Samarbeid

Skoler ser ut til å være preget av en egen kultur som påvirker personalets måte å tenke, føle og handle på (Imsen, 1999). I den forbindelse tyder mye på at rektor er premissleverandør i den betydning at hun legger føringer for personalets holdninger og handlinger. Rektorene i denne undersøkelsen mener de er bevisst sin egen rolle i forhold til å sette standard for hvilke holdninger som skal gjelde. Samtlige rektorer mener at det er helt avgjørende at skolens ledelse og ansatte har evne og vilje til å se

”bak” de psykososiale vanskene. Alle elever skal møtes på en måte som gjør at de føler seg verdsatt gjennom å få anerkjennelse, oppmuntring og ros (Befring, 2008).

Elever som viser psykososiale vansker oppleves av mange som særlig utfordrende. Er det slik at rektor mener at mer spesialpedagogisk kompetanse er den eneste løsningen for å legge til rette for disse elevene i klassen og på skolen? Hvilke rolle skal i tilfelle læreren ha i forhold til å ivareta disse elevene? Er det rimelig å kreve at lærere skal takle alle utfordringer som oppstår rundt elever som vise psykososiale vansker i skolen? Samtlige rektorer understreker at de ser hvor utfordrende det kan være for lærene å stå i disse utfordringene over tid. De mener også at noen lærere lykkes bedre enn andre. Hvorfor er det slik? Det er grunn til å tro at det på noen skoler og i noen klasser er en lavere toleransegrense og mindre aksept for elever som bryter med skolens regler, normer og forventninger. Dette kan knyttes til begrepet ”relativt avvik” som beskriver elever som av ulike grunner fungerer godt i en klasse hvor det er høy toleranse for avvik. I en annen klasse hvor toleransen er lavere vil de ha små sjanser for å klare seg (Dalen, 2006). Hvis elever som viser en slik avvikende atferd møtes med en holdning som signaliserer at de ”ikke passer inn” kan det lett

fremprovosere psykososiale vansker.

vanskelig å få til et helhetlig og langsiktig opplegg som denne eleven og systemet rundt kan dra nytte av. Er det slik at målsettingen om å arbeide for gode

samarbeidsrutiner på alle nivå i skolen ikke følges opp av de ulike instansene? Mener rektor at hun legger til rette for et koordinert og hensiktsmessig samarbeid? Jeg vil her gå nærmere inn på hvordan rektor mener samarbeid internt på skolen, samarbeid mellom hjem og skole og med eksterne instanser fungerer.

Det ser ut til at alle rektorene i denne undersøkelse har etablert gode rutiner rundt gjennomføringen av konferansetimer, elevsamtaler, ansvarsgruppemøter og lignende.

Det interne samarbeidet på skolen er godt ivaretatt ved at ressursteam og kontaktlærere har systematiske trinngjennomganger. I tillegg foregår det mer

sporadisk samarbeid mellom teamet og lærerne ved behov. Samtlige rektorer legger stort trykk på at ressursteamet på skolen oppleves som en kompetent og tilgjengelig samarbeidspartner for lærerne. Dette samsvarer godt med Skogen (2008) som sier at et kvalitetstegn på skolen er at rektor har evne til å utnytte den spesialpedagogiske kompetansen som finnes på skolen. Helhetlig organisering og reelt samarbeid er vesentlige faktorer for å nå den overordnede visjonen om likeverdig og tilpasset opplæring i en inkluderende skole (Skogen, 2008).

Samarbeid mellom lærere foregår i stor grad ved at lærerne er organisert i team som er sammensatt av lærere på samme klassetrinn. Målet med dette er å styrke det interne samarbeidet og fordele ansvar og oppgaver. Ekeberg og Holmberg (2001) peker på at teamsamarbeid vil bidra til at lærerne tar et felles ansvar for elevene og sørge for å skape en helhet i opplæringstilbudet. Flere rektorer støtter dette og understreker viktigheten av å nyttiggjøre seg den kunnskapen som enkelte lærere innehar i hele personalet. Alle skolene har fastlagt fellestid som benyttes både til teamsamarbeid og drøftinger i hele personalet, men likevel opplever rektorene at det ofte er en

utfordring å få til et godt nok samarbeide mellom lærere.

I følge Ekeberg og Holmberg (2001) vil elevsamtalen være utgangspunkt for elevenes helhetlige læring og utvikling og skape tillit og kontakt mellom elev og lærer.

Elevsamtaler eller elevmedvirkning ser ut til å bli ivaretatt i tråd styringsdokumentene

på alle skolene, men i noe ulik grad. En rektor fremhever elevsamtale, eller vurderingssamtalen, som en så viktig del av tilpasset opplæring at hun har timeplanfestet den på lærerens plan.

Nordahl (2002) sier at dersom man ikke får til et reelt samarbeid mellom skole og hjem, så kan det hindre positiv utvikling for eleven. Samtlige rektorer ser på samarbeid med foreldrene som svært viktig for alle elever, men spesielt for elever som viser psykososiale vansker. Rektorene mener at dette samarbeidet som regel er både fruktbart og positivt. Noen ganger opplever rektor imidlertid at samarbeidet med hjemmet er utfordrende, og i enkelte tilfeller er det fullstendig fravær av samarbeid.

Hvordan kan skolen iverksette gode og effektive tiltak rundt eleven, dersom

foreldrene ikke involverer seg? Rektorene mener at skole og hjem stort sett klarer å bli enig og skaffe seg en felles forståelse. Samtidig peker flere rektorer på at det er svært vanskelig å få til gode løsninger dersom man ikke klarer å spille på lag med foreldrene.

Opplæringen og hjelpeapparatet består av mange instanser med ansvar for ulike områder. I NOU (2009:18) pekes det på at en stor utfordring ligger i at instansene ikke samarbeider godt nok med hverandre og med skolen. Forskning indikerer at det er for liten grad av sammenheng, samordning og relevans i samarbeidet. I denne undersøkelse har rektorene noe ulik erfaring med eksterne samarbeidspartnere.

Hvorfor er det slik at samarbeidet ikke alltid fungerer optimalt? Det er grunn til å tro at positive og negative erfaringer i forhold til samarbeid er knyttet til hvordan rektor opplever at enkeltpersoner i de ulike instansene fungere. Innebærer det at det ikke er etablert gode nok rutiner for samarbeidet? Jevnt over ser det imidlertid ut til at viljen til å samarbeide er stor hos alle, selv om resultatet ikke alltid oppleves som like nyttig.

Det fokuseres mye på det tverrfaglige samarbeidet i kommunen og det er blant annet lagt til rette for et strukturert og systematisk system (TFM) hvor foreldrene, skolens representanter, helsesøster, PPT og barnevern er faste møtedeltagere. Andre instanser innkalles ved behov. Erfaringene med dette systemet er varierende og benyttes i ulik grad på de ulike skolene. Flere av rektorene opplever at de i mange tilfeller har større

utbytte av et kompetent og aktivt ressursteam, mens en rektor er svært godt fornøyd med dette systemet. Samtlige rektorer understreker viktigheten av at skolen,

foreldrene og hjelpeapparatet samarbeider for å kunne ivareta elever med

psykososiale vansker på en god og hensiktsmessig måte. De opplever at mye fungerer bra, men samtidig ser de at det ligger en del utfordringer i dette og flere ser at det er et forbedringspotensial på dette området.