4.2 Artsobservasjoner
4.2.1 Rødlista og sjeldne planter (karplanter, moser, lav) og sopp i planområdet
Nedenfor kommenteres rødlista karplanter (Kålås et al. 2006) og karplanter, moser, lav og sopp i sjeldenhetskategori 3 (svært sjelden) hos Elvebakk & Prestrud (1996) som er samlet i Longyearbyen planområde og ligger i norske museumsherbarier. Merk at flere av de rød-lista karplanteartene ikke ble plassert i sjeldenhetskategori 3 av Elvebakk & Prestrud (1996). Kunnskapsnivået for karplanter regnes som relativt mye bedre enn for andre plan-tegrupper. Herbariedatabasene representerer ikke noen fullstendig oversikt fra området, så antallet rødlistearter og sjeldne arter kan derfor være høyere.
En del moser, lav og sopp er rimelig godt undersøkte og representerer reelt sjeldne arter.
Flere funn kan vise seg å være vanligere enn dagens status tilsier dersom aktuelle lokalite-ter blir undersøkt av spesialislokalite-ter som kjenner artene. Ut fra forholdet mellom rødlista og sjeldenhetskategorier for karplantene kan man rekne med at framtidige rødlister for moser, lav og sopp med stor sannsynlighet vil komme til å inneholde flere arter fra sjeldenhetskate-gori 2, og disse er ikke kommentert i denne rapporten.
Med det formål denne rapporten har, å inkludere biologisk mangfold som et grunnlagstema i planarbeidet, er det flere utfordringer knyttet til data på artsobservasjoner. Mangelfull kunn-skap om forekomst av spesielle arter er påpekt i avsnittet over. I tillegg er det også et stort problem at mange artsobservasjoner er svært grove og unøyaktige. Mange av innsamlinge-ne fra Svalbard er gamle eller gjort med helt andre formål. Funndata ble ikke samlet inn med tanke på detaljert arealplanlegging. Det var i mange henseender tilstrekkelig å angi en art fra Svalbard, eller en region på Svalbard. Som det tydelig framkommer i gjennomgangen nedenfor innebærer dette at opplysninger om forekomst av svært interessante eller sjeldne arter bare kan angis grovt til en del av planområdet. Dermed er det heller ikke mulig å av-grense geografiske lokaliteter i tilknytning til slike forekomster. I framtidig arealforvaltning vil dette representere en utfordring.
Noen av artene og innsamlingene som beskrives i de følgende tabellene er beskrevet som endemiske eller typemateriale. En endemisk art er en art som har sin totalutbredelse innen-for et begrenset, avgrenset område. Dvs. en art som er endemisk innen-for Svalbard har sin total-utbredelse i verden bare på Svalbard. Når nye arter skal beskrives for vitenskapen gjøres dette på grunnlag av en innsamling av materiale. Ofte finnes det flere innsamlinger av samme art, men det er ei bestemt innsamling som er selve utgangspunktet for artsbeskri-velsen. Den innsamlingen som brukes til å beskrive nye arter, eller nye taksoner, kalles ty-pemateriale.
I tillegg står noen planter fra Svalbard på Bernkonvensjonens liste over arter som partslan-dene har et ansvar for å ta spesielt hensyn til. Bernkonvensjonen er ikke gjort gjeldende for Svalbard og Jan Mayen, men Norge har forpliktet seg til å føre en naturvernpolitikk for disse områdene som er i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen. Dette er arter som ikke nødvendigvis er spesielt sjeldne på Svalbard, men som står på lista fordi de i et europeisk perspektiv er sjeldne og trenger beskyttelse. Polarflokk er eksempel på en art som er på Bernkonvensjonens liste, men som verken er rødlista eller angitt som spesielt sjelden på Svalbard.
Karplanter
Det finnes kjente observasjoner av 13 rødlista karplantearter innenfor planområdet, basert på herbariedata innsamlet i forprosjektet (Hagen et al. 2004) og den nye norske rødlista (Kålås et al. 2006), og ytterligere to taxa er i oppført i sjeldenhetskategori 3 i Elvebakk &
Prestrud (1996). Funn av disse artene innenfor planområdet er sammenstilt i Tabell 2.
