67
7.3 Refleksjoner på undersøkelsen og videre forskning
I denne masteroppgaven har jeg benyttet meg av oppgaver fra TIMSS 2007 til å foreta en kvalitativ undersøkelse av løsingsstrategier elevene bruker. Gjennom bruken av TIMSS 2007-oppgavene har det vært en kvalitetssikring av 2007-oppgavene som vanskelig kunne ha blitt foretatt på egenhånd. Jeg har ut fra TIMSS-oppgavene kunnet velge de oppgavene jeg syntes var hensiktsmessige for den undersøkelsen jeg skulle foreta. I ettertid kan man se at oppgavene generelt kanskje var på et litt høyere nivå enn ønskelig. Ut fra tabell 4.1 over hvilke oppgaver elevene fikk til ser man at totalt sett var det mange oppgaver som elevene ikke løste. Ved valg av andre oppgaver kunne kanskje de svake elevene ha fått vist seg mer frem og derfor gitt et tydeligere bilde av sine løsingsstrategier. Jeg ser også at elevenes svar på intervjuet ikke alltid samsvarte med hvordan praksisen deres var da de løste de tre TIMSS-oppgavene de fikk. Det kan tyde på at de enten sier noe som ikke stemmer med praksis for å for eksempel svare slik de tror er ønskelig for å fremstå som flinkere enn de er, eller det kan tyde på at oppgavene ikke gav dem mulighet til å vise at de faktisk bruker den strategien de sier i intervjuet.
Denne masteroppgaven gir ikke grunnlag for å si noe generelt om tendensen blant norske 14-åringer. Undersøkelsen og dens resultater er farget av de seks elevene som deltok i
undersøkelsen. Hvis jeg hadde undersøkt andre elever hadde man fått andre svar og trolig også litt andre resultater. Selv om det i hver gruppe er en elev som skiller seg ut fra de to andre så mener jeg at undersøkelsen kan være med på å gi et bilde av hvordan noen elever i 14-årsalderen bruker løsingsstrategier. Senere kan undersøkelsen være utgangspunkt for videre forskning.
Det har vært svært utfordrende å begrense undersøkelsen, og lite skal til for å utdype og nyansere den. I undersøkelsen finner man ulikheter mellom sterke og svake elever som mulig kan være årsaken til ulike prestasjoner mellom de to gruppene. Man ser ikke på om de
ulikhetene som ble funnet i undersøkelsen har noen innvirkning på prestasjonene. Det kan derfor være interessant og nyttig å se på om de svake elevene sine prestasjoner blir forbedret hvis de blir trent i å for eksempel bruke god tid i entry- og review-fasen og undervist i hensiktsmessige strategier innenfor disse fasene.
I undersøkelsen kan man også se at det er ulikheter i strategier elevene bruker for å forstå oppgaveteksten. Det har ikke blitt foretatt noen lesetest i forbindelse med undersøkelsen så det er derfor ikke mulig å se noen sammenheng mellom elevenes prestasjoner på lesetester og
68
deres bruk av løsingsstrategier. Det kan være spennende å foreta forskning på denne sammenhengen. Disse utvidelsene hadde ført til at masteroppgaven ble alt for omfattende, men det oppfordres til videre forskning på området.
69
Litteraturliste
Alseth, B. (1994). Problemløsning og Kognitiv Kontroll. Hovedfagsoppgave i realfagdidaktikk. Universitetet i Oslo: Oslo.
Campione, J. C., Brown, A. L & Connell, M. L. (1989). Metacognition: On the Importance of Understanding What You Adam Doing i R. I. Charles og E. A. Silver (red.) The Theaching and Assessing of Mathematical Problem Solving. Reston: National Council Of Teachers of Mathematics.
Cuoco, A. (2008). Introducing Extensible Tools in High School Algebra i C. E. Greenes (red.) Algebra and Algebraic Thinking in School Mathematics: Seventieth Yearbook. Reston, VA: National Council of Teachers of Mathematics.
Grønmo, L. S. (2009) Hovedfunn og trender i TIMSS 2007 i L. S. Grønmo og T. Onstad (red.) Tegn til bedring: Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Oslo: Unipub.
Grønmo, L. S. & Bergem, O. K. (2009a) Et matematikkdidaktisk perspektiv på TIMSS i L. S.
Grønmo og T. Onstad (red.) Tegn til bedring: Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Oslo: Unipub.
Grønmo, L. S. & Bergem, O. K. (2009b) Prestasjoner i matematikk i L. S. Grønmo og T.
Onstad (red.) Tegn til bedring: Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Oslo: Unipub.
Imsen, G. (2005). Elevenes verden: innføring i pedagogisk psykologi. Oslo:
Universitetsforlaget.
Krummheuer, G. (1995). The Ethnography of Argumentation i P. Cobb og H. Bauersfeld (red.) The Emergence of Mathematical Meaning: Interaction in Classroom Cultures.
Hillsdale, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates.
Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad notam Gyldendal
Lithner, J. (2003). Students’ mathematical reasoning in university textbook exercises.
Nederland: Kluwer Academic Publishers.
Mason, J., Burton, L. & Stacey, K. (2010). Thinking Mathematically. Harlow: Pearson
Education Limited.
Ollerton, M. (2003). Getting the Buggers to Add Up. New York: Continuum.
Onstad, T. & Grønmo, L. S. (2009) Rammeverk og metoder i L. S. Grønmo og T. Onstad (red.) Tegn til bedring: Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2007. Oslo: Unipub.
70
Pólya, G. (1981). Mathematical Discovery: On understanding, learning, and teaching problem solving. New York : Wiley.
Pólya, G. (2004). How to Solve It: A New Aspect of Mathematical Method. Princeton, New Jersey: Princeton University Press.
Schoenfeld, A. H. (1989). A Brief and Biased History of Problem Solving i F. R. Curcio (red.) Theaching and Learning: A problem-solving Focus. Reston: National Council of Teachers of Mathematics.
Schoenfeld, A. H. (1992). Learning to think mathematically: Problem solving, metacognition, and sense-making in mathematics i D. Grouws (red.) Handbook for Research on Mathematics Teaching and Learning (pp. 334-370). New York: MacMillan.
Solvang, R. (1993). Problem solving – a teaching and working method in school mathematics i Selected topics from mathematics education, [1]: lectures given at Jan Evangelista Pyrkyne University Ustinad Lahem, Czechoslowakia 1992. Oslo: University of Oslo, Sentre for Teacher education an In-service Training.
Sowder, L. (1989) Choosing Operations in Solving Routine Story Problems i R. I. Charles og E. A. Silver (red.) The Theaching and Assessing of Mathematical Problem Solving.
Reston: National Council of Teachers of Mathematics.
Sterner, G. & Lundberg, I. (2002). Läs- och skrivsvårigheter och lärande i matematik.
Göteborg: Nationellt centrum för matematikutbildning (NCM), Göteborgs universitet.
Suydam, M. N. (1989) Indications from Research on Problem Solving i F. R. Curcio (red.) Theaching and Learning: A problem-solving Focus. Reston: National Council of Teachers of Mathematics.
71