En viktig del av verdsettelsen av Self Storage Group er regnskapsanalysen, der vi ønsker å bruke historiske nøkkeltall fra bedriften til å gi oss et bedre bilde av hvordan bedriften vil prestere i fremtiden. Dette vil være med å gi oss et godt grunnlag for å anta noe om utviklingen til selskapet. Med det er det viktig å igjen understreke at Self Storage Group kun har vært børsnotert i underkant av 2 år, siden Oktober 2017. Dette medfører naturligvis noen begrensninger i
kalkulasjonene og tolkning av nøkkeltallene. Regnskapsanalysen skjer gjennom nøye gjennomgang av selskapets balanse og resultatregnskap. Firmaet Ernst &
Young fungerer som revisor for Self Storage Group, og regnskapet er godkjent i henhold til IFRS og regnskapsregulasjoner. Ernst & Young oppgir i årsrapporten følgende “The financial statements are prepared in accordance with Norwegian law and regulations”. Utregninger av nøkkeltall vises I vedlegg 1, fane
“Utregning av nøkkeltall».
Vi vil videre rette fokuset vårt på gjennomgang av bedriftens nøkkeltall, gjennom analyse av offentlig tilgjengelig informasjon. Vi deler opp i fire punkter:
Lønnsomhet, soliditet, finansiering og likviditet.
Nøkkeltall 2017 2018
Lønnsomhet:
Totalrentabilitet 8,40 % 13,11 %
Egenkapitalrentabilitet 11 % 17 %
Soliditet:
Egenkapitalandel 75 % 73 %
Gjeldsgrad 33 % 36 %
Finansieringsnalyse
Finansieringsgrad 0,08 0,08
Likviditet
Likviditetdsgrad 1 3,76 2,23
Likviditetdsgrad 2 3,74 2,21
19 6.1 Lønnsomhetsanalyse
Totalkapitalrentabilitet viser avkastning på selskapets totale kapital
Self Storage Group har hatt en økning i totalkapitalrentabilitet på rundt 4,7%, fra 8,4% til 13,1%. Denne økningen skyldes en økning i salgsvolum, samt reduksjon i kostnader. Self Storage Group har holdt totalkapitalrentabiliteten vesentlig høyere enn selskapets finansieringskostnad, som viser til god lønnsomhet.
Egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen på investeringen gjort av selskapets eiere, og er dermed mest relevant for egenkapitalinvestorer. Her måles det hvor stor del av resultatet som tilfaller eierne, sett i forhold bedriftens egenkapital.
Egenkapitalrentabiliteten har økt fra 11% til 17% mellom 2017 og 2018. Også her har økt salgsvolum og reduksjon i kostnader vært avgjørende. Ser man bort fra emisjonen gjennomført i 2017, og hva slags bidrag denne kapitalen har hatt på resultatet, ville egenkapitalrentabiliteten til Self Storage Group vært langt høyere enn i dag (Eklund & Knutsen, 2003, ss. 131,139,144).
6.2 Soliditet
Egenkapitalandelen er en viktig del av soliditet, fordi det viser bedriftens evne til å overleve perioder med tap. Et selskap med en høy andel egenkapitalandel vil også ha høyere fleksibilitet i den forstand at det har mulighet til å utføre
investeringer dersom spennende muligheter byr seg. Gjeldsgraden måler forholdet andel egenkapital finansiert av långivere, og andelen som er finansiert gjennom eiernes innskutte egenkapital. Med en lav gjeldsgrad sier vi at selskapet har en høy soliditet. Egenkapitalandelen gikk fra 75% i 2017, til 73% i 2018. Andelen av egenkapital kan sees på som svært høy, og relateres til en nyemisjon gjennomført i 2017. Den lille nedgangen i egenkapitalandel skyldes et stort antall investeringer, som igjen delvis finansieres gjennom banklån. Bedriften har derfor påtatt seg noe mer gjeld, som påvirker nøkkeltallet. Egenkapitalandelen er likevel
tilfredsstillende (Eklund & Knutsen, 2011, ss. 167-168).
6.3 Likviditet
Likviditet omhandler bedriftens evne til å kunne betale løpende forpliktelser Likviditetsgradene er de mest brukte nøkkeltallene i måling av likviditet. Vi går
20
nærmere inn på Likviditetsgrad 1- og 2, samtidig som vi merker oss at noen også bruker Likviditetsgrad 3. Likviditetsgrad 3 er mindre brukt, og vi har derfor valgt å ikke inkludere det. Likviditetsgrad 1 og 2 forteller begge om selskapets
betalingsevne. Hovedforskjellen er at varelageret, som sees på som de minst likvide blant omløpsmidler, er trukket fra omløpsmidlene i Likviditetsgrad 2.