Også flere innførte karplantearter angis som sjeldne i planområdet (Elvebakk & Prestrud 1996). Alle forekomstene av vanlig rødsvingel i Longyearbyen planområde regnes som inn-førte bestander, til forskjell fra f. eks. forekomsten i Grønfjorden som regnes som naturlig.
Sølvbunke og ryllik er innførte arter med stabile forekomster i planområdet. For moser og lav regnes ingen av de sjeldne artene som innførte. For sopp er det svært mangelfull kunn-skap, men noen av de sjeldne artene må være innførte, som for eksempel arter som har sin utbredelse på treverk (inkludert drivtømmer og bygningsmaterialer).
Moser
Det finnes ikke en formalisert rødliste for moser på Svalbard. Kunnskapen om mosefloraen i planområdet kan betegnes som rimelig god. Dette innebærer at artene som angis som sjeldne (Elvebakk & Prestrud 1996) kan oppfattes som reelt sjeldne. Det er funnet 18 arter i planområdet som tilhører sjeldenhetskategori 3, og funnene er sammenfattet i Tabell 3.
Lav
Det finnes ikke en formalisert rødliste for lav på Svalbard. Kunnskapen om lavfloraen i plan-området er varierende, og spesielt mangelfull for skorpelav. Dette innebærer at en del av de artene som angis som sjeldne trolig kan ha flere forekomster dersom spesialister undersø-ker området bedre. De fleste av de sjeldne lavartene er skorpelav som ikke har norske navn. Det er funnet 44 arter i planområdet som tilhører sjeldenhetskategori 3 (Elvebakk &
Prestrud 1996), og funnene er sammenfattet i Tabell 4.
En egen lavflora for Svalbard er under utarbeiding av D.O. Øvstedal, Universitetet i Bergen.
Informasjon om sjeldne lav i Longyearbyen planområde bør sjekkes og revideres når denne floraen er publisert.
Sopp
Kunnskapen om sopp i planområdet varier mye mellom ulike soppgrupper. For de fleste makrosopp (storsopp) er det rimelig god kunnskap og her kan man anta at angivelse av sjeldne arter er reell. For en rekke av mikrosoppene er det svært mangelfull kunnskap.
Stedsangivelser av hvor disse er funnet kan vel nærmest oppfattes som hvor ekspertene på disse artene faktisk har vært og samlet materiale. Mange av disse artene har sine eneste funn på Svalbard nettopp i Longyearbyen planområde, trolig delvis fordi Longyearbyen gjerne har vært det geografiske utgangspunktet for de fleste forskere på Svalbard.
Det er funnet 100 sopparter i planområdet som tilhører sjeldenhetskategori 3 (Elvebakk &
Prestrud 1996), og funnene er sammenfattet i Tabell 5. For å forsøke å skille mellom reelt sjeldne sopp og andre arter som av andre årsaker er registrert med få funn på Svalbard er Tabell 5 organisert i to deler ut fra kunnskapsnivået for artene.
Tabell 2: Oversikt over funn av rødlista og sjeldne (sjeldenhetskategori 3) karplanter fra Longyearbyen planområde. Oversikten omfatter funn som er belagt og digitalisert i herbarium ved et av de naturhistoriske museene i Norge. Status angir artens kategori på rødlista (Kålås et al. 2006) eller sjeldenhetskategori (Elvebakk & Prestrud 1996).
Norsk og
EN Dvergbjørk har en rekke forekomster i planområdet. I Longyeardalen er det en liten forekomst like ved kirka. De største og fleste forekomstene på sørsida av Adventdalen er i Endalen (nordsida, en håndfull sørøsteksponerte forekomster) og Todalen (nær munningen på vestsida, på nordsida og vest for utløpet, ca. 30 m fra utløpet). Andre forekomster er i Bolterdalen, på Hotellneset og ved utløpet av Blomsterdalen. På nordsida av Adventdalen er det flere forekomster mel-lom Mälardalen og Helvetiadalen.
Stivstarr Carex bigelowii
CR På Hotellneset, like sør for flyplassen har sibirstarr sin eneste kjente forekomst på Svalbard der den vokser på tuer i våtmark (”myr”) over en strekning på ca. 200 m. Det er også et gammelt funn ved utløpet av Blomsterdalen nær Ho-tellneset, men denne har mange lett etter uten gjenfunn og mest sannsynlig er denne nedbygd.
