Risikopersepsjon

Hva en person opplever som en uakseptabel risiko, vil en annen person kunne oppfatte som akseptabel risiko. Risiko er oppfattet av øyet som ser (Engen, et al., 2017, s. 82). Risiko kan skilles fra risikopersepsjon ved at vi ved beregningen av risiko kalkulerer og verdsetter noe i en grad slik at vi er enige om dets mulige matematiske formler. Til forskjell fra risiko, er risikopersepsjon noe som er tilhører hver enkel person sine kognitive egenskaper, individuelle verdier, personlige erfaringer og dermed en del av det enkeltindividets virkelighetsoppfatning.

(ibid)

2.3.1 Perspektiver på risikopersepsjon

Det er flere ulike elementer som påvirker hvordan vi mennesker forstår, oppfatter og tolker informasjon omkring risiko, dermed påvirker vår risikopersepsjon. (Engen, et al., 2017) Aven (2015) antyder at hvordan vi allerede i skolen som elever lærer en vis måte å se verden på. Folk er interessert i å finne sannsynligheten og risikoen på en slik måte at aktører kan sette to streker under svaret. Denne tankegangen peker Aven på er opphavet til et skarpt skille mellom hva som er sannhet når det kommer til risiko, og hva som oppleves som risiko (ibid). Engen et al. (2017) viser til noen perspektiver på persepsjon, hvor hver av disse representerer ulike måter å se på risikopersepsjon.

 Informasjonsutvelgelse: sentralt innenfor denne retningen er at aktører ser på et individs evne og motivasjon for å behandle og ta inn over seg den informasjonen som fremlegges. Evne referer her til den muligheten et individ har til fysisk adgang til informasjon, tiden som er til bearbeiding og at distraherende faktorer er lave.

Motivasjon er personavhengig, hvor personlige interesser, verdier og selvbevissthet er avgjørende faktorer. Å ha oversikt over disse egenskapene i befolkningen vil kunne

22

være et viktig kommunikasjonsstrategis forsprang for de som arbeider i medier eller med kommunikasjon. (ibid)

Det første punktet her trekker kun frem informasjonsutvelgelsen. Her kan det være informasjon distribuert gjennom ulike kanaler, gjerne media. Dette vil ha noe å si for hvordan vi tar beslutninger omkring den informasjonen vi får. Videre er det hva aktører velger å gjøre med informasjonen.

 Kognitive heuristikker eller intuisjon, viser til den prosessen vi foretar oss etter at informasjon er mottatt. Kognitiv heuristikk er mentale filtre som avgjør og ordner våre sanseinntrykk. I hverdagen vil de aller fleste ta små risikobedømminger hvor en ikke søker gevinst eller tap, men er fornøyd med noe som er godt nok for en selv. Dette får flere typer utfall når det gjelder risikopersepsjon:

 Hendelser som aktører kommer på først, vil anses å være viktigere enn en hendelse som er mer sannsynlig. På grunn av at den hendelsen som er mer sannsynlig vil være «gjemt» litt lengre inne i bevisstheten.

 Folk flest baserer seg ikke på sannsynlighetsfordelinger og frekvenser, men hva som anses å være alvorlig for dem.

 Individer vil ikke se på sannsynlighetsfordelingen av at en hendelse skal inntreffe eller ikke, men egenskapene ved hendelsen.

 Informasjon som utfordrer allerede eksisterende oppfatninger, vil ignoreres eller tones ned.

Disse ulike punktene ovenfor viser til ulike utfordringen som kan knyttes til risikokommunikasjon. Å informere om et fenomen eller et tema som vil kunne resultere i en uønsket hendelse vil ikke være nok. Kommunikatoren må kunne sette seg inn i hva publikum ser etter og tenker «etter» at informasjoner er tildel. Kommunikatoren vil i de aller fleste tilfeller ikke kunne vite hva alle tenker og med dette er det en usikkerhet forbundet med en beslutning aktører tar.

Hvordan en risiko oppfattes vil kunne spille en viktig rolle for hvordan den blir behandlet. Her trekkes det frem at kontroll (personlig) og frivillighet over situasjonen er avgjærende. Hvis et individ anser å ha kontroll over situasjonen og velger å inngå i den frivillig, så anses ikke risikoen like alvorlig. (ibid)

 Semantiske bilder: referer til at det i enkelte tilfeller er individer hvor konstruksjonen av egen virkelighet tar overhånd. Der hvor persepsjonen nesten bokstavelig talt lever

23

sitt eget liv. Kort sagt blir risiko til ved at den konstrueres gjennom et individs konstruksjon av virkeligheten. (ibid)

 Risikokompensasjon: Denne typen kompensasjon fungerer på en slik måte at når personer oppfatter å være i risikoreduserte situasjoner, så avtar den oppfattede risikoen.

Derimot øker impulsene til å øke den personlige risikoen tilsvarende.

Risikokompensasjon som teori er omdiskutert. (ibid)

Ovenfor er det vist til ulike punkter for hvordan vår risikopersepsjon kan påvirkes og påvirker hvordan vi oppfatter noe som en risiko. Det som er viktig er at aktører også trekker inn mediene, at disse også vil kunne være med å påvirke hvordan en risiko oppfattes, blant annet. (Engen, et al., 2017).

2.3.2 Group-Grid-modellen

Risiko og risikopersepsjon knyttes ofte til verdimessig karakter. Hvor risiko blir vurder ut ifra hvilken verdi den enten tilfører eller fratar ulike interessenter. Group Group-Grid-modellen støtter argumentet til Mary Douglas, og andre tilhengere av denne modellen, at risiko har politiske, moralske og etiske dimensjoner som er konstruert gjennom komplekse kulturelle og strukturelle filtre. Gjør forståelsen av slike sosiokulturelle sammenhenger det lettere å drive med risikostyring og risikokommunikasjon? Enkelte ville hevde at det ikke gjør det! (Engen, et al., 2017) «Group» referer til graden av felles identitet blant medlemmene av gruppen. Her skiller aktører mellom dem som har høy og lav «gruppe-etos». Høy etos viser til en gruppe med sterke fellesskapsbånd som igjen skaper klare skiller mellom dem som er innenfor gruppen om dem som ikke er det. «Grid» begrepet viser til hvor stor grad medlemmene i gruppen anerkjenner og respekterer formelle systemer og regler og prosedyrer.

- Høy-grid: gjenstand for mange sosiale forhold som begrenser og definer handlingsrommet.

- Lav-grid: står ovenfor mindre styrende elementer i hverdagen.