Rammebetingelser

Opplæringsloven slår fast at ”Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.”

(Kunnskapsdepartementet, 1998). Læreplanens generelle del (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1993, s. 1) utdyper formålsparagrafen i Opplæringsloven:

Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp

Det å være i stand til å utvikle egenskaper som gjør at en mestrer eget liv, det å kunne ta hånd om seg selv og andre og det delta i arbeid og andre felleskap i samfunnet, slik Opplæringsloven (1998) og Læreplanens generelle del (1993) setter som mål, tangerer i stor grad Verdens Helseorganisasjons definisjon av psykisk helse: «En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet» (WHO, 2014).

WHO understreker nettopp viktigheten av å kunne bidra i samfunnet gjennom arbeid for å kunne oppleve god psykisk helse. Dette igjen vil for mange fordre at en fullfører utdanningsløpet og altså ikke faller fra på et nivå som vanskeliggjør mulighetene til å kunne, slik WHO utdyper, arbeide “på en fruktbar og produktiv måte” (WHO, 2014). Likeledes vil det ikke å fullføre et utdanningsløp kunne være et hinder for nåværende og senere livsutfoldelse, slik Holen og Waagene (2014) understreker. Å utvikle egenskaper og ferdigheter for å mestre eget liv må også sies å dreie seg om psykisk helse. Det å kunne mestre ulike aspekter ved eget liv vil fordre å ha psykisk helse som ikke kommer i konflikt med denne målsettingen. Skolen har derfor en særskilt oppgave med å hjelpe elever til å mestre eget liv, slik at de best mulig står rustet for deltagelse i arbeidslivet og andre fellesskap i samfunnet. Ikke bare skal eleven rustes for å mestre eget liv, hun skal også gis

24

mulighet til å hjelpe andre. I tillegg understrekes det at eleven skal kunne mestre utfordringer i fellesskap med andre. Herunder vil tiltak som reduserer frafall, styrking av elevens psykiske helse og arbeid med det generelle psykososiale miljøet være viktig.

Det er rimelig å anta at elevens engasjement for skolearbeid og for skolen generelt henger sammen med tilhørighet til skolen, slik Markussen (2011) viser. Lavt engasjement og liten grad av tilhørighet er assosiert med ved høyt fravær, dårlig oppførsel, sosial ekskludering, lavt ambisjonsnivå og svak innsasts i skolearbeidet. Det motsatte gjelder for elever med stor grad av engasjement og tilhørighet. Høy grad av skoletrivsel er nært forbundet med å unngå frafall. Frafallsproblematikken er nærmere belyst i St.meld. nr. 16 …og ingen stod igjen.

Tidlig innsats for livslang læring: “Alle har et læringspotensial. Når manglende læringsutvikling i barne- og ungdomsalderen utelukker mange fra å delta i kunnskapssamfunnet, er det systemet som feiler.” (Kunnskapsdepartementet 2006, s. 10).

Manglende læringsutvikling vil for enkelte elever i stor grad skyldes psykisk uhelse. Oliver et al. (2007) peker ut nettopp psykisk helse som en ressurs for at den enkelte skal kunne realisere sitt fulle potensial. Men fordi en gitt andel av ungdommer strever med utfordringer av ulik sort, kommer en ikke utenom at enkelte elever er i behov av ekstra oppfølging og hjelp til å mestre skolehverdagen. Herunder vil også noen av de elevene med psykiske lidelser befinne seg. Utdanningsdirektoratets Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet, 2009, s. 6) setter fokus på viktigheten av tidlig intervensjon:

Hovedutfordringene i dag er å inkludere alle så tidlig som mulig i gode læringsprosesser, og å gripe inn på en rask og adekvat måte når det avdekkes behov for ekstra innsats. Alle skal få både formelle og reelle muligheter til å lykkes.

Videre blir det understreket at tidlig innsats er viktig for å kunne ivareta hver enkelt elev utfra sine forutsetninger, interesser og behov, og at det er elevens potensial som skal danne utgangspunkt for eventuelle kartlegginger og andre strategier for å treffe med rett tiltak for å bedre elevens skolesituasjon. I dette ligger det også at eleven skal få delta i skolens felleskap gjennom medvirkning og mestringsopplevelser med andre. Dette for å forhindre

25

stereotyper, isolasjon og at fagpersoner unngår “mangeltenkning:” (Utdanningsdirektoratet, 2009).