Anbefalte likviditetsgrader er for LG1>2, og LG2>1. Selskapet har gått fra LG1 på 3,76 og LG2 på 3,74 i 2017, til henholdsvis 2,23 og 2,21 i 2018. Utviklingen i likviditetsgradene skyldes en nedgang i kontanter fra 2017 til 2018. Vi anser likevel likviditeten som tilfredsstillende, da likviditetsgraden fortsatt holder et høyt nivå (Eklund & Knutsen, 2011, ss. 151-153).
6.4 Finansieringsgrader
Kapitalen som blir benyttet til å finansiere anleggsmidler skal også finansiere varelager, som anses som det minst likvide omløpsmiddelet. Derfor er anbefalt forholdstall <1. Vi har beregnet selskapets finansieringsgrad 1 som for både 2017 og 2018 ligger stabilt på 0,08. Dette forteller oss at selskapets anleggsmidler er langsiktig finansiert (Eklund & Knutsen, 2011, s. 164).
7.0 Strategisk analyse
Det er mange måter å definere begrepet strategi på. Henry Mintzbergs korte, men presise «Strategy is a pattern in a stream of decisions» oppsummerer det godt i den forstand at en strategi er et strukturert sett/mønster å handle på i en gitt sammenheng. Strategisk analyse omhandler selskapets strategiske posisjonering, og tar for seg interne og eksterne faktorer som påvirker selskapets aktiviteter, og den retningen som aktivitetene fører selskapet (Johnson, et. al. referert i
Mintzberg, 2018, s. 4).
7.1 Makroøkonomisk analyse
Til tross for at Self Storage Group er et selskap som opererer innenfor Skandinavia, og hovedsakelig innenfor Norge, er det flere globale
makroøkonomiske forhold som påvirker selskapet. Videre tar vi for oss faktorene vi mener er viktigst i dette selskapets tilfelle.
21 7.1.1 Inflasjon
Norges Bank har som mål å holde en lav og stabil gjennomsnittlig vekst i inflasjon over tid, på nesten 2,5% årlig. Norges Bank sin rolle er å holde inflasjonen nær styringsmålet. Inflasjonsmålet er fleksibelt, som betyr at
sentralbanken jobber for å stabilisere brutto nasjonalprodukt (BNP). Også Sverige og Danmark har et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken (Holden, 2016, s.
220).
Figur 1:KPI utvikling (Norges Bank, 2018a)
Diagrammet fra Norges Bank over viser utviklingen i konsumprisindeksen siden 2012, og antakelser om utviklingen fram til 2022. I Norge så vi en spesiell vekst i inflasjon rundt 2016. Basert på Norges Banks antagelser vil inflasjonen ligge relativt flatt rundt målsatt vekst de tre neste årene.
7.1.2 Kjøpekraft
Når man snakker om kjøpekraft er reallønn et viktig stikkord, som sier noe om mengden av varer og tjenester en lønnsmottaker kan kjøpe for lønnen man mottar.
Reallønnen forteller dermed noe om utviklingen i verdien av lønnen vi mottar.
Denne avgjøres av flere faktorer som inflasjon, valutakurser og rentenivået.
Skandinavia har over lengre tid opplevd økende kjøpekraft. Likevel har et
eiendomsmarked i ekstrem prisvekst gjort at spesielt unge sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. De som har råd til å kjøpe eget, gjør ofte et kompromiss på areal. Økningen i månedslønn fra januar 2017 til januar 2018 var på 2,9%
(Statistisk Sentralbyrå, 2019a).
Konsensus blant fagforbundene er at lønnsveksten i 2019 vil bli i overkant av 3%.
Mye av denne lønnsveksten blir «spist opp» av inflasjon, men til sammenligning
22
er fortsatt årlig inflasjon lavere enn lønnsvekst. Med stabil kronekurs og lave renter kan vi dermed vente oss en liten vekst i reallønn i tiden fremover.
