SAKENS RETTSLIGE SIDE 3. I Rettskildebildet

Norsk rett presumeres å være i samsvar medfolkeretten.

Konvensjonene som har betydningfor wfolksvern, og er ratifisert av Norge, stiller krav til både lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. I NOU 1997:5 (Uifolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett) side 14presiseres:

"For så vidt angårforvaltingen, kan det værefolkerettsbrudd dersom den bruker sin myndighet i strid med konvensjonen. Dette ,delder både statlige,frlkeskommunale og kommunal virksomhet."

Sivilombudsmannen har i sin årsmelding 1990 nr 1 side 22påpekt forvaltningens plikt til å respektere ogfølge opp Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser. Jeg viser spesielt til følgende uttalelsepå side 23:

"I utgangspunktet er detforvaltingens plikt å se til at Norge gjennomfører folkerettslige forpliktelser Norge er bundet av. Det må deifor kunne slåsfast at det ikke er samsvar

med god forvaltingsskikk omforvaltingen skulle unnlate å respektere åfølge våre internasjonale menneskerettighetsforpliktelser."

NVE

Siviombudsmannen har gjennom fortolkning av Grunnloven § 110 a og c, sammenholdt med SP art 27 og ILO 169 art-15(2) påpekt at reindriftssamene har rett til "positiv særbehandling."

Dessuten skal Staten holde igjen sine politiske mål dersom det vilfå en "utilsiktet virkning på det materielle grunnlager for den samiske kulturen selv at kulturen selv ble satt ifare, jf Sivilombudsmannens 1996 sak nr 1. Med andre ord; et "føre var" prinsipp er gjeldende.

I et vedtakfra NVE i disfavør reindrffien imøteses en vurdering av de utilsiktede virkningene, herunder en totalvurdering av historiske, nåværende ogfremtidige inngrep, som en eventuell utbygging vil medførefor det materielle kulturgrunnlagetfor den enkelte reineier.

Sosiale ogpolitiske rettigheter (heretter benevnt SP) art 27, som er norsk lov,jf mr1§§ 2 og 3 verner den enkelte reindriftsutøver.

Reindrifisretten har eget vern i Grunnloven § 110 a og c. Forvaltningen kan således ikke bygge på den presumsjon at retten til å ekspropriere harforrangframfor den enkelte reindriftsutøvers rett til å drive reindrift (urforlksvernet). Ved et ev. NVE-vedtak i disfavor reindriften imøteses en konkret vurdering i denne saken crvforholdet mellom Grunnloven § 105 og Grunnloven § 110 a og c.

ILO-konvensjonen 169 artikke115 stiller krav til saksbehandlingen, særlig må dette gjelde når det er staten som skal dra nytte av tiltaket.

3.2 Reindri srettens karakter

Retten til å drive reindrift betyr at reineierne har krav på et individuelt eiendomsvern i henhold EMK P1-1 og Grunnloven § 105. Retten til reindrift er kjernen i samisk kulturutøvelse.

Reindrifisretten er en individuell "rett til yrkesutøving i ei næring som er etablert glennom bruk avfast eigedom, og som har vern i samvar med det." Videreer det "også ei side ved ordninga at ho byggjerpå ein rettfor familien, noko som kjem til uttryikkbåde ved at andre nære

slektningar kan drive under same driftseininga og ved at drffiseiningafritt kan overførast til ein annan i den nære familien." ,If Rt 2006 side 1382 avsnitt 42,jf EMK P1-1.

Historisk er reindriffiretten for enkeltindividet basert på natw-hushold. Inngrep i reinbeiteland innebærer enkeltindividet ytterligere tvunget overgang tilpengehusholdning. I tillegg har reineierne en sterk tilknytning til sitt eget land og egne dyr. Videre ligger det i kulturvernet at også neste generasjon reineiere skal vernes. Vedat reineierne taper land ved ekspropriasjon, tapes deler av det materielle kulturgrunnlagfor den enkelte utøver.

3.3 Nærmere om SP art 27

Det sentrale materielle vurderingstema er om den enkelte reineiers rett ("persons belonging to") blir krenket ("denied") i sitt daglige virke som reindriftsutøver. Bestemmelsen gjelder alle typer inngrep, herunder utbygging av kraftverk, mot urfolkets medlemmer.

I NOU 20-2007-13B (Den nye sameretten, Utredningfra Samerettsutvalget), hvor utvinning av mutbare mineraler som Staten beholder eiendomsretten til vurderes, har lovutvalget uttrykt artikkel 27:

"Statensforpliktelse om å beskytte tradisjonelle samiske områder mot tiltak som kan gripe utilbørlig inn i samisk materiell kulturutøvelse, og om å legge til rettefor

deltakelse i beslutningsprosessen, gjelder også ved undersøkelser etter og utnyttelse av ressurser som enten etter intern rettsorden tiligger staten. Således kan SP artikkel 22 were til hinderfor at det gis tillatelse til undersøkelser etter og utnytting av slike ressurser dersom virksomketen kan sidestilles med en nektelse til retten til materiell kulturutøvelsefor en større eller mindre grupper av samer." (Min uthevning).

N V E

Side 50

Formålet med SP art27 er effektivt kulturvern.

Det er uomtvistet at artikkel 27 gir rettighetsvern til enkeltindivider innenfor en kultur,jffor eksempel FNs menneskerettighetskomite, Communication no. 167/1984, Bernard Ominayak, Chief of the Lubicon Lake Band v. Canada, pkt 32.1

Videre er det uomtvistet i henhold til ordlyden at reineierne har rett tilpositive særtiltak,jf General Comment 23 (Fifieth session, 1994. Report of the Human Rights Commitee, Vol Forty-ninth Session, Supplement No 40 (A/49/40) side 107-110 (heretter benevnt General Comment).

Svenske myndigheter har i Communication No 197/185, Kitok v Sweden punk 4.3,formulert reindriftsretten som:

"reindeer husbandry is so closely connected to the Sami culture that it must be consideredpart of the Sami culture itself "

Ytterligere klargjørendefor statens plikt til positive særtiltakfremgår av uttalelsen i General Survey art. 6.2:

"Accordingly,positive measures by states may also necessary to protect the identity of at minority an the rights of its members to enjoy and develop their culture and language and to practice their religion, in community with the other members of the group."

Selv om reindriften i dagforegår med hjelp av moderne hjelpemidler, er det slåttfast at den er vernet, ifig. Ilmari Lånsman et. al. v. Finland punkt 9.3.

3.4 Be dnin en av de historiske inn e

Menneskerettighetskomiteenspraksis gir eksemplerpå at tidligere inngrep i kulturutøvelsen må vurderes sammen med nye, varslede inngrep, slik at den samlede skadefølgen legges til grunn om hvorvidt SP art 27 er overtrådt,jf bl.a. Lubicon Lake Band-saken vs Canada (No.167/184).

den saken ble "historical inequities" ansett som grunnlag for krenkelsen. I nevnte sak ble det ikke skilt mellom ulike typer inngrep, men alle historiske inngrep ble lagt inn i vurderingen.

3.4 0 summerin av *ussenanvendt å vårt til elle

Konsekvensutredningen av reindriften er klar: utbyggingfrarådes på det sterkeste,jf punkt 2.3.2. Avbøtende tiltak iform av bompå vei og vakthold anses ikke som realistisk ifølge den reindriftssakskyndige og reineierne.

Reindriftsutøvere som blir rammet av nedleggelse av drifien og de som i større grad må gå over ipengehushold, må anses krenket ("denied the right") i utøvelsen av sin kulturspesifikke næring. I mer vidtgående betydning vil slik krenkelsefå stor betydningfor kulturen sett under ett. For de som ikke må slutte svekkes dertil kulturgrunnlagetfor neste generasjons

rettighetshavere (arvinger av dagens reindrifi seiere).

Den historiske inngrepsutviklingen i reinbeitedistriktet viser at de allerede har tapt mye land.

Utviklingen i reinbeiteclistriktetviser at når det kommer en vei, kommer menneskelig aktivitet og hyttebygging tett etter. Reindriftsutøverne tvinges over i en større avhengighet til en

pengehusholdning. Den kulturelle identitetenfor de som slutter,forsvinner.

Skadevirkningen av Statnett SF utbygging av 420 kv-linje skal legges inn i vurderingen. Hvis Maurness vindpark (Ymber Kraft AS) skal tillates, må den også legges inn i vurderingen.

Ut ifra artikkel 27 må en anta at hensynet til kulturen og ikke minst depersoner som utøver kulturen må veie særskilt tungt.

NVE