Alperublom Draba fladnizensis
NT I Longyeardalen er alperublom kjent fra ”Tverrdalen” (søreksponert), Gruvefjellets skråning mot Nybyen, bakkene mel-lom kaia og taubanen, kaia nedenfor kraftverket og ved Sysselmannsboligen på Skjæringa. Det er også eldre funn kun merket ”Longyearbyen”. Andre forekomster i Adventdalen er Endalen (ved munningen, nedre vestre fjellside, sør for Lindholmhøgda) og grusryggene ved utløpet av Bolterdalen (østsida).
Polarrublom Draba micropetala
NT Det har eksistert en navneforvirring for de to gule rublomartene med smale kronblad. Polarrublom Draba micopetala ble feilaktig kalt D. adamsii av Rønning (1979). Dette er primært en plante knyttet til åpen, ustabil grus. Tundrarublom Draba pauciflora, feilaktig kalt D. micropetala av Rønning (1979), vokser i tette mosematter (mosetundra) og på kanten av jordpolygoner. I tillegg er den kjent fra mosetundra i Endalen, Bjørndalen, Todalen og Bolterdalen (pers.obs.).
Tundrarublom Draba pauciflora
NT Tundrarublom er kjent fra et par områder sør for Funken i Longyearbyen, veistrekningen mellom Taubanesentralen og Hotellneset, Sarkofagen ved kanten av Larsbreen og fra Platåberget. Ellers i planområdet er det forekomster ved utlø-pet av Gruvedalen, Todalen (ved hytta ”Frithamn”, nedre deler av dalen), Endalen (ved utløutlø-pet, ved Bogerbreen, øst for munningen mot Todalen), området mellom Bjørndalen og Vestpynten, Hotellnest nord for flyplassen, på toppen av Trollsteinen, Foxdalen (elvedeltaets vestlige del), Gruvefjell-platået ved foten av Trollsteinen, Longyearbreens østre sidemorene og fra haugen ved Svalbardhytta. Det er også eldre funn som kun er merket Adventdalen og funn fra Hiorthamn.
Bergsvingel
Festuca brachyphylla
VU Bergsvingel har alle sine kjente forekomster på Svalbard innenfor Longyearbyen planområde. I Longyeardalen er den funnet på fuktig jord i ”Lia” (lokalitet 21). Den har de største forekomstene i Adventdalen innafor MAB-stasjonen på sørsida mellom Bolterdalen og Foxdalen. Det er flere forekomster på Hotellneset, Adventpynten, sør og nord for fly-plassen, vest for campingplassen. Andre forekomster er i Bolterdalen (øst for utløpet), Todalen, Endalen (ved
mun-ningen på nordvestsida). Det er også eldre funn som kun er merket Longyeardalen og Longyearbyen sentrum, samt funn på nordsida av Adventdalen mellom Førstehytta og Mälardalen.
Polarsvingel Festuca hyperborea
NT I planområdet kjenner vi kun til forekomster av polarsvingel i nedre del av Endalen og på elveør i nedre Todalen.
Kastanjesiv Juncus castaneus
EN En forekomst av kastanjesiv er kjent fra gamle belegg i herbariene merket ”Longyeardalen, sørsida”. Det er uklart om kastanjesiv fortsatt kan finnes i dalen, men det bør undersøkes nøye da dette er en av Svalbards mest sjeldne arter.
Buefrytle Luzula arcuata
DD Forekomst av buefrytle i Adventdalen har vært diskutert lenge. De fleste innsamlinger av mulige buefrytler regnes nå som vardefrytle, men i nedre del av Todalen vokser buefrytle på grus i elvekanten sammen med mer normal vardefryt-le. Forholdet mellom buefrytle og vardefrytle bør fortsatt studeres i planområdet.
