultur-/fritidsetaten 50,0 35,7 42,0
Skolen 31,8 46,4 40,0
Innvandrer-/flyktningeetaten 9,1 10,7 10,0
Sum 263,6 267,8 210,0
(N) (22) (28) (50)
Samarbeidet med offentlige etater innad i kommunene dreier seg om alt fra planleg-ging av tiltak, behovsanalyser, kvalitetssikring av tiltak, utvelplanleg-ging av deltakere til
tiltake-ne, oppfølging av tiltakene og samarbeid med kompetanse fra flere ulike felt til koordi-nering av tiltak. Typiske bidrag fra eksempelvis NAV er bidrag til å skaffe jobber av uli-ke slag for tiltaksdeltauli-kere, fra skolen gjelder det gjerne leksehjelp eller administrasjon av utstyrsbanker.
Samarbeid med offentlige etater på tvers av kommunegrensene er mindre utbredt men forekommer særlig i forbindelse med felles kompetanseheving og også med erfa-ringsutveksling rundt ulike tiltak.
Frivillige organisasjoner bidrar på mange måter i de ulike tiltakene rundt om i kom-munene. Samarbeidet med frivillige organisasjoner ser særlig ut til å være tett når det gjelder ulike konkrete aktiviteter som leksehjelp, utflukter eller også administrasjon av utstyr til utlån.
Samarbeidet med det private næringslivet og andre partnere i kommunen er mang-foldig og inneholder alt fra kjøp av tjenester hos private tilbydere, samarbeid om ar-beidsplasser hos lokale arbeidsgivere, leie eller lån av lokaler til frivillige bidrag fra priva-te aktører ved ulike sosiale aktivipriva-tepriva-ter.