7. Diskusjon
7.2 Faktorer med direkte sammenheng med belastningsskader
7.2.3 Kan en god trener-utøver relasjon redusere risiko for belastningsskader?
Videre er et annet interessant funn at det finnes en statistisk signifikant sammenheng mellom underkommunikasjon av smerte og alder. Resultatene indikerer at yngre utøvere
underkommuniserer smerte i større grad enn eldre utøvere. En mulig årsak kan være
ambisjonsnivå. Mange utøvere ønsker å bli best, der yngre utøvere befinner seg i startgropen til det å bli toppidrettsutøver (Bjørndal et al., 2017). Denne utviklingen krever økt
treningsmengde, intensitet og belastning, noe som også sannsynligvis øker risikoen for skader (DiFiori et al., 2014). Når smerter og skader oppstår, kan det da bli sett på som en hindring for videre utvikling (Clarsen et al., 2012). Det er også sannsynlig at yngre utøvere i mindre grad vet at smerter under og etter trening kan være et tegn på et større problem. Malcom (2006) presiserte blant annet at idrettsutøvere kan ha utfordringer med å skille mellom hva som er smerte forårsaket av ekstrem fysisk aktivitet, og smerter som er et advarselsignal for en fremtidig svekkende skade. En slik holdning utvikles over tid og kan henge sammen med flere opplevelser innen idretten. Taylor & Taylor (1997) introduserte blant annet to typer smerter som idrettsutøvere kan føle; prestasjonssmerter og skadesmerter. Prestasjonssmerter er en smerte som idrettsutøveren føler, men som kan kontrolleres. Skadesmerter er på den andre siden et tegn fra kroppen sin side om at noe er galt. Med det kan det tenkes at utøvere ikke nødvendigvis aktivt velger å underkommunisere smerter, men at utøvere rett og slett ikke klarer å skille mellom «naturlig» og «alvorlig» smerte.
7.2.3 Kan en god trener-utøver relasjon redusere risiko for belastningsskader?
Ut ifra resultatene så man at respondentene i denne undersøkelsen i stor grad rapporterte høyt på skalaen for de ulike dimensjonene for trener-utøver relasjon (tabell 6.2). Det ser ut til at utøverne fra denne studien i stor grad har et ganske positivt forhold til sin trener. Tidligere forskning er ganske tydelig på trenerens sentrale rolle i en utøvers liv (Jowett & Cockerill, 2003; Lafreniere et al., 2011; Nicholls et al., 2016; Nicholls & Perry, 2016). Også studier som har undersøkt belastningsskader i idrett har trukket fram betydningen som trener-utøver relasjonen kan ha i en sammenheng med skaderisiko (Cavallerio et al., 2016; Pensgaard et al., 2018; Van Wilgen & Verhagen, 2012; Wiese-Bjornstal, 2010). Wiese Bjornstal (2010) trekker også fram viktigheten av kvalitet i trenerrollen i «Sport Injury Risk Profile». Det ble
54 for eksempel i en studie som benyttet samme måleinstrument for trener-utøver relasjonen (WAI) som denne studien, funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom trener-utøver relasjonen og skader (Gausen, 2016). Riktignok fokuserte ikke denne studien på
belastningsskader alene, men det er sannsynlig å tro at resultatene i studien kan gjenspeile resultatene i denne.
I teorien om arbeidsallianse (WAI) er dimensjonene oppgave og mål begge rettet mot fremgang og utvikling. Det innebærer at trener og utøver sammen blir enige om
arbeidsoppgaver og mål. Det er sannsynlig å tro at det kan være med på å hjelpe utøveren til å unngå å sette seg for ambisiøse mål og fra å gjøre irrasjonelle valg i sin
treningshverdag (Jowett & Cockerill, 2003). Det var derfor noe overraskende når denne studien ikke viste til noen statistiske signifikante sammenhenger for verken oppgave eller mål sett opp imot belastningsskader. Det er også viktig å ta med dimensjonen om båndet mellom trener og utøver (bånd). Forskning trekker fram betydningen av båndet mellom trener og uøver som en nødvendighet for at trivsel, motivasjon og trygghetsfølelse skal være til stede.
