Innenfor innovasjonsdiamanten er relasjoner et eget parameter. Dette omfatter hvordan vi møter hverandre, og kan beskrives som grad av sympati-antipati, tiltrekning-frastøting, inklusjon-eksklusjon og tillit-mistillit (Darsø, 2013). Relasjonene har en egen plass, fordi deres kvalitet er selve grunnlaget hvor den kommunikasjonen og interaksjonen som foregår, og er derfor avgjørende for om innovative prosesser kan finne sted (Darsø, 2013, s. 70). Gjennom intervjuene får jeg inntrykk av at alle informantene mener gode relasjoner er en viktig del av hverdagen, blant annet for at de skal kunne takle sin hverdag best mulig. Gjennom gode relasjoner, er det flere av informantene som legger frem at de skapes et fellesskap som har mange positive effekter i ulike aspekter av hverdagen. Et av de viktigste poengene fremkommer av Nora, som sier: «Uten den støtten tror jeg læreryrket kan bli utrolig ensomt.
___
Vi er liksom trygge, vi er et fellesskap på det». Dersom teamet lykkes i å skape gode relasjoner, vil dette fellesskapet bli en trygghet og en støtte. Anne fokuserte også på trygghet i hverandre:
«Jeg tror man må være åpen. Alle har sin plass og sitt felt. Respekt for hverandre. At vi gir hverandre rom». Det kan derfor tolkes til at denne tryggheten også bygger opp mot at relasjonene blir preget av tillit, fordi man gir hverandre respekt og rom. Samtidig ser det også ut til at informantene er i et miljø som er preget av inkludering, ved at informantene uttrykker at alle kan være trygge på hverandre.
Anerkjennelse av de lærerne som er gode kan også være en positiv virkning for å fremme HOPP som innovativt prosjekt: «Det å anerkjenne de innovative prosessene som kommer rundt omkring og popper opp her og der» (Truls). Likevel kommer det frem at lederne jobber lite med lærernes personlige utvikling i forbindelse med prosjektet, men det legges frem at de jobber mer med lærernes faglige utvikling: «Ikke noe særlig personlig utvikling, men i forhold til faglig utvikling, så hjelper vi jo med å gi mer faglig, mer oppgaver, mer ferdig undervisningsopplegg da». Lærerne blir ansvarliggjort for prosjektet gjennom at all aktivitet skal dokumenteres og sendes inn: «Ja, [ansvarliggjøring] gjennom dokumentasjon på hvor mye HOPP de har gjennomført» (Truls).
Videre får jeg inntrykk av at dersom lærerne kjenner hverandre godt, vil dette ha flere positive effekter. Blant annet vil kommunikasjonen være bedre mellom teammedlemmene. Truls legger frem at relasjonsbyggingen bør bygges på hvem man er, fordi man på den måten kan behandle hverandre riktig. Han sier: «Relasjonsbyggingen bygger på hvem du er, og hvordan du ønsker å være. For på den måten behandler man hverandre ulikt, og det er den mest rettferdige måten å behandle hverandre likt på». Videre sier han at: «God relasjoner er kjempeviktig. Hvis ikke tør du ikke være ærlig». Dette handler blant annet om at lærerne kan kjenne hverandres sterke og svake sider, som også Marianne legger frem: «De må rett og slett kjenne hverandre så godt at de kan vise sine sterke og svake sider». På den måten kan man behandle hverandre med respekt, og se på diversiteten i teamet som en styrke. Samtidig åpner det opp for at man gjør rom for alle. Et gjennomgående funn er at lærerne først og fremst har jobbet med relasjonsbygging i starten av skoleåret, fordi det ofte blir gjort endringer i teamene fra år til år. Henriette snakket om at de hadde kurs og samling, hvor de jobbet med å finne hverandres styrker og svakheter: «Ja, vi har hatt samling og kurs. Da fikk man kartlagt teamene». Her jobbes det dermed med å få på plass strukturen tidlig i prosessen.
___
Skolelederne har en viktig rolle når det kommer til å sette sammen teamene, og det kommer frem at disse settes sammen med utgangspunkt i hvilken kompetanse de ulike lærerne har, samt hvilke ønsker de selv legger frem i medarbeidersamtaler: «Vi setter dem sammen ut i fra kompetanse, også litt relasjonsegenskaper og komplementære egenskaper» (Truls). Likevel kommer det frem av lærerne at de ikke alltid vet hvorfor de er satt på det teamet de er satt på: «Aner ikke. Jeg får komme med ønsker, men det er det jo ingen som hører på uansett»
(Lise). Henriette peker imidlertid på det motsatte, som nevner at hun forstår hvorfor nettopp hennes team er satt sammen: «Det er veldig tydelig at det er en grunn til at vi er satt sammen».
Å bygge opp om gode relasjoner allerede fra teamene er satt vil være positivt for relasjonsbyggingen. Det kom frem av intervjuene at dette gjøres på flere måter. Blant annet trekker Truls frem at det er viktig å bygge en struktur i organisasjonen, som fremmer en ønsket kultur: «Bygger du en struktur som alle er bevisste over og som alle er enig i, så får du en kultur som alle ønsker å ha». Denne strukturen kommer blant annet frem ved at lærerne utarbeider teamkontrakter når det nye teamet settes: «Vi har teamkontrakter. Og teamkontraktene forplikter dem selv i det de har skrevet» (Truls). Ved at teamene utformer teamkontrakter kommer det frem at dette er positivt for at alle skal være klar over hvilke forventinger det er knyttet til teamarbeidet, og Lise ser viktigheten av dette: «Klare forventninger tror jeg er dødsviktig både for store og små, så man vet hva som er forventet». Å kartlegge og skrive ned ulike forventninger vil også fremme gode relasjoner, gjennom at lærerne får en trygghet i hva deres rolle er.
