I oppgaven bruker jeg kvalitativ tilnærming som metode. Kvalitativ metode har som siktemål å skape forståelse. Metoden kjennetegnes ved nærhet til kilden, samt å skape en dypere forståelse for problemstillingen sin (Holme og Solvang 1996). For å belyse problemstillingen er oppgaven i hovedsak basert på intervjuer av personer i sentrale posisjoner. Disse er knyttet opp til kommunens administrative og politiske ledelse, og personer med sentrale roller i foretakets ledelse og styre.
For å få en bredere tilnærming til problemstillingen er oppgaven også basert på
dokumentanalyse. Thagaard (1998) definerer dokumentanalyse som dokumenter som er skrevet for et annet formål enn det forskeren skal bruke det til. Dokumentene jeg har tatt utgangspunkt i er sluttrapporten til prosjektgruppen7 i Narvik Kommune som hadde som mandat å se på selskapsorganisering utenfor den tradisjonelle kommunale etatsmodellen.
Rapporten ble kalt Vann, Avløp og Renovasjon – konsekvenser, foretaksmodellen, forslag til organisering og muligheter og begrensninger, og var ferdig i 2003. Rapporten var et
samarbeid mellom Narvik kommune og Brager Rådgivning AS. I tillegg til dette dokumentet har jeg analysert foretakets årsmeldinger til kommunestyret, og kommunestyresaker som omhandler foretakets økonomi. Jeg har også analysert dokumenter som omhandler foretakets vedtekter og instrukser som har vært behandlet i kommunestyret i Narvik. Siden dokumentene er skrevet til et annet formål enn min problemstilling er det viktig at man ser på dokumentene med et kritisk blikk med henhold til kilde, og årsaken til at de er skrevet.
7 Prosjektgruppen besto av to kommuneadvokater, i tillegg til en representant fra administrasjonen, to representanter fra fagforeningene og en representant fra VAR-sektoren. Til gruppen var det også knyttet en ekstern konsulent.
10 1.3.1. Å måle effektivitet
Å måle effektivitet kan være vanskelig. Dette fordi effektivitet er vidt begrep som har mange variabler som vanskelig lar seg måle. Da oppgaven er basert på kvalitativ metode med intervjuer og dokumentanalyse blir ikke funnene kodet om til tallmateriale slik man ville kunne gjøre ved en kvantitativ tilnærming på problemstillingen. Hellevik (1999:110) beskriver kvalitativ metode som at ”verdiene ikke registreres som tallkoder, men
tekster…(…)…Resultatet presenteres ikke i form av tabeller, men som sitater.” Oppfattelsen om foretakets effektivitet er en subjektiv mening hos den enkelte informant. Jeg mener allikevel at man ved hjelp av intervjuene og dokumentanalysen kan belyse problemstillingen på en tilfredsstillende måte med hensyn til å måle effektiviteten.
1.3.2. Gjennomføring av intervjuer
Jeg intervjuet seks personer. Disse personene var foretakets daglige leder og økonomisjef, Narvik kommunes rådmann8 og ordfører, foretakets nåværende styreleder, samt foretakets styreleder fra opprettelsen og ut året 2007. Daglig leder og økonomisjefen i foretaket ble intervjuet sammen, etter ønske fra daglig leder.
Alle intervjuene ble gjennomført etter informert samtykke fra informantene. Oppgaven er meldt inn og godkjent9 av Norsk samfunnsvitenskaplige datatjeneste AS da opplysninger i intervjuene er meldepliktige etter personopplysningsloven § 31. Intervjumaterialet vil bli behandlet etter gjeldende lovverk.
Jeg valgte å intervjue tidligere styreleder for foretaket fordi denne personen er den eneste av informantene med tilknytning til foretaket fra opprettelsen. De andre informantene har tiltrådt sine stillinger eller verv på et senere tidspunkt. Narvik VAR KF har siden opprettelsen hatt to styreledere. For å få belyst problemstillingen best mulig fant jeg det naturlig å intervjue både nåværende og tidligere styreleder.
8 Narvik kommune benytter yrkestittel rådmann på kommunens øverste administrative sjef. Jeg vil i oppgaven referere til informanten med denne tittelen, mens jeg vil bruke betegnelsen administrasjonssjef i oppgaven ellers da dette er i henhold til kommuneloven.
9 Brev datert den 12.01.09 fra Norsk samfunnsvitenskaplige datatjeneste AS
11
Informantene ble kontaktet per telefon eller e-post, og fikk i forkant av intervjuet tilsendt intervjuguide på e-post. Dette da jeg så det som hensiktmessig at informantene fikk mulighet til å sette seg inn i temaene for intervjuet. Thagaard (1998:86) beskriver en intervjuguide som rekkefølgen av de temaene som skal tas opp. Intervjuguiden må imidlertid være tilstrekkelig fleksibel til at rekkefølgen av temaer kan endres dersom informanten foregriper de temaene som intervjueren skal spørre om.
Selve intervjuene som ble gjennomført var semi- strukturelle. Det vil si at temaene var gitt på forhånd, men at rekkefølgen bestemmes etterhvert i intervjuet (Thagaard 1998). Jeg lot i hovedsak informantene snakke mest mulig og de var innom flere temaer uten at jeg avbrøt dem. Jeg kom med spørsmål og oppfølgningsspørsmål der det var nødvendig, samt prøvde å lede samtalen rundt de temaene som jeg ønsket å få belyst.
Intervjuene tok i all hovedsak sted på informantenes kontorer, bortsett fra ordføreren som ble intervjuet på et hotell. Intervjuene ble tatt opp på lydfil i sin helhet, samt at jeg noterte litt underveis. På denne måten kunne jeg konsentrere meg på det som ble sagt, og vite at jeg ikke ville overse noen kommentarer fra informantene. Thagaard (1998) påpeker at ved å ta opp intervjuet kan det gi det et formelt preg, samt at det kan oppleves som en hindring av
informanten. Jeg opplevde ikke at informantene ble distrahert eller så noen ulempe ved bruk av lydfil.
1.3.3. Gruppeintervju
På et av intervjuene deltok både daglig leder og økonomisjefen i foretaket. Det kan bli sett på som et gruppeintervju. Et gruppeintervju kan defineres som en metode som brukes når flere mennesker diskuterer et tema med en forsker som leder og ordstyrer (Thagaard 1998).
Brandth (1996) mener at i gruppeintervjuer kan det oppstå en dynamikk som gjør at
informantene har mulighet til å minne hverandre på ting, utfylle hverandre og sjekke egne og andres hukommelse. På den andre siden kan en informant eller synspunkt domineres av gruppesituasjonen fordi informanten med de avvikende standpunktene vegrer seg for å fremme dem (Thagaard 1998).
12
Både daglig leder og økonomisjefen snakket fritt og var samkjørte. De spilte på hverandre rundt temaer og spørsmål de ikke kunne svare på. Informantene ble spurt om de faktiske forhold og deres oppfatning av disse, og det opplevdes ikke som en hindring at det var flere informanter tilstede under intervjuet.
1.3.4. Casestudie og generalisering
I oppgaven bruker jeg Narvik VAR KF som case. Grønmo (2007:414) definerer casestudie som ”detaljert og intensiv studie av en enkeltanalyseenhet eller av noen få analyseenheter som sammenlignes.”
Kvalitativ metode og casestudier kan by på problemer med hensyn til generalisering. Dette har sammenheng med at casestudier ofte er gjort med et fåtalls variabler og enheter, og det kan være vanskelig å gjøre dem universale. Allikevel kan man påstå at casestudier kan brukes til generalisering. Andersen (1997:13) peker på at ”Teori og empiri må være tett
sammenkoplet. Det må være mulig å spesifisere hvilke empiriske observasjoner som ville overbevise oss om at teorien var gal.” Jeg er av den oppfatning av at intervjuene og
dokumentanalysen sammen med teorien vil kunne gjøre det mulig å generalisere. På denne måten vil jeg kunne trekke en konklusjon hvor jeg bruker Narvik VAR KF som eksempel for å se på hvordan NPM fungerer i praksis.
1.3.5. Validiteten og reliabiliteten
Alle undersøkelser kan innholde målefeil. De vanligste målefeilene er validitet og reliabilitet.
Validiteten handler om gyldigheten ved datamaterialet. Hellevik (1999: 183) viser til at
”validiteten avhenger av det er som er målt, og om dette er de egenskaper problemstillingen gjelder.” Det vil si om datamaterialet man har hentet inn er relevante for problemstillingen.
Informantene som ble intervjuet var personer som i kraft av sin stilling eller verv innehar kompetanse på området. De kan dermed belyse temaene i oppgaven på en tilfredsstillende måte. I tillegg var det i forkant av intervjuene utarbeidet en intervjuguide med temaer og
13
spørsmål. Informantene ble spurt om temaer som dreide seg om problemstillingen. Dette gjør at man måler det som anses å være hensiktsmessig for problemstillingen.
En annen målefeil som kan oppstå er reliabilitet, eller pålitelighet. ”Reliabiliteten går på om gjentatte målinger med samme måleinstrument ville gi samme resultat” (Ringdal 2001:166).
Samtlige informanter opplevdes som ærlige i sine svar. Det at jeg tok opp intervjuene på lydfil gjorde at jeg fikk mulighet til å gå tilbake å sjekke de ulike utsagnene, og at jeg er sikker på alt ble med. Ved at jeg brukte intervju som metode for innsamling av data gjorde at informantene fikk mulighet til å oppklare eventuelle uklarheter rundt temaene og
spørsmålene. Dette vil kunne være med på å gjøre at målefeilene blir mindre. På den andre siden er det viktig å være klar over at informanter som får sitt foretak eller sine beslutninger analysert kan ha en interesse av å fremstå som vellykket. Dette kan være med på å farge informantenes subjektive vurderinger. Dersom dette forekommer vil det kunne medføre større grad av målefeil.
1.3.6. Etiske overveielser
Informantene i oppgaven blir referert til med yrkestittel eller verv. Dette gjør at personene i oppgaven vil være indirekte identifiserbare, da navnet på foretaket og vertskommunen er oppgitt. Jeg anser dette som uproblematisk overfor informantene. Dette da oppgaven ikke er av kontroversiell art eller at jeg anser at det vil være til stor ulempe for involverte. I tillegg har informantene stillinger og verv der det er normalt å få analysert og kritisert sitt arbeid og sine beslutninger i offentlighetens søkelys. Informantene ble i forkant av intervjuene gjort
oppmerksomme på dette, og samtlige samtykket til det.