Det danner igjen en viktig grobunn for ferdighets- og prestasjonsutviklingen
(Jowett & Cockerill, 2003). I følge Thiel et al. (2015) er det også slik at mange utøvere overlater beslutninger om sin egen helse til sine trenere, mens trenere ofte vurderer utøverne sine til å selv være i stand til å ta ansvar for sin egen helse. Denne uheldige biopsykososiale sirkelen kan igjen medføre en situasjon der enkelte av utøvere kun gir uttrykk for ubehag og smerte når det er svært nødvendig (Thiel et al., 2015). Med bakgrunn i dette, var det derfor også overraskende når man i denne studien heller ikke fant noen statistisk signifikant sammenheng mellom bånd og belastningsskader.
Det vil si at resultatene for denne studien ikke kan bygge opp mot studiens andre hypotese; Utøvernes opplevelse av trener-utøver relasjon har en negativ sammenheng med belastningsskader. Gjennom denne undersøkelsen kan man dermed ikke si at det finnes noen statistisk signifikant sammenheng mellom trener-utøver relasjon og
belastningsskader. Når det er sagt så man i denne studien at det er en statistisk signifikant sammenheng mellom trener-utøver relasjonen og risikokultur. Selv om man ikke kan si noe om retningen på sammenhengen, så kan man anta at en dårligere trener-utøver relasjon kan føre til en økt risikokultur.
55 7.3 Faktorer med indirekte sammenheng med belastningsskader
I forskning om trener-utøver relasjon har det lenge vært antydet at en god kommunikasjon er helt avgjørende for at det skal kunne være en velykket relasjon (Cavallerio et al., 2016;
Pensgaard et al., 2018). Når resultantene i denne studien ikke viste til noen statistisk signifikant sammenheng mellom trener-utøver relasjonen, var det naturlig å undersøke sammenhengen til underkommunikasjon. Resultatene fra korrelasjonsmatrisen viste til en statistisk signifikant korrelasjon mellom alle dimensjonene i trener-utøver relasjonen til både underkommunikasjon av mental slitenhet og smerte. Det kan tolkes som at utøvere som opplever en bedre relasjon til treneren, vil i mindre grad underrapportere smerter og mental slitenhet. På denne måten kan vi argumentere for at trener-utøver relasjonen kan ha en
indirekte sammenheng til belastningsskader. Selv om forskningen er begrenset på dette feltet, har blant annet Malvik (2011) trukket fram denne sammenhengen i sin studie. Studien viste at utøvere som opplever trygghet, åpenhet og tillit i trener-utøver relasjonen, vil lettere kunne ta opp ulike aspekter i treningshverdagen.
Den andre indirekte sammenhengen til belastningsskader, kan vi se gjennom trener-utøver relasjonen og risikokultur. Her er det flere av dimensjonene under hver faktor som viser til en statistisk signifikant sammenheng. Vi ser at det eksempelvis er en sammenheng mellom hvordan utøverne opplever det personlige båndet til trener og det å strebe etter overbevisning.
Det kan videre tenkes at det finnes en indirekte sammenheng mellom trener-utøver relasjonen og belastningsskade, ved at utøvere som opplever trener-utøver relasjonen som mer negativ også opplever risikokulturen i større grad. Som nevnt tidligere, viser denne studien til en statistisk signifikant sammenheng mellom det å strebe etter overbevisning (risikokultur) og belastningskader.
Videre viste resultatene fra korrelasjonsmatrisen en statistisk signifikant sammenheng mellom dimensjonen smertekultur (risikokultur) og underkommunikasjon av smerte.
Smertekultur var den eneste dimensjonen innunder risikokultur som ikke var statistisk signifikant til belastningsskader. Siden smertekultur kan ses i sammenheng med
underkommunikasjon av smerter, kan vi anta at det her finnes en indirekte sammenheng til belastningsskader. Med andre ord indikeres det at utøvere som opplever smertekulturen i høyere grad, også underkommuniserer smerter mer. Videre vil utøvere som
underkommuniserer smerter mer, også i større grad være belastningsskadet. Dette bygger
56 igjen opp til hypotesen om at underkommunikasjon av smerter kan sees som en forlengelse av risikokulturen.
