Samarbeid mellom kontaktlærer og rådgiver

I dette aksjonsforskningsprosjektet har kontaktlærer og rådgiver samarbeidet i større grad enn det som var normalt før gjennomføringen. Dataene viser at dette samarbeidet har bestått av at

kontaktlæreren har deltatt i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av

karrierelæringsaktivitetene. Lærer og kontaktlærer har gjennom dette samarbeidet utviklet relevante og nyttige undervisningsopplegg med karrierelæring som hovedtema, men som også trekker inn programfagene fra utdanningsprogrammet.

En lærer beskriver sin opplevelse av hvordan samarbeidet fungerte før prosjektets gjennomføring;

«Før vi begynte med prosjektet så var du inne og gjorde litt det samme. Og jeg var med inn i klassen, men det var litt sånn ubehagelig, fordi jeg visste ikke helt om jeg skulle være der eller ikke. Så det var egentlig mye mer behagelig nå, når jeg visste at jeg skulle være der. (…) Jeg visste ikke hva reglene

var, på en måte.» Dette beskriver at læreren ikke helt visste hva som var lærers rolle, eller om læreren skulle delta i undervisningen eller ikke. Deltakelsen i prosjektet har vært med på å endre dette. Læreren har fått en mye mer aktiv og definert rolle.

I gjennomføringen av aktivitetene i klasserommet hadde lærere og rådgiver utfyllende roller.

Rådgiver beskriver ett eksempel på hvordan dette fungerte i klasserommet; «Dere har vært nyttige sparringspartnere for meg, … veldig greit når ikke elevene svarer på mine spørsmål, så kan jeg stille dem til dere. Men også at de da får andre perspektiver. Og dere stiller spørsmål som ikke elevene tenker på å stille, men som de helt sikkert lurer på.» Læreren utfyller rådgiver gjennom å få til en flyt i undervisningen, få elevene til å bli mere aktive, og læreren løfter inn perspektiver som kan være aktuelle for elevene som de kanskje ikke ser selv.

Dataene viser videre at samarbeidet mellom rådgiver og lærere også foregår imellom

karrierelæringsøktene. Lærer og rådgiver avtaler konkrete aktiviteter som læreren gjennomfører i den ordinære undervisningen før neste karrierelæringsøkt i klassen. Et eksempel på dette er en utvelgelse av fem egenskaper som klassen samlet synes var de viktigste for sitt utdanningsprogram.

Disse egenskapene blir videre behandlet i neste økt.

Samarbeidet og lærernes deltakelse i øktene, gjør at læreren er bevisst på videre progresjon i neste karrierelæringsøkt, og blir gjennom dette bedre rustet til å svare på spørsmål som dukker opp fra elevene i etterkant av karrierlæringsøktene. En lærer sier; «det her med at vi ser dem hele uka etterpå og uka etter det, så det dukka opp mange spørsmål etterpå som jeg har tatt med og ifra den økta der. Det er jo veldig verdifullt når begge er med inn.» En annen lærer kommenterer

samarbeidet slik; «Det første som slår meg er at det er blitt en sammenheng mellom meg og rådgiver, rett og slett. At det ikke er adskilte enheter som ikke har noe med hverandre å gjøre.»

Rådgiver bekrefter dette ved å peke på at samarbeidet i prosjektet har styrket rådgivers tilhørighet i lærerkollegiet rundt de aktuelle klassene.

Oppsummert kan man si at samarbeidet mellom lærer og rådgiver i dette prosjektet har bestått i å lage undervisningsopplegg som er relevante og nyttige for elevenes karrierelæring, og at disse knyttes opp imot programfaget på det aktuelle utdanningsprogrammet. Lærer og rådgiver utfyller hverandre faglig og didaktisk, gjennom å være sparringspartnere. Læreren bidrar med sin kjennskap

og relasjoner til klassen på en slik måte at de er med på å få elevene mer på «banen» og at

karriereundervisningen «sklir» lettere. Lærernes deltakelse i karrierelæringsaktivitetene fører til at lærerne i større grad kan svare på spørsmål som dukker opp fra elevene i etterkant av endt

karriereundervisning. Rådgiver og lærere avtaler arbeidsoppgaver som skal gjennomføres i klassen i den ordinære undervisningen mellom karriereøktene. Dette som en del av progresjonen i

karrierelæringsarbeidet. Slik blir elevene og lærerne forberedt til neste karrierelæringsøkt i klassen.

Samarbeidet mellom lærere og rådgivere gir lærerne mer definerte oppgaver i planleggingsarbeidet og i gjennomføringen av aktivitetene. Rådgiver og lærere opplever samarbeidet som nyttig og verdifullt, og de mener samarbeidet fører til økt kollegial tilhørighet, større faglig og sosialt samhold mellom lærere og rådgiver.

Før dette aksjonsforskningsprosjektet ble iverksatt, kan samarbeidet mellom rådgiver og lærere beskrives som et flerfaglig samarbeid. Rådgiver og lærere jobbet med samme målsetning om å undervise, veilede og bygge elevens kompetanse, uten et formelt eller avtalt samarbeid. I dette aksjonsforskningsprosjektet har vi beveget oss mer mot et avtalt tverrfaglig interprofesjonelt samarbeid med interdisiplinære hensikter. Med dette menes at samarbeidet har dreid mot et samarbeid mellom ulike profesjoner som har til hensikt å undersøke et område med felles interesse, nemlig skjæringspunktet og fellesnevnere mellom det yrkesfaglige programfaget og karriereveiledning, med økt fag- og karrierekompetanse som målsetning.

5 Diskusjon

I dette kapittelet ønsker jeg å diskutere hvordan lærerens tilstedeværelse og deltagelse i planlegging og gjennomføring kan berike karriereveiledning som foregår i klasserommet. Dette ønsker jeg å gjøre gjennom å diskutere forskningsspørsmålene sett i lys av de tre teoretiske

perspektivene som er presentert i kap. 2., og de fem temaene som kommer til syne i analysen. Jeg har strukturert diskusjonen på følgende måte:

Forskningsspørsmål Teoretisk perspektiv Temaer i analysen 6.1. Tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen

Hvordan kan et samarbeid

6.3 Læreren som ressurs i karriereveiledning Hva gjør læreren til en ressurs

når karriereveiledning foregår i klasserommet?

Læringsperspektiver: Vi lærer i samhandling med andre, og gjerne i samhandling med de som kan mer enn oss.