7.1.3 Rentenivå
Styringsrenten ble 21.03.2019 hevet av Norges Bank til 1% fra 0,75%. Konsensus i markedet er at vi ser minst én renteheving til i inneværende år. Rentenivået har ligget lavt lenge, noe som har bidratt til en sterk vekst i aksjemarkedet de siste ti årene (Norges Bank, 2019). Lavt rentenivå gjør det billig for selskaper å
finansiere prosjekter, noe selskaper ofte benytter seg av i lavrentemarkeder. Lave rentenivåer sies derfor å være en viktig bidragsyter til vekst i selskapene, og dermed i aksjemarkedet. Når styringsrenten øker, øker også kostnadene for bankene som låner penger av sentralbanken. Denne økte kostnaden får da som konsekvens at renten må økes mot bankenes utlånskunder, noe som bremser veksten i aksjemarkedene. Denne økte rentekostnaden påvirker både privatkunder og næringslivskunder.
7.1.4 Global økonomi
I følge OECD (The Organisation for Economic Co-operation and Development) sin nye rapport for 2019 er de økonomiske utsiktene for verdensøkonomien svakere enn tidligere antatt i samtlige G20-land. Dette skyldes en svakere vekst i Kinas økonomi, i tillegg til at handelskrigen mellom USA og Kina senker handelsnivået og produksjonsmengder verden over. Usikkerhet knyttet til
handelsregler og bestemmelser i global handel preger både verdensøkonomien og finansielle markeder (OECD, 2019a). I indeksen nedenfor vises frykt for
handelskrig de siste 20 årene.
Figur2:Verdens økonomisk usikkerhets indeks (Economic Policy Uncertainty, 2019)
Brutto nasjonalprodukt (BNP) omhandler total verdiskapning i et land (Holden, 2016, s. 45). Det har vært en solid vekst i global BNP i foregående år, men
23
grunnet handelskrigen mellom USA og Kina, ser den positive trenden ut til å dempes i årene som kommer. Allerede i slutten av 2018 kunne man observere nedgang i den globale veksten, en nedgang som har fortsatt i begynnelsen av 2019. OECD (2019) spår en nedgang i BNP fra 3,5% (2018) til 3,2% i løpet av året, før den er ventet å avta til 3,4% i 2020 (OECD, 2019b). Dette kan påvirke finansiell stabilitet negativt med ny økning i kredittvekst (Norges Bank, 2018b).
7.1.5 Nordisk økonomi
Store variasjoner i oljeprisen har påvirket utviklingen i Norges
bruttonasjonalprodukt de siste årene. Andre relevante land for Self Storage Group som Sverige og Danmark er naturligvis mindre påvirket av svingninger i
oljeprisen. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at nordmenn konsumerer mest i Europa, og konsumet av varer og tjenester til private husholdninger i snitt ligger mellom 15-20 prosent høyere enn i de andre nordiske landene. Dette reflekterer forholdet i velstandsnivå mellom landene, og kan tyde på at etterspørsel etter lagring vil være høyere i Norge enn øvrige nordiske land (Statistisk Sentralbyrå, 2017).
7.2 Tilleggsinformasjon
I tillegg til de makroøkonomiske faktorene, vil vi ta for oss interne og eksterne faktorer som påvirker bransjen og Self Storage Group.
7.2.1 Marked-og selskapsutsikter
Selskapet er i en bransje med økende etterspørsel grunnet svært gunstige
makroforhold. De viktigste faktorene er trender som høy innflytning til storbyer, økende befolkningstetthet i byene og et høyt priset boligmarked der innbyggere i storbyene bor på små arealer med lite lagringsplass. Vi tenderer til å kjøpe mindre enn før, og leie mer. Norge består nå av 5 334 762 personer, opp 31 984 fra første kvartal 2018 (Statistisk Sentralbyrå, 2019b). Befolkningsveksten vil også spille en viktig faktor for flere av makroforholdene som påvirker selskapet. Likevel er det knyttet usikkerhet til substitutter og alternative løsninger, et viktig punkt som vi kommer nærmere inn på videre i kapittelet.
24 7.2.2 Kostnadskontroll
Små grep kan gjøre store kostnadsbesparelser i driften av lagerlokaler. Self Storage har, akkurat som flere av Self-storage selskapene i Europa investert i moderne IT-løsninger for kostnadsbesparelse i lønn og lønnsrelaterte poster, i tillegg energibesparende løsninger som LED-lys og solcellepaneler.
7.2.3 PESTEL
PESTEL-rammeverket er en viktig og mye brukt modell for analyse av
makroøkonomiske faktorer som påvirker et selskap. Rammeverket kategoriserer faktorene inn i seks grupper; politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske, juridiske og miljømessige. Rammeverket inkluderer både markedsrelaterte og ikke-markedsrelaterte faktorer (Johnson, Whittington, Scholes, Angwin, &
Regner, 2018, s. 27).
