For å kunne si noe om implikasjonene av en studies resultater er det viktig å dokumentere studiens reliabilitet og validitet. Reliabiliteten dreier seg om påliteligheten til målingene og etterprøvbarheten av målingene Det er mange kvalitetskriterier under validitet, men i denne oppgaven har det blitt skilt mellom intern validitet og ekstern validitet. Intern validitet handler om det er sammenheng mellom det teoretiske rammeverket og funnene forskeren har gjort, med andre ord om forskningen er troverdig og henger sammen med virkeligheten. Ekstern validitet går på om funnene kan generaliseres eller hvordan overførbarheten til forskningen er (Krumsvik 2014; Ringdal 2013). Av begrepene validitet og reliabilitet er validitet det mest generelle, men høy reliabilitet er en forutsetning for høy validitet (Ringdal 2013). Ved diskusjon av oppgavens reliabilitet og validitet er det derfor hensiktsmessig og diskutere oppgaven reliabilitet og indre validitet før oppgavens eksterne validitet vurderes. Dette kan forklares ved at det ikke er noe poeng å undersøke om meningsløs informasjon kan overføres.
I de neste delkapitlene vil derfor studiens reliabilitet og interne validitet bli diskutert før eksterne validitet evalueres.
4.7.1 Vurdering av reliabilitet
Når det kommer til pålitelighet og etterprøvbarhet av målingene blir det naturlig å diskutere hver fase i datainnsamlingen for seg. For fase 1 ansees påliteligheten av målingene som høy da intervjuobjektene var kunnskapsrike ledere på høyt nivå. Siden disse intervjuene var ustrukturerte vil det være vanskeligere å etterprøve målingene da det ikke foreligger noe oppsett for intervjuet. Det ble foretatt lydopptak av intervjuene som likevel bidrar i noen grad til etterprøvbarheten. Likevel ansees fase 1 som reliabel med bakrunn i påliteligheten til intervjuobjektene. For fase 2 vil situasjonen være veldig lik fase 1 på bakgrunn av at dette var en deltakende observasjon. Pålitligheten kan anses som god da deltakerene var kunnskapsrike, men etterprøvbarheten kan være noe lav med tanke på å gjennomføre det likt igjen. I fase 3 ble intervjuene holdt på grunnlag av en intervjuguide, som gir struktur, samt at intervjuene ble tatt opp med lydopptak. På denne måten vil svarene fra informantene være pålitelige og kunne analyseres gjentatte ganger, som også er med å styrke oppgavens reliabilitet. Svarene fra informantene var også forholdsvis like på flere områder slik at spredningen i svarene oppleves
56 som liten. Generelt sett er det gjennom hele denne oppgaven vært fokus på å gjøre
forskningen mest mulig transparang ved å dokumentere og forklare fremgangsmåten underveis. På dette området kan en derfor påstå at oppgavens etterprøvbarhet er høy, da det vil være lett å følge studiens fremgangsmåte ved å bruke metodekapittelet som en
bruksanvisning.
4.7.2 Vurdering av intern validitet
For å ta hensyn til den interne validiteten til denne studien har det blitt benyttet en form for metodetriangulering der datainnsamlingen har foregått i tre omganger. Trianguleringen dekker svar fra både ledere og ansatte, slik at gapet mellom de blir tatt hensyn til og er derfor med på å minske risikoen for målerfeil. Videre har det vært fokus på å analysere målingene nøye og se sammenhengen mellom alle fasene og knytte det opp mot eksisterende teori. På bakgrunn av resultatene og eksisterende teori har forskeren diskutert, der fler av antakelsene støttes opp av teorien. Videre ble også data fra fase 1 og 2 testet ut i fase 3, slik at
intervjuobjektene kunne validere funnene fra disse fasene. På denne måten har forskeren tatt til betraktning intervjuobjektene fra fase 3 sin mening om funnen fra tidligere faser. Fase 1 og 2 var også en del av informasjonsinnhentingen sammen med teorigrunnlaget som skulle gi utgangspunkt for fase 3. Grunnen til dette var at det var ønskelig med et godt og solid
rammeverk og god forståelse av problemene, slik at intervjuguiden kunne formuleres på best mulig måte med hensyn på å stille spørsmål som var relevant for forskningsspørsmålene. På bakgrunn av valgene som har blitt tatt for å sikre den indre validiteten til studien vurderes det som at studien indre validitet er ivaretatt på best mulig måte.
4.7.3 Vurdering av ekstern validitet
Siden casestudier studerer kun én enhet er det vanskelig å vurdere generaliserbarheten til studiet. Ringdal (2013) mener det kreves et større utvalg enn det er i kvalitative studier for at man skal kunne påvirke andre med sine funn. I oppstartsfasen av oppgaven ble det som nevnt innledningsvis kontaktet flere store entreprenørbedrifter i Norge som bekreftet problemer med dagens lønnssystem, noe som kan tyde på at problematikken som er utgangspunkt for dette
57 studiet er et bransjeproblem. Siden store deler av denne studien tar utgangpunkt i hva som motiverer til innsats, noe som kan tenkes å være uavhengig av bedrift, kan det være at enkelte av resultatene kan overføres til andre bedrifter. På denne måten kan deler av denne oppgaven være viktig for flere bedrifter enn Veidekke, og resultatene fra forskningen kan eventulet brukes som grunnlag for videre forskning for hele byggebransjen.
58
5 Resultater
I dette kapittelet vil resultatene fra datainnsamlingen bli presentert. Data fra alle de tre datainnsalingsfasene blir presentert i en samlet fremstilling for å gi et helhetlig bilde av funnene. For å belyse funnene vil også enkelte sitater presenteres. Gjennom analysen har resultatene blitt delt inn i tre hovedkoder med tilhørende underkoder. På denne måten vil det bli en systematisk presentasjon av funnene tilknyttet hver kode. Hovedkodene funnene har blitt delt inn i tar utgangspunkt i kategoriene i intervjuguiden, da dette er hensiktsmessig for å belyse oppgavens ulike forskningsspørsmål. I delkapittel 5.1 vil funn relatert til dagens lønnssystem bli presentert. I tillegg vil funn tilknyttet forslag til forbedring bli kort presentert.
I delkapittel 5.2 vil funn knyttet til arbeidsfaktorer og motivasjonsaspektet av dagens lønnssystem bli presentert, mens delkapittel 5.3 vil ta for seg funn i tilknytning til
involverende planlegging. For enkelte av funnene vil det være hensiktsmessig å skille mellom svarene til basene og fagarbeiderne, slik at de vil bli omtalt hver for seg. Der det ikke er hensiktsmessig å skille mellom svarene vil alle bli omtalt som intervjuobjekter. Videre vil informantene fra fase 1 bli omtalt som nøkkelinformanter og informantene fra fase 2 bli omtalt som ledere på workshop.