Reinfrytle
Luzula wahlenbergii
VU Den største forekomsten av reinfrytle i planområdet er ved taubanemasta på østsida av Longyeardalen, vis-à-vis post-kontoret (lokalitet nr. 23). Det er også andre, mindre forekomster i Longyeardalen, spesielt på østsida, langs veien mel-lom Blåmyra og Funken, i ”Lia” melmel-lom Blåmyra og Spisshusa (ovenfor den store forekomsten), i søkket melmel-lom Syke-huset og Næringsbygget, på elvesletta øst for UNIS, Hotellneset sør for flyplassen og Adventpynten. Reinfrytle er også kjent fra Revneset på nordsida av Adventfjorden.
Svalbardmure Potentilla insularis
NT Den sikreste forekomsten av svalbardmure i planområdet er fra området under Sverdruphammeren ovenfor Longyear-byen, ut mot Longyeardalen. Der er det en bra forekomst ca. 310 moh.
Fimbulsaltgras Puccinellia vahliana
NT Det finnes innsamlinger av fimbulsaltgras merket ”Longyearbyen” og ”Adventdalen”, men vi har ikke informasjon som gjør det mulig å lokalisere dem nærmere. Den sikreste forekomsten i regionen ser ut til å være mellom Hanaskogdalen og Hiorthhamn.
Svalbardgras
XPucciphippsia vacillans
NT Den eneste innsamlingen av svalbardgras i universitetsherbariene er kun merket ”Adventbay”. Andre innsamlinger som tidligere er kalt svalbardgras har blitt revidert til andre arter.
Glinsesoleie
Coptidium (Ranunculus) pallasii
NT De største forekomstene av glinsesoleie i planområdet er på Fivelflyene på nordsida av Adventdalen. Glinsesoleie er også kjent fra Revneset. Det er også innsamlinger som kun er merket ”Adventdalen”. Eldre angivelser av glinsesoleie fra Longyeardalen (for eksempel sletta nord for UNIS og ved taubanebukken ved Blåmyra) ser ut til å stemme med forekomster av den nærstående arten spitsbergensoleie.
Ullvier Salix lanata 3 Presis artsbestemmelse av vieren på vestsida av Helvetiaelva har vært omstridt. Endelig bestemmelse kom først etter at materiale blomstret under dyrking i fytotronen på Holt, Universitetet i Tromsø. Den lille forekomsten av ullvier står langt framme på elvebrinken. Faren for at hele forekomsten eroderes bort av elva er stor.
Lapprublom x bleikrublom
Draba lactea x oxycarpa
3 Stabile forekomster av denne sjeldne krysningen finnes i ”Lia” og ved munningen av Longyeardalen og i Hiorthamn.
Tabell 3: Oversikt over funn av sjeldne (sjeldenhetskategori 3) moser (Elvebakk & Prestrud 1996) fra Longyearbyen planområde. Oversikten omfat-ter funn som er belagt og digitalisert i herbarium ved et av de naturhistoriske museene i Norge.
Norsk og
vitenskapelig navn
Kjente funn i planområdet
Buttvegmose Ceratodon heterophyllus En gammel innsamling av buttvegmose har påskrift ”Adventbai”.
Oldingmose Coscinodon cribrosus Oldingmose er kjent fra et område ved Arctowskifjellet.
Kantgrøftemose Dicranella varia I planområdet kjent fra to områder på nordsida av Adventdalen: ved Innerhytta og ved foten av Bassen i Operafjellet. Kantgrøftemose er også kjent fra innsamlinger hvor angivelsen er ”Adventdalen”.
Frostklokkemose Encalypta brevipes Svalbards eneste funn av frostklokkemose kommer fra Platåberget.
Svaknausing Grimmia sessitana Det foreligger innsamlinger av svaknausing fra to områder på Svalbard. De er Nybyen i Longyearbyen og Bjørndalen. I Bjørndalen er den samlet i nordøstre deler av Fuglefjella og i nordlige deler av Pilarberget.
Alvemose Hamatocaulis vernicosus Alvemose er rapportert mange ganger fra Svalbard, men kun ett av funnene er verifisert. Dette funnet, som er Svalbards eneste, er fra nordsida av Adventdalen mot Mälardalen.
Tussemose Haplomitrium hookeri I fjellsida av Sverdruphamaren ved Longyearbyen er Svalbards eneste funn av tussemose gjort.
Klobekkemose Hygrohypnum ochraceum Vest for Passhytta i Adventdalen er eneste voksested for klobekkemose i planområdet.