7.4 Metodiske betraktninger
Det er flere metodiske hensyn som kan påvirke tolkningen av resultatene, og de bør dermed vurderes. Disse bekymringene sier i hvilken grad resultatene kan utvides til en viss
populasjon eller kontekst (ekstern validitet), og i hvilken grad funnene i en studie er nøyaktige og representative for hele utvalget i studien (intern validitet). Denne studien er begrenset til et praktisk utvalg, og resultantene kan derfor ikke generaliseres til et større publikum. En annen begrensning er at denne undersøkelsen bare måler selvoppfatningen av skade og andre aspekter i undersøkelsen, og ikke faktisk realitet og oppførsel. Bare en
begrenset informasjon kan samles direkte fra idrettsutøvere, noe som betyr at informasjon om eksempelvis skadediagnose, detaljert diagnostikk og skadet vev ikke kan samles inn. I denne studien hadde man heller ikke kontakt med medisinsk personell.
Med bakgrunn i korrelasjonsanalysene er det et statistisk mål på hvor mye to målbare størrelser henger sammen med hverandre. Begrensningen her vil være at selv om det er funnet en statistisk signifikant sammenheng, så trenger det ikke å bety at den ene størrelsen er årsak til den andre. Vi kan med andre ord ikke si noe om årsaksforklaringen. På den andre siden kan det være en tredjevariabel som er årsak til relasjonen mellom to variabler. Det vil si at det ikke finnes noen direkte relasjon mellom variablene. Dog, med bakgrunn i denne studiens formål, å se om det finnes en relasjon mellom to variabler, ble derfor korrelasjon vurdert som en egnet metode.
57
8. Avslutning
Hensikten med denne studien var å få mer kunnskap om belastningsskader i håndball. Studien har undersøkt hvordan psykososiale faktorer kan henge sammen med risikoen for
belastningsskader. Dette ble gjort gjennom å undersøke forekomsten av belastningsskader blant utvalget, samt hvilken betydning risikokultur, underkommunikasjon og trener-utøver relasjonen har for belastningsskader. I dette kapittelet vil oppgavens viktigste funn
presenteres. Avslutningsvis vil det bli lagt fram forslag til videre forskning.
8.1 Forekomst av belastningsskader og betydningen av risikokultur, underkommunikasjon og trener-utøver relasjon for belastningsskader
Gjennom deskriptive analyser viser resultater fra 364 respondenter en høy forekomst av nåværende belastningsskader (52,72%), der 63,03% rapporterte at belastningsskaden hadde vært langvarig. Av de 172 som ikke rapporterte om belastningsskader på nåværende
tidspunkt, var kjønnsfordelingen mellom menn og kvinner henholdsvis 59 og 122. Angående resultatene for type belastningsskader, ble det rapportert om flest skader i skulder, kne og legger. Det samsvarer i god tråd med tidligere forskning (Aasheim et al., 2016; Kvam, 2016), og er ikke overraskende med tanke på karakteristikkene ved håndball. Det var skulderskader som var den hyppigste formen for skade, med et antall på 115 utøvere. Her var det også andelen kvinner som rapporterte om flest skulderskader, med en fordeling på 36 menn og 79 kvinner. Det ble det også rapportert om skader i rygg, albue, fot, ankel, lår og hoft.
Videre sammen med resultatene fra korrelasjonsmatrisen, vises det at det er en statistisk signifikant sammenheng mellom risikokultur og belastningsskader. Nærmere bestemt så man en sammenheng mellom det å strebe etter overbevisning, opplevelse av negativt eksternt press og avgjørelser i situasjoner relatert til smerte og belastningsskader. Det var derimot ikke en sammenheng mellom belastningsskader og smertekultur. Disse resultatene bygger godt opp mot studiens første hypotese om at en økt opplevelse av risikokultur i idretten, også vil øke sannsynligheten for belastningsskader. Videre støtter det også den tidligere forskningen sitt søkelys mot at det kan finnes en risikokultur i idretten som kan skade helsen til utøverne (Sabo, 2004; Weinberg et al., 2013). Flere studier påpeker at utøvere ignorerer smerter og skader i treningshverdagen (Mayer & Thiel, 2018; Schnell et al., 2014; Van der Sluis et al., 2017; Young & White, 1995), og at dette nærmest har blitt en normalitet i enkelte
58 idrettskulturer. En risikokultur dannes, der utøvere sosialiseres inn i et miljø der smerter og skader blir sett på som en forventet konsekvens (Wiese-Bjornstal, 2010).
Deretter viste resultatene også til en statistisk signifikant sammenheng mellom underkommunikasjon av smerte og belastningsskader. Det vil si at utøvere som
kommuniserer smerter i større grad enn andre, sliter også i mindre grad av belastningsskader.
På den andre siden ble det ikke funnet noen statistiske signifikante sammenhenger mellom underkommunikasjon av mental slitenhet og belastningsskader. Følgende ble det ikke funnet noen statistiske signifikante sammenhenger mellom trener-utøver relasjonen og
belastningsskader. Det er noe overraskende da tidligere forskning har vektlagt denne sammenhengen.
I oppgavens indirekte faktorer ser vi at det er en svak tendens til at utøvere som har en dårligere trener-utøver relasjon, også underkommuniserer smerter i større grad. Dette støtter tidligere forskning som har vist at kommunikasjon er en sentral del av en trener-utøver relasjonen (Gillet et al., 2009; Jowett & Cockerill, 2003; Poczwardowski et al., 2003;
Wyllerman, 2000). Det vil si at en bedre trener-utøver relasjon kan gjøre at man i mindre grad underkommuniserer. Det igjen vil føre til at man i mindre grad opplever belastningsskader.
8.2 Videre forskning
Denne studien retter søkelys på hvordan psykososiale risikofaktorer kan henge sammen med belastningsskader. Med mål om å undersøke et større utvalg, og se sammenhenger til hvilke faktorer som kan henge sammen med risikoen for belastningsskader, tok denne oppgaven utgangspunkt i en kvantitativ metode. Her kunne det i videre forskning også vært interessant å ta i bruk kvalitativ metode. Da kunne man fått muligheten til å danne kunnskap om en dypere forståelse rundt tematikken og forstå utøvernes opplevelser omkring
belastningsskader. Det kunne også vært interessant å inkludere både trenere og utøvere i samme studie. Med bakgrunn i at belastningsskader er noe som oppstår og utvikler seg over tid, hadde det også vært spennende og utført en longitudinell metode. Det er også kalt langsgående metode, hvor man for eksempel kan følge et utvalg over tid. I denne
sammenhengen kunne man for eksempel fulgt en klubb eller en treningsgruppe. I tillegg kunne det også vært interessant å gjøre en lignende studie som denne, der man inkluderte flere faktorer som eksempelvis bruken av smertestillende, utbrenthet og målorientering.
59 Under arbeidet med masteroppgaven opplevdes det som utfordrende å finne forskning om denne belastningsproblematikken hos breddeutøvere. Mye av den eksisterende forskningen har i stor grad fokusert på utøvere som spiller i høyere divisjoner, da gjerne yngre
eliteutøvere. Siden forskningen på de lavere divisjonene opplevdes som mangelfull, kan det antas at det finnes en del mørketall i forhold til belastningsskader. Det kan med det
argumenteres for at det spesielt er behov for mer forskning omkring belastningsskader hos andre utøvere enn den typiske «unge eliteutøveren». En slik type forsking kunne vært med på å styrke denne oppgaven, da man i større grad kunne henvist til forsking i en bredde av nivåer og aldersgrupper. I samspill med dette hadde det også vært nyttig med mer forskning på forebygging av belastningsskader i lavere divisjoner, samt treneres kunnskaper om dette.
Formidles det nok og riktig kunnskap om denne normaliseringen av risiko, smerte og skader, da også hos denne gruppen av utøvere og trenere.
Avslutningsvis håpes det at denne studien kan bidra til en økt formidling av kunnskap til idrettsutøvere og trenere, som igjen kan oppmuntre dem til ikke bare å stoppe og reflektere over egne tanker, følelser og handlinger, men også hvordan de blir påvirket av deres sosiokulturelle miljøer.
60
Referanseliste
Aicale, R., Tarantino, D. & Maffulli, N. (2018). Overuse injuries in sport: a comprehensive overview. Journal of orthopaedic surgery and research, 13(1), 1-11.
https://doi.org/10.1186/s13018-018-1017-5
Almeida, P. L., Olmedilla, A., Rubio, V. J. & Palou, P. (2014). Psychology in the realm of sport injury: What it is all about. Revista de psicología del deporte.
http://hdl.handle.net/10486/666986
Andersen, C. A., Clarsen, B., Johansen, T. V. & Engebretsen, L. (2013). High prevalence of overuse injury among iron-distance triathletes. British journal of sports medicine, 47(13), 857-861. http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2013-092397
Andersen, M. B. & Williams, J. M. (1988). A model of stress and athletic injury: Prediction and prevention. Journal of sport and exercise psychology, 10(3), 294-306.
https://doi.org/10.1123/jsep.10.3.294
Andersson, S. H., Bahr, R., Clarsen, B. & Myklebust, G. (2017). Preventing overuse shoulder injuries among throwing athletes: a cluster-randomised controlled trial in 660 elite handball players. British journal of sports medicine, 51(14), 1073-1080.
http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2016-096226
Andrews, D. L. (2013). Reflections on communication and sport: On celebrity and race.
Communication & sport, 1(1-2), 151-163. https://doi.org/10.1177/2167479512468869 Andrews, D., Nonnecke, B. & Preece, J. (2003). Electronic survey methodology: A case
study in reaching hard-to-involve Internet users. International journal of human-computer interaction, 16(2), 185-210.
https://doi.org/10.1207/S15327590IJHC1602_04
Atkinson, M. & Young, K. (2008). Deviance and social control in sport. Human Kinetics.
Bahr, R. & Holme, I. (2003). Risk factors for sports injuries—a methodological approach.
British journal of sports medicine, 37(5), 384-392.
http://dx.doi.org/10.1136/bjsm.37.5.384
Bahr, R. (2009). No injuries, but plenty of pain? On the methodology for recording overuse symptoms in sports. British journal of sports medicine, 43(13), 966-972.
http://dx.doi.org/10.1136/bjsm.2009.066936
Barry, L., Lyons, M., McCreesh, K., Powell, C. & Comyns, T. (2021). The relationship between training load and pain, injury and illness in competitive swimming: A systematic review. Physical Therapy in Sport.
https://doi.org/10.1016/j.ptsp.2021.01.002
Berg, E. C., Migliaccio, T. A. & Anzini-Varesio, R. (2014). Female Football Players, the Sport Ethic and the Masculinity- Sport Nexus. Sport in Society, 17, 176-189.
http://dx.doi.org/10.1080/17430437.2013.828699
61 Bjørndal, C. T. & Ronglan, L. T. (2018). Orchestrating talent development: youth players’
developmental experiences in Scandinavian team sports. Sports Coaching Review, 7(1), 1-22. https://doi.org/10.1080/21640629.2017.1317172
Blanchard, C. M., Amiot, C. E., Perreault, S., Vallerand, R. J. & Provencher, P. (2009).
Cohesiveness, coach's interpersonal style and psychological needs: Their effects on self-determination and athletes' subjective well-being. Psychology of Sport and Exercise, 10(5), 545-551. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2009.02.005 Brenner, J. S (2007). Overuse injuries, overtraining, and burnout in child and adolescent
athletes. Pediatrics, 119(6), 1242-1245. https://doi.org/10.1542/peds.2007-0887 Burke, M. (2001). Obeying until it hurts: Coach-athlete relationships. Journal of the
Philosophy of Sport, 28(2), 227-240. https://doi.org/10.1080/00948705.2001.9714616 Cavallerio, F., Wadey, R. & Wagstaff, C. R. (2016). Understanding overuse injuries
in rhythmic gymnastics: A 12-month ethnographic study. Psychology of sport and exercise, 25, 100-109. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2016.05.002
Chelladurai, P. (1990). Coach leadership: a review. Int. J. Sport Psychol, 21, 328-354.