Elever som mottar spesialundervisning har visse rettigheter knyttet opp mot dette.

Opplæringsloven § 5-5 (1998) pålegger skolen å utarbeide en individuell opplæringsplan for elever som får spesialundervisning. Planen skal utarbeides i samarbeid mellom skolen, foresatte og eleven selv. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, sosiallærer, rådgiver, helsesøster og andre som følger eleven tett, kan også bidra til å utvikle planen (Kunnskapsdepartementet, 1998). Dette for best å sikre at eleven når de oppsatte mål, og også for å sikre at de ulike instanser som er involvert best mulig kan samarbeide til elevens beste.

Stortingsmelding 19 (2014/15) Folkehelsemeldingen beskriver de generelle og overordnede mål for barn og unges oppvekstvilkår: ”Regjeringen vil skape oppvekstvilkår som fremmer psykisk helse, livskvalitet og trivsel. En god barndom er viktig i seg selv og legger grunnlaget for den psykiske helsen senere i livet.” (Helse- og omsorgsdepartementet 2015, s. 25).

Blant de mer spesifikke mål har dagens regjering som mål å øke gjennomføringen i videregående opplæring fra dagens 70 prosent til 90 prosent (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). For å nå dette målet er det igangsatt flere prosjekter. I 2010 inviterte Kunnskapsdepartementet alle fylkeskommuner, Oslo kommune og NAV til å delta i prosjektet ”Ny GIV- Gjennomføring i videregående opplæring.” Målet var, gjennom et forpliktende samarbeid, å øke gjennomføringen i videregående skole fra 69 til 75 prosent.

For å nå dette målet inneholdt ”Ny GIV” tre delprosjekter:

 Gjennomføringsbarometeret: En felles data- og statistikkbase i alle fylkeskommuner for bedre å kunne følge opp utvikling mot felles mål

 Overgangsprosjektet: Et forsterket samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler om oppfølging av akademisk svake elever

26

 Oppfølgingsprosjektet: Et forsterket samarbeid mellom oppfølgingstjenesten, videregående skoler, aktuelle kommunale tjenester og NAV (Sletten, Andersen &

Bakken, 2015).

Evaluering av prosjektet viser at flere unge har deltatt i alternative opplæringstiltak som ligger tettere opp mot videregående opplæring, at samarbeidsrelasjonene i sektoren har blitt styrket, men at oppfølgingsprosjektet i liten grad har greid å treffe de mest risikoutsatte gruppene som har vært utenfor skole og arbeid mer enn ett år (Sletten et al., 2015). I tillegg er det vanskelig å se at intensivopplæringen (et tilbud om tilpasset intensivundervisning gitt til akademisk svake elever) har hatt positive eller negative effekter (Helgøy & Homme, 2013).

Program for bedre gjennomføring (i videregående opplæring (2014 – 2017) er en videreføring av arbeidet med tiltakene fra ”Ny GIV”-prosjektet. Målet for programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut.

Både elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring, og ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring og arbeid, er målgruppen for prosjektet.

Samarbeidet i prosjektet bygger videre på allerede etablerte nettverk med representanter fra alle fylkeskommunene fra ”Ny GIV”-prosjektet (Lillejord et al., 2015).

I kapitlet forøvrig blir det redegjort for de mest sentrale begrepene i oppgaven. Da enkelte av begrepene kan synes å være vanskelig å skille fra hverandre, og i dagligtale ofte blir brukt om hverandre, vil det være nyttig å ha det helt klart for seg hva disse begrepene faktisk rommer av innhold. Det vil først bli definert et skille mellom psykisk helse og uhelse, deretter defineres begrepene ’psykiske vansker’ og ’psykiske lidelser.’ Det er særlig de to sistnevnte begreper som kan, dersom de ikke skilles ad, bli brukt om hverandre. Så blir det redegjort for hva psykose og schizofreni er og hvilke konsekvenser dette har for den som rammes. Til slutt blir det gjort rede for sammenhengen mellom psykiske lidelser og frafall og hvordan skolen kan virke som både risikofaktor og beskyttelsesfaktor for elever med alvorlige psykiske lidelser.

27