Blodflik Lophozia grandiretis Svalbards eneste funn av blodflik kommer fra kull-jordblanding et sted i Longyearbyen.
Praktflik Lophozia rutheana I Longyearbyen planområde er praktflik kjent fra våtmark ut for gruve 6 i Bolternosa. Nær lokalitet 44.
Kopparkismose Mielichhoferia elongata De eneste kjente forekomstene av kopparkismose på Svalbard er fra nordlige deler av Pilarberget i Bjørn-dalen og fra det sure siget fra utslaget av gruve 2 i EnBjørn-dalen.
Skåltrappemose Nardia geoscyphus Skåltrappemose har kjente forekomster i planområdet: Todalen og Bolterdalen. I Todalen er den funnet i snøleie på vestsida, ovenfor ør ca. 3 km inn i dalen og i Bolterdalen er den funnet ut for Tredalshytta.
Bruntann-nikke Pohlia atropurpurea Deltaet i Adventdalen inn for Innerhytta er eneste kjente voksested for bruntann-nikke på Svalbard.
Rørnikke Pohlia crudoides I planområdet er rørnikke kjent fra Bjørndalen; nordlige deler av Pilarberget i Bjørndalen og på østsida av Bjørndalen ca. 1 km inn fra utløpet.
Kaldnikke Pohlia wahlenbergii Eneste kjente forekomst i planområdet er østsida av Bjørndalen, ca. 500 m inn i dalen. Trolig ved lokalitet 36.
Kuppellemenmose Tetraplodon blyttii Eneste kjente forekomsten i planområdet er Bjørndalen, ca. 500 m inn på østsida av dalen. Trolig ved lokalitet 36.
Hatt-tustmose Tortula systylia Eneste funn i planområdet er angitt fra fuglefjell i ”Longyearbyen-området”
Pyttnøkkemose
Warnstorfia pseudostraminea
Kjent fra tre områder Adventdal-området: Breinosa (brink ved Adventelva ut for gruve 7) og nedenfor gru-ve 6 i Bolternosa (flere delbestand) (nær lokalitet 44) og øst for Janssonhaugen mot Adgru-ventelva.
Tabell 4: Oversikt over funn av sjeldne (sjeldenhetskategori 3) lavarter (Elvebakk & Prestrud 1996) fra Longyearbyen planområde. Oversikten om-fatter funn som er belagt og digitalisert i herbarium ved et av de naturhistoriske museene i Norge.
Norsk og
vitenskapelig navn
Kjente funn i planområdet
Acorospora fuscata I planområdet samlet i Longyearbyen
Acarospora rosulata Eneste funn på Svalbard er en gammel innsamling fra Adventfjorden.
Acorospora rugulosa I planområdet ei innsamling merket ”Advent Bay”
Acarospora veronensis Kjent fra en innsamling merket ”ovenfor Longyearbyen”.
Adelolecia pilati Kjent fra Bolterdalen, samt fra innsamlinger merket ”Advent Bay”.
Aspicilia alboradiata I planområdet samlet i Brentskaret
Aspicilia cicularis I planområdet samlet ovenfor Longyearbyen
Aspicilia perradiata I planområdet samlet ved Svalbardhytta og ”Advent Bay”
Buellia cf. aethalea En innsamling av mulig B. aethalea (cf. angir usikker bestemmelse) er merket ”Advent Bay”.
Buellia geophila Kjent fra Endalen og fra Longyearbyen.
Caloplaca conciliascens Ett av to funn på Svalbard s er fra Longyearbyen.
Caloplaca exsecuta I planområdet er arten kjent fra innsamling mellom Vestpynten og Bjørndalen.
Carbonea intrusa Funn i Bolterdalen er eneste funn på Svalbard.
Skjellglye Collema flaccium I planområdet samlet i Hjorthamn
Fnaslav Cladonia squamosa Fnaslav er i planområdet kun funnet i Mälardalen på nordsida av Adventdalen.
Epilichen scabrosus Kjent fra Todalen.
Hymenelia heteromorpha I planområdet samlet i ”Advent Bay”
Lecania suavis Eneste funn på Svalbard er fra Trollsