Rom 3 - Søndre kapell

Sidekapellet på sørsiden av koret i klosterkirken har et innvendig mål på ca. 44 m².

Gulvdekket består av grus med enkelte steinheller i østlig del av rommet (fig. 85). Det er tre døråpninger i kapellet, en som fører inn til koret i kirken, en til nattrappen (rom 3a) mot sør og en portal som fører ut i klostergangen mot vest. I muren mot øst står to delvis rekonstruerte vindusåpninger. Dette er de eneste bevarte vindusåpningene i nordfløyen i klosteret.

Figur 85: Søndre kapell fotografert mot øst (foto: Byantikvaren 2011).

Vestmuren i søndre kapell

Vestmuren i kapellet er rekonstruert opp til ruinens opprinnelige høyeste punkt i murens ytterliv. Muren har toppavdekning av sementlag med torv. Sementlaget er murt i ett nivå, men lagt omkring den høyesteliggende steinen i murens ytterliv.

Ytterliv (fig. 87): Vestmurens ytterliv vender ut mot klostergangen. Den tilstøter kirkens langmur i nord og beskrives her til og med en stor nisje som tilstøter kapittelsalen, mot sør.

Nisjen er tolket som klosterets armarium som var oppbevaringssted for bøker i klosteret (Nybø 1986:60). Muren er 5,7 m lang, 1,77 m høy og 1,35 m dyp. Opprinnelige murverk i ytterlivet er murt i jevne skift og består av bruddstein av nokså lik størrelse, i jevne

skifteganger. Det øvrige murverket, portalens vanger, samt vanger og bakvegg i nisjen, består av rekonstruert partier med småsteinsteknikk. Murverket er i sin helhet spekket med sement.

Portalen nord i muren er 1,25 m bred, mellom anslag som flukter med ytterlivet. Anslaget mot

Figur 86: Vestmurens ytterliv består av opprinnelig murverk, rekonstruerte områder i småsteinsteknikk, portal og en stor nisje (foto: Byantikvaren 2011)

Figur 87: Vestmurens ytterliv i søndre kapell med nisje, som har fungert som bokskap, til venstre (Illustrasjon: Marcin Gladki 2008).

1,25 m høyt og består av fem klebersteinsskift. Øvre del av nordvangen er revet ut, og erstattet med tørrmur. Portalbunnen består av steinheller.

Nisjen sør i muren er felt inn 80 cm i murverket. Den er 1,35 m bred og rekonstruert opp til den øvrige murens høyde. Store deler av nisjen er rekonstruert i småsteinsteknikk, bortsett fra en stor opprinnelig steinblokk (105x180 cm) som danner bakveggen. Gulvet i nisjen er steinlagt. Murverket er dels preget av oppsprukne og løse sementfuger.

Innerliv (fig. 88): Muren er 4,3 m lang og 1,3 m høy. Det er opprinnelig murverk opp til ca. 1 m, som tilsvarer tre sjikt. Den øvre delen av muren er rekonstruert i småsteinsteknikk. En rettvinklet nisje er delvis rekonstruert midt i muren. Lengst nord fører en portal ut til korsgangen. I sørlig vange står det igjen fire klebersteinskvadere. I nordlig vange står det igjen seks klebersteinskvadere.

Figur 89: Vestmurens indre murliv med nisje og døråpning som fører ut til klostergangen (foto: Byantikvaren 2011).

Figur 88: Vestmurens innerliv i søndre kapell, sør for portalen (Illustrasjon:

Marcin Gladki 2008).

Murverket fremstår som solid, men med enkelte oppsprukne sementfuger. Bygningssteinen er preget av forvitring og avskalinger. Det er skader på klebersteinen i vangene og mose og lav i murverket.

Nordveggen i søndre kapell

Innerliv (fig. 90): Muren er 10,7 m lang, og fra 1,85 til 3 m høy fra fundament, og 1,22 m dyp.

Det høyeste gjenstående partiet står helt øst i muren. Muren består av irregulære stein murt i forholdsvis jevne skift. Fugene er spekket med sement. En pilaster midt i muren består hovedsakelig av småsteinsteknikk over en antatt opprinnelig sokkel av kleberstein. Over pilasteren er et parti i murene revet ut og erstattet med tørrmur.

Vest for pilasteren fortsetter murverket med kvaderliknende stein i jevne skifteganger. En rettvinklet sittenisje er bevart mellom pilasteren og døråpningen til kirken. Flere av

klebersteinene i vangene i nisjen er skadet. Murverket mellom nisjen og portalen mot nord består av kleberkvadere. Dette området virker lite autentisk, da det er relativt store fuger mellom kvadersteinene som er murt på en noe uortodoks måte.

Figur 90: Normurens innerliv i søndre kapell (Illustrasjon: Marcin Gladki 2008).

Portalen inn til kirken er rettvinklet og har anslag som flukter med innerlivet til kirken. Det står åtte kleberkvadere i østlig vange mens i vestlig vange er fem kleberkvadere bevart. Øverst i vangene er det et parti med småsteinsteknikk. Murverket i vangene er preget av forvitret kleberstein, sprukne fuger og mye løs stein (fig. 92-93). Portalbunn av stein er bevart. Vest for portalen fortsetter murverket med store irregulær bygningsstein med noe pinning, murt i forholdsvis jevne skift.

Østmuren i søndre kapell

Innerliv (fig 94-96): Muren er 4,2 m lang og opp til 2,25 m høy. Muren består av opprinnelig murverk opp til vindusåpningene ca 1,3 m over bakken. Murverket består av stein i varierende størrelse, murt i jevne skift. Fugene er spekket med sement. Murverket er preget av enkelte oppsprukne og løse sementfuger langs foten, og kraftig mosebegroing.

Figur 92: Forvitret og oppsprukket kleberstein i vestvangen i sittenisjen i nordveggen (foto:

Byantikvaren 2012)

Figur 94: Østveggen i søndre kapell med opprinnelig murverk opp til vinduenes sålbenk. Vinduene er i sin helhet Figur 93: Murverket i vangene i døråpningen mellom søndre kapell og kirken er i dårlig forfatning med løs stein og sprukne sementfuger (foto: Byantikvaren 2012)

To rettvinklede vindusåpninger er så og si i sin helhet rekonstruert med både opprinnelig kleberstein og partier i småsteinsteknikk. Smygene og sålbenkene, som består av skiferheller, skrår jevnt nedover mot indre murliv.

Ytterliv (fig. 97): Opprinnelig murverk strekker seg opp til 1,3 m. Over opprinnelig murverk er muren rekonstruerte med småsteinsteknikk. Det opprinnelige murverket er murt av

bruddstein i jevne skift. Murverket er spekket med sement. Sementfugene er flere steder sprukne og løse og det er mose i murverket. Sålbenkene i vindusåpningene mot ytterlivet er rekonstruert med skiferheller. Hellen i karmen i det nordligste vinduet mangler, og deler av murverket omkring er i dårlig forfatning med løs stein og sprukne fuger (figur 99).

Figur 95: Nord- og østveggen i søndre kapell under istandsettingsarbeidene i 1920-årene (kilde:

Riksantikvarens arkiv).

Figur 96: Østmurens innerliv i søndre kapell (Illustrasjon: Marcin Gladki 2008).

Figur 97: Østmurens ytre murliv (Illustrasjon:

Marcin Gladki 2008).

Sørveggen i søndre kapell

Murlivet (fig. 100) som utgjør sørveggen i kapellet er 10,7 m langt, 2,6 m høyt og 1,4 m dypt.

Lengst øst i veggen er det to nisjer som delvis er rekonstruert i småsteinsteknikk (fig. 102-103). Bakveggene i begge nisjene antas å være opprinnelige. Nisjen lengst øst er rundbuet, har innvendige siderom og en bunnplate som krager litt ut fra murlivet. Nisjen ved siden av er rekonstruert med spissbue av småsteinsteknikk. Under nisjene består murlivet av opprinnelig murverk med irregulær byggestein i forholdsvis jevne skift.

Figur 101: Parti med opprinnelig murverk mellom sittenisjen og døråpningen i sørveggen (foto: Byantikvaren 2012).

Figur 100: Sørmurens indre murliv (Illustrasjon: Marcin Gladki 2008).

Figur 98: Ytterlivet til østmuren i søndre kapell fotografert mot NV (foto: Byantikvaren 2011).

Figur 99: Skader omkring nordlig vindusåpning i ytterlivet i østmuren til sørlig kapell (foto:

Byantikvaren 2011).

Midt i muren står en pilaster som delvis er rekonstruert i småsteinsteknikk. Det nederste sjiktet og sokkelen består av opprinnelige kleberkvadere. I flukt med murlivet over pilasteren er et utrevet felt erstattet med tørrmur. Videre vestover er en sittenisje felt inn i muren. Øvre del av vangene er rekonstruert i småsteinsteknikk. Mellom nisjen og døråpningen inn til rommet mot sør, (rom 3a, «nattrappen»), er det bevart opp til seks skift med opprinnelig murverk av stein i ulik format. Øvre del av muren er avrettet med småsteinsteknikk, og murkronen er murt i tre avtrappinger ned mot døråpningen. Døråpningen til nattrappen har rette vanger og anslag i flukt med innerlivet i kapellet. Her gjenstår to kleberkvadere mot innerlivet i henholdsvis østre og vestre vange.

Ytterliv: Vestlig del ytterlivet i sørmuren utgjør nordre murliv i trapperommet (se s. 62), mens østre del vender ut mot et smug som skiller søndre kapell fra kapittelsalen. Det opprinnelige murverket i ytterlivet består av opp til seks skifteganger over fundament, med bruddstein av relativ stort format. Hjørnet mot øst er i sin helhet rekonstruert med småsteinsteknikk over en

Figur 103: Samme situasjon som forrige bilde i 1920-årene (kilde:

Riksantikvarens arkiv).

Figur 102: Dagens situasjon i sørmurens innerliv med to delvis rrekonstruerte skapnisjer (foto:

Byantikvaren 2012).