7.2.3.1 Politiske og juridiske
Utleiemarkedet i Norge er lite regulert, men er eksponert for samme
markedsutviklingstrekk som eiendomsmarkedet generelt. Derfor kan offentlige reguleringer på eiendom- og nye regler for eiendomsutvikling påvirke også denne virksomheten. Husleiereguleringen antas å være en lite sannsynlig risiko i Self-Storage-sektoren. En annen potensiell trussel er nye regler for fremleie, som allerede har vært et mye diskutert tema i Norge. Med dagens regjering kan det ikke tenkes at reglene for framleie vil endres med det første, men kan dog være en trussel for virksomheten på lengre sikt.
7.2.3.2 Økonomiske
Viktige økonomiske faktorer har vi tatt for oss i den makroøkonomiske analysen.
Endring i rentenivået påvirker tilbud, etterspørsel og prisutvikling på fast eiendom, og påvirker derfor Self-Storage-bransjen på to måter:
• Dyrere bolig kan bety at folk kjøper mindre bolig, og derfor etterspør mer ekstern lagringsplass
• Høyere press på næringseiendom kan gi et skifte i kostnader/pris på utleieareal, og derved redusere relativ konkurransekraft i forhold til andre varer og tjenester
25
Med en høy andel leide utleielokaler er selskapet veldig sensitivt for økning i leiepriser, et marked som forøvrig har sett en jevn prisstigning de seneste årene, spesielt i storbyene der Self Storage Group er lokalisert.
7.2.3.3 Sosiale faktorer
Federation of European Self Storage Association (FEDESSA) oppgir i deres årlige spørreundersøkelse at landene med høyest tilbøyelighet for å bytte bosted
(bosettingsmobilitet), også er de landene med størst tilgjengelig utleieareal per innbygger for lagringsplass/utleieboder i Europa. Av landene der befolkningen har byttet bosted mest de siste fem er Norge, Danmark og Sverige. Videre oppgir FEDESSA at flytting er en av hovedfaktorene for at folk benytter seg av
utleieboder (FEDESSA, 2018). Høy mobilitet i boligmarkedet i Norge og øvrige land, øker befolkningstetthet i storbyene. Videre kan det tenkes at stabilitet i boligmarkedet, gjennom et stabilt og forutsigbart rentenivå, vil bidra til en oppbremsing i fraflytning. Et samfunn i hurtig endring, der tradisjonelle
stillingstyper automatiseres og robotiseres, og der nye arbeidstyper stadig oppstår, vil bidra til mobilitet i boligmarkedet og kan tenkes positivt for Self Storage Group. Blant sosio-kulturelle trender kan anti-materialisme nevnes. Bruk og kast-mentaliteten er i ferd med å endres hos mange yngre voksne, og flere ønsker å eie mindre. Dette kan påvirke etterspørselen i utleiemarkedet negativt. Omvendt kan man si at hvis pris per m2 på kjøpesentre vil stige vesentlig, vil næringsdrivende søke alternativ lagringsplass. Et annet scenario kan være at økt netthandel
medfører en «butikkdød» (nedleggelse av endel forretninger med fast utsalgssted), og at det derved frigjøres areal som kan bli konkurrerende areal.
7.2.3.4 Teknologiske
En vesentlig teknologisk faktor som kan påvirke virksomheten er digitale applikasjoners (apper) sitt bidrag til delingsøkonomien. Det har allerede blitt lansert flere delingsbaserte «apper» for deling av tjenester som Airbnb og Uber.
Vi deler mye mer enn vi gjorde før, både når det gjelder mat, transport, bosted eller andre eiendeler. Historiene om grundere som finner opp nye, sofistikerte delingsbaserte tjenester er utallige, og det er antageligvis kun et tidsspørsmål før en delingstjeneste for lagring (boder og rom som folk har til overs) snart er å finne på markedet. Dette vil naturligvis kunne påvirke etterspørselen etter Self Storage Group sine tjenester stort.
26
I FEDESSA-rapporten oppgir flere av medlemsselskapene at solcellepaneler og energisparende LED-lys blir en viktig brikke i kostnadsbesparelser videre.
Teknologiske framskritt i både solcellepaneler og LED-lys, samt andre potensielle teknologiske energibesparende nyvinninger blir en viktig faktor for Self Storage Group i fremtiden (FEDESSA, 2018).
7.2.3.6 Miljømessige
Vi identifiserer ingen vesentlige miljømessige faktorer som kan påvirke virksomheten.
7.2.4 Porters fem krefter
Porters fem krefter, også kalt femkraftsmodellen, er et verktøy for å analysere en bransje og bransjens attraktivitet gjennom fem konkurransekrefter. Essensielt i rammeverket er at høye inngangsbarrierer, sterk konkurranse mellom aktører, høy forhandlingskraft hos kunder og leverandører, i tillegg til høy fare for substitutter, i sum vil resultere i lite attraktiv bransje for selskaper å operere i (Johnson et al., 2018, s. 50).
7.2.4.1 Inngangsbarrierer
Bransjen kan anses å ha lave inngangsbarrierer, med tilgang til areal og kapital som eneste vesentlige innsatsfaktor. Likevel anser vi ikke bransjen som spesielt kapitalkrevende. Kommer man inn i markedet på riktig tidspunkt kan man langtidsleie bygg for lave rater. For utenlandske profesjonaliserte aktører i markedet kan etablering i det norske markedet være relativt enkelt, fordi slike aktører har forretningsmodeller som lett kan tilpasses Norge.
7.2.4.2 Kundenes forhandlingsstyrke
Det faktum at lagring kan foregå på mange steder taler for delvis
forhandlingsstyrke hos kundene. Dette gjelder spesielt for kunder som vurderer å benytte seg av Self Storage Group for lagring av mindre, mobile ting som sykler, hagemøbler osv. Slike mindre lagringsbehov kan enkelt dekkes på alternative måter. For kunden blir dette en vurdering mellom tørre, trygge og tempererte lagringsplasser mot å ha ting utendørs eller på loft, boder, skur og garasjer.
Fåtallet av aktører i bransjen taler i mot kundenes forhandlingsstyrke, samtidig
27
som vi mener antall aktører vil øke i fremtiden. Byttekostnader anses som lave rent økonomisk, men vil trolig være tidskrevende for kunder i tilfeller der tunge eller store objekter skal flyttes.
7.2.4.3 Substitutter
I Skandinavia i dag, og spesielt i Norge, foregår det fortsatt mye landbruk i store deler av landet. Totalt sett utgjør dette store arealområder i låver og gårder, og vesentlige endringer i landbrukspolitikken, f.eks. importregler for landbruksvarer kan påvirke bønder til å avvikle landbruk. Dermed er det en risiko for at et stort antall bønder plutselig tilbyr rimelig lagringsplass på ledige låvebygg rundt omkring i landet, også rett utenfor storbyene. Tendenser til dette sees allerede i dag, der låver brukes til vinterlagring av campingvogner, biler og båter.
Nye boligprosjekter i byene tilbyr mer moderne og arealeffektive løsninger enn eldre bygg, noe som kan redusere behovet for ekstern leie i storbyer. I tillegg må det nevnes en vesentlig endring i norske forbrukervaner med spesielt stor negativ effekt på kjøpesentrene. Økt netthandel gjør at kjøpesentrene taper stadig mer penger, og flere butikker har ikke lenger råd til å bli værende i kjøpesentre. Dette kan over tid resultere i at store bygg, sentralt lokalisert, står tomme. At f.eks. en aktør som Olav Thon, med en enorm andel av norske kjøpesentre, om få år kan stå igjen som en stor konkurrent til Self Storage Group er derfor ikke usannsynlig.
7.2.4.4 Leverandørenes forhandlingsstyrke
Tjenester selskapet benytter seg av er i hovedsak byggefirmaer/ entreprenører/
eiendomsutviklere, IT-tjenester, alarm-og sikkerhetstjenester, vedlikeholdsarbeid, advokatbistand ved transaksjoner og regnskapsføring. Virksomhetens
leverandører kan sies å alle være i modne og høyt konkurranseutsatte markeder.
Dette gir Self Storage Group høy fleksibilitet i valg av leverandører og høy forhandlingsmakt.
7.2.4.5 Konkurransesituasjon
Som vi har vært inne på er antallet direkte konkurrenter i Norge få, til tross for at substituttene er mange. Da tjenesten som tilbys er enkelt å kopiere vil forskjellene i kvaliteten på tjenesten være mindre enn i andre bransjer. Likevel varierer
servicenivået, og det er fåtall av virksomhetens konkurrenter i Norge som tilbyr
28
like moderne IT-løsninger og back-office løsninger som Self Storage Group. I prinsippet trenger ikke kundene være i direkte kontakt med noen ansatte. De bestiller på nettet og mottar tilgang gjennom digitale kommunikasjonsverktøy, noe som et fåtall av konkurrentene i Norge tilbyr. I Sverige og Danmark derimot er moderne løsninger mer utbredt i bransjen, samtidig som selskapet har en svakere posisjon i markedet. Høy etterspørsel etter lagerlokaler og næringsbygg (som lagerlokaler i noen tilfeller omgjøres til) påvirker utgangsbarrierene i markedet, da byggene er lett omsettelige. Å komme seg ut av markedet er derfor mulig uten for store komplikasjoner.
7.2.5 Interne strategiske ressurser
VRIO fungerer som et verktøy for å kartlegge og tolke den strategiske betydningen av bedriftens interne ressurser. Eksempler på slike ressurser er eiendeler, prosesser og rutiner, relasjoner og nettverk, informasjon og kunnskap som gjør bedriften i stand til å utføre strategier (Fjeldstad & Lunnan, 2018, s. 55).
Av sentrale ressurser for Self Storage Group anser vi omdømme, kunnskap om bransjen, finansiell posisjon og fysiske ressurser som viktige interne ressurser som må opprettholdes.
I tabell under presenterer vi de viktigste ressursene med dets avkastning basert på VRIO rammeverket.
Figur 3: Resultat av VRIO analyse (Fjeldstad & Lunnan, 2018, s. 75)
Alle ressursene for Self Storage Group som kommer frem i VRIO er verdifulle, men ikke alle ressursene gir like mye konkurransefortrinn. For å opprettholde strategisk konkurransefortrinn over lang tid, må alle kriteriene være oppfylt. Vi ser på at ingen av ressursene er sjeldne og ingen er umulig å kopiere for andre. En
29
sterk posisjon i markedet i dag, kan bli utfordret av andre internasjonale selskaper på lang sikt.
7.2.5.1 Fysiske ressurser
Siden selskapet disponerer (eier eller leier) en eiendomsportefølje i store sentrale byområder som antas å være attraktivt lokalisert og at det vil være både ressurs-og tidkrevende å etablere en tilsvarende eiendomsportefølje vil vi si at dette er en viktig fysisk ressurs for selskapet.
7.2.5.2 Finansielle ressurser
Self Storage Group går i overskudd kvartal for kvartal, noe som ikke er en selvfølge for så unge selskaper. I motsetning til mindre selvlagringselskaper står Self Storage Group med sterke aksjonærer i ryggen, som f.eks. Feok AS, Ferncliff Invest AS, Holta Invest AS og Vatne Equity AS. Dette er alle diversifiserte og økonomisk sterke aksjonærer med midler til overs dersom selskapet skulle trenge ytterligere kapital. Selskapet kan trolig henvende seg til disse gjennom en rettet emisjon, istedenfor en åpen emisjon der emisjonskurs kan bli presset nedover ved en eventuell reperasjonsemisjon. Denne muligheten ser vi på som verdifull og lite til delvis kopierbar. Til tross for en sterk økonomisk posisjon vil likevel selskapet ha lite økonomiske muskler i forhold til f.eks Thon-gruppen, noe som kan være relevant dersom noen av spådommene våre om kjøpesentre slår til.
7.2.5.3 Teknologiske ressurser
IT-systemet anses som verdifullt, og lett kopierbart. Teknologien kjøpes av leverandører som kan tilby dette til andre potensielle konkurrenter.
7.2.5.4 Omdømme
Omdømme til selskapet er umiddelbart ikke kopierbart. Samtidig er omdømme bygget opp gjennom markedsføring og salg gjennom flere år, og dermed verdifullt.
7.2.5.5 Kunnskap
Organisasjonskulturen i selskapet er viktig, der verdifull kunnskap og et felles verdisett samt gode arbeidsrutiner vi gi synergieffekter. Med utleielokaler i mange
30
byer er det avgjørende at selskapet sikrer lokalt eierskapsfølelse hos driftsansvarlige de ulike utleiestedene.
8.0 Spesifisering av data 8.1 Prognoseperiode
I prognostisering-perioden deler man vanligvis i to perioder; den eksplisitte prognoseperioden, og terminal-perioden. I den eksplisitte perioden, som strekker
I prognostisering-perioden deler man vanligvis i to perioder; den eksplisitte prognoseperioden, og terminal-perioden. I den eksplisitte perioden, som strekker