Clarsen, B., Bahr, R., Heymans, M. W., Engedahl, M., Midtsundstad, G., Rosenlund, L., Thorsen, G. & Myklebust, G. (2015). The prevalence and impact of overuse injuries in five Norwegian sports: Application of a new surveillance method. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 25(3), 323-330.
https://doi.org/10.1111/sms.12223
Clarsen, B., Myklebust, G. & Bahr, R. (2013). Development and validation of a new
method for the registration of overuse injuries in sports injury epidemiology: the Oslo Sports Trauma Research Centre (OSTRC) overuse injury questionnaire. British journal of sports medicine, 47(8), 495-502. http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2012-091524
Clarsen, B., Rønsen, O., Myklebust, G., Flørenes, T. W. & Bahr, R. (2014). The Oslo Sports Trauma Research Center questionnaire on health problems: a new approach to prospective monitoring of illness and injury in elite athletes. British journal of sports medicine, 48(9), 754-760. http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2012-092087
Cohen, L., Manion, L. & Morrison, K. (2011). Research Methods in Education (7. utg.).
Routledge.
Conroy, D. E., Elliot, A. J. & Hofer, S. M. (2003). A 2× 2 achievement goals
questionnaire for sport: Evidence for factorial invariance, temporal stability, and external validity. Journal of sport and Exercise psychology, 25(4),
456-476. https://doi.org/10.1123/jsep.25.4.456
Curry, T. J. (1993). A little pain never hurt anyone: Athletic career socialization and the normalization of sports injury. Symbolic interaction, 16(3), 273-290.
https://doi.org/10.1525/si.1993.16.3.273
Dale, A. (2006). Quality Issues with Survey Research. International Journal of Social Research Methodology, 9(2), 143-158. https://doi.org/10.1080/13645570600595330
62 Deroche, T., Woodman, T., Stephan, Y., Brewer, B. W. & Le Scanff, C. (2011). Athletes'
inclination to play through pain: a coping perspective. Anxiety, Stress & Coping, 24(5), 579-587. https://doi.org/10.1080/10615806.2011.552717
DiFiori, J. P., Benjamin, H. J., Brenner, J. S., Gregory, A., Jayanthi, N., Landry, G. L. &
Luke, A. (2014). Overuse injuries and burnout in youth sports: a position statement from the American Medical Society for Sports Medicine. British journal of sports medicine, 48(4), 287-288. http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2013-093299
Dillman, D. A. (1991). The design and administration of mail surveys. Annual Review of Sociology, 17, 225-249. https://doi.org/10.1146/annurev.so.17.080191.001301 Douglas, K. & Carless, D. (2014). Life story research in sport: Understanding the
experiences of elite and professional athletes through narrative. Routledge.
Edwards, W. B. (2018). Modeling overuse injuries in sport as a mechanical fatigue phenomenon. Exercise and sport sciences reviews, 46(4), 224-231.
10.1249/JES.0000000000000163
Elbe, A. M. & Brand, R. (2015). 12 Ethical dilemma training–a new approach to doping prevention?. The psychology of doping in sport, 165.
Eriksen, E. E. (2013). Skader og sykdom hos unge norske elitefotballspillere: En prospektiv kohortstudie [Masteroppgave]. Norges Idrettshøgskole.
Fletcher, R. B. & Roberts, M. H. (2013). Longitudinal stability of the leadership scale for sports. Measurement in Physical Education and Exercise Science, 17(2), 89-104.
https://doi.org/10.1080/1091367X.2013.761021
Frey, J. H. (1991). Social risk and the meaning of sport. Sociology of sport journal, 8(2), 136-145. https://doi.org/10.1123/ssj.8.2.136
Gabbett, T. J. (2016). The training—injury prevention paradox: should athletes be training smarter and harder?. British journal of sports medicine, 50(5), 273-280.
http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2015-095788
Gillet, N., Berjot, S. & Gobancé, L. (2009). A motivational model of performance in the sport domain. European Journal of Sport Science, 9(3), 151-158.
https://doi.org/10.1080/17461390902736793
Hanin, Y. (2007). Emotions in Sport: Current Issues and Perspectives. KIHU-Research
Hanin, Y. (2007). Emotions in Sport: Current Issues and Perspectives. KIHU-Research