I tillegg til å etablere teamkontrakter, legger Marianne frem at ledelsen prøver å være synlige på andre områder: «Vi er ofte innom. Hvis de har ulike oppgaver som er knyttet til innovasjon, får de ofte ulike oppgaver og tilbakemeldinger. Også er vi jo inne og har teamsamtaler i hvert fall to ganger i året» (Marianne). Videre kommer det frem at ledelsen har en aktiv rolle i skolehverdagen. På begge skolene er det skolevandring hvor lederne kommer inn i de ulike klassene: «Vi har skolevandring. Det synes jeg er veldig ålreit altså. Vår rektor er veldig flink til å være synlig og gå rundt. Og det vil jeg si er utrolig viktig! Jeg vil si de vet hva som skjer på denne skolen» (Marianne). Dette opplever både skolelederne og lærerne som positivt.
Gjennom intervjuene får jeg inntrykk av at teamene har mange ulike styrker og personligheter, men at de samtidig er opptatt av at det skal være rom for alle. I teamarbeid kan det likevel
___
oppstå utfordringer og konflikter. Håndteringen av disse konfliktene vil være viktig for å ivareta de gode relasjonene teamet har bygget opp. Inntrykket informantene gir er at håndteringen av konflikter blir gjort på en ryddig måte. Henriette sa at: «Da er vi oppfordret til å bruke løsningshjulet». Både informanter og skoleledere er klar over denne håndteringen, og den er preget av rutiner. Det er ingen av lærerne som uttrykker at de ikke vet hvordan de skal håndtere konflikter, men de er derimot klare på hvordan dette skal gjøres. Anne sa: «Da har vi ofte brukt verneombud, tillitsvalgt, eller ledelse. Så er det jo ofte vi blir bedt om å prate med vedkommende selv da, kanskje er det ikke mer som skal til». Videre er skolelederne også klare over dette, og lærerne vet hva som vil skje dersom de kommer til ledelsen med en konflikt. Truls mener at denne strukturen gjør at alle kan bli hørt: «Og det er strukturen som bygger en kultur. Og strukturen gjør at alle kan bli hørt». En av tiltakene som er gjort for å tydeliggjøre organisasjonens kultur og struktur, er som tidligere nevnt etablering av teamkontrakter. Nora ønsker likevel tettere oppfølging av ledelsens side i forbindelse med denne: «Vi skal jo skrive referat fra teamene, men i fjor skrev vi ikke referat i det hele tatt. Så de vil jo at vi skal gjøre ulike ting, men det er den oppfølgingen». På begge skolene gjennomføres det medarbeidersamtaler, og her snakkes det blant annet om relasjoner.
Ledelsens rolle i forbindelse med utvikling av relasjoner på teamene er likevel mest tydelig starten av året, hvor det holdes seminar og planleggingsdager hvor det å jobbe med teamet og relasjoner er en viktig agenda.
Forholdet mellom gode relasjoner, og evnen til å arbeide med innovative prosesser kommer tydelig frem gjennom intervjuene. Nora sa: «Det er viktig at man faktisk er trygg på at man kan komme med en ny sprø idé, og teste det ut». Som det kommer frem av dette utsagnet, er gode relasjoner viktig for at nye idéer skal legges frem. Gode relasjoner vil gi teamet en trygghet i hverandre, som igjen vil fremme god delingskultur på teamene. Anne sa: «Har du en god idé, så har man en god idé. Du eier den på en måte ikke selv». Det er flere informanter som nevner at dårlige relasjoner kan resultere i et “meg og mitt”-fokus, mens gode relasjoner på sin side vil støtte opp under en positiv delingskultur og en fellesskapsfølelse. Å skape gode relasjoner, og dermed en trygghet, gjør derfor at man tør å være nytenkende. Lise: «For det første må man jo ha aksept for å komme med nye ting, uten at noen skal være negative til det.
Også tror jeg faktisk at delingskulturen blir større». Dette får derfor også en konsekvens for HOPP, gjennom at gode relasjoner kan resultere i økt deling av undervisningsopplegg: «Jeg
___
tenker at det her med delingskultur er veldig viktig», sa Nora. En slik delingskultur vil også kunne fremme lærernes motivasjon til å drive med HOPP prosjektet, nettopp fordi man skaper et fellesskap og et felles ansvar for HOPP. Anne sa: «Alt handler jo om å se prosjektet som en del av hverdagen vår da, og at man hele tiden ser for seg nye aktiviteter, nye utfordringer, nye måter å gjøre det på». Skolelederne på sin side er ikke sikre på om det er en direkte sammenheng mellom gode relasjoner, og et velfungerende HOPP-prosjekt, men legger frem at delingskulturen vil være et positivt bidrag til ethvert prosjekt: «Har du gode relasjoner er det lettere å spørre» (Truls). Marianne legger frem at teamet også vil være med å skape motivasjon for arbeidet: «Men det er en sånn indre motivasjon tror jeg, og der kan selvfølgelig teamet hjelpe til da».