Driftsoverskotet er produksjonsinntekter minus kostnader. Driftsoverskotet skal dekke vederlag til familiens eigen arbeidsinnsats, eventuelt anna ubetalt arbeid og vederlag til både eigen og lånt kapital.
Figur 3.1 viser at Jæren har hatt høgast driftsoverskot i løpet av 10 års perioden. Trass i eit noko lågare driftsoverskot i Andre bygder samanlikna med Jæren, har driftsoverskotet til Andre bygder i stor grad halde tritt med utviklinga i landsgjennomsnittet (heile landet). I perioden 2011 til 2014 har drifts-overskotet i Andre bygder vore høgare enn landsgjennomsnittet. I 2015 har driftsdrifts-overskotet på Andre bygder gått ned medan landgjennomsnittet har auka. Andre bygder består av ei mindre gruppe bruk, og enkelte utskiftingar kan ha innverknad på resultata. Det er mjølkebonden som har hatt den høgaste auken i 2015 og da i hovudsak dei store bruka. Resultata viser at dei mindre bruka oppnår dårlegare resultat enn dei store bruka.
I figur 3.2 kan vi sjå at av Agder-fylka hadde Aust-Agder det høgaste driftsoverskotet per bruk i
perioden 2005-2013, medan Vest-Agder nådde det høgaste driftsoverskotet i 2015 per bruk. Av figuren kan ein sjå at driftsoverskotet i Vest-Agder har hatt ei positiv utvikling sidan 2009. Utvikliga i Aust-Agder har saman med Jæren og resten av landet hatt ei meir variabel utvikling. Aust-Aust-Agder har hatt ein negativ utvikling dei to siste åra medan heile landet og dei to andre fylka går i motsett retning.
Jæren har ei overvekt av driftsforma mjølk og storfeproduksjon og denne produksjonsforma har komme best ut i 2015, årsaka ligg i høgare kjøt- og mjølkeprisar.
Figur 3.1 Driftsoverskot per bruk i ulike område, 2006‐2015.
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Driftsoverskot, 2015‐kroner
Jæren Heile landet Andre bygder
NIBIO RAPPORT 3 (29) 11
Figur 3.2 Driftsoverskot per bruk i ulike fylke, 2006‐2015.
150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 500 000 550 000 600 000
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Driftsoverskot, 2015‐kroner
Heile landet Rogaland Vest‐Agder Aust‐Agder
Jordbruksinntekta er her definert som vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk, og viser kor mykje som er att til å dekke alt arbeid på bruket (også leigd hjelp) og forrenting av eigenkapitalen.
Figur 3.3 viser gjennomsnittleg jordbruksinntekt for Jæren, Andre bygder og heile landet i perioden 2006 til 2015, medan figur 3.4 viser jordbruksinntekt for driftsformene mjølk og svin på Jæren, mjølk og storfe på Jæren, mjølk og storfe i Andre bygder samt mjølk og sau i Andre bygder i same periode.
Figur 3.3 Jordbruksinntekt, målt som vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, Jæren og Andre bygder samanlikna med gjennomsnitt for landet, 2006–2015.
Jordbruksinntekta på Jæren har lege godt over landsgjennomsnittet i perioden 2006-2013, medan i 2014 var det liten skilnad på Jæren, Andre bygder og heile landet. Som vist i figur 3.10 så har Jæren hatt store investeringskostnader i forhold til dei andre landsdelane dei siste åra, noko som påverka deira resultat. Invisteringar fører ofte til betre resultat i åra etter investeringa. 2015 ser ut til å ha vore eit svært godt år for Jæren og landet samla. Andre bygder har i stor grad følgt utviklinga for
landsgjennomsnittet med tanke på nivå, heilt fram til 2014 Medan Jæren og heile landet har auka vederlaget til arbeid og eigenkapital, har Andre bygder hatt ei negativ utvikling. Bruka frå Jæren har brukt færre arbeidstimar i 2015 enn tidligare år både i drifta og på nyanlegg. Andre bygder ligg på same tal timar som tidligare år. Arbeidsforbruket forklarer ein del av årsaka i ulik resultatutvikling mellom regionane siste året.
150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Vederlag til arbeid og eigenkapital, 2015‐kroner
Jæren Andre bygder Heile landet
NIBIO RAPPORT 3 (29) 13
Figur 3.4 Jordbruksinntekt, målt som vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, for ulike driftsformer, 2006‐2015.
Det er driftsforma mjølk og svin på Jæren som har hatt høgast jordbruksinntekt av dei presenterte driftsformene i tiårsperioden med unnatak av 2013, medan driftsforma mjølk og storfe i Andre bygder har hatt lågast jordbruksinntekt i same periode, sjå figur 3.4. I 2015 kan ein observere at jordbruksinntekta for driftsforma mjølk og svin og mjølk og storfe på Jæren og mjølk og storfe i Andre bygder hadde ein kraftig auke. Særleg har auken i inntekt frå smågris vore høg, og mjølkeprisen har auka med 37 øre per liter. Auka jordbruksinntekt skuldast også betre økonomi i reine mjølkeproduksjonar. Andre bygder med driftsforma mjølk og sau har hatt ein nedgang, da dei har hatt ein nedgang i kjøttpris på sau og lam med 9,37 kr per kg og nedgang i produksjon av storfekjøt og sauekjøt.
I figurane 3,5 og 3,6 under er lønsevne per time presentert. Lønsevne per time er arbeidsforteneste til familien pluss kostnader til leigd arbeid delt på alle innsette arbeidstimar. Lønsevna syner kor mykje som er igjen til løn når all innsett kapital har fått godtgjering. Dei førre fire åra har kalkulasjonsrenta vore tre prosent, medan renta var sett til to prosent i 2015. Lønsevne per time har auka på Jæren, i Andre bygder og i heile landet, sjå figur 3,5. Jæren har størst auke, og skilnaden mellom regionane har auka. Driftsforma mjølk og sau i Andre bygder har hatt ein liten nedgang i lønsevna per time.
Driftsforma mjølk og svin og mjølk og storfe på Jæren og mjølk og storfe i Andre bygder har alle auka i 2015.
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Vederlag til arbeid og eigenkapital, 2015‐kroner
Jæren, mjølk og svin Jæren, mjølk og storfe Andre bygder mjølk og storfe Andre bygder mjølk og sau
Figur 3.5 Lønsevne per time, gjennomsnitt for landet, Jæren og Andre bygder, 2006‐2015.
Figur 3.6 Lønsevne per time, ulike produksjonar, Jæren og Andre bygder, 2006‐2015.
60,00 80,00 100,00 120,00 140,00 160,00 180,00 200,00 220,00
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Lønsevne per time, 2015‐kroner
Heile landet Jæren Andre bygder
50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 350,00
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Lønsevne per time, 2015‐kroner
Mjølk/ svin, Jæren Mjølk/ storfe, Jæren
Mjølk/ sau, Andre bygder Mjølk/ storfe, Andre bygder
NIBIO RAPPORT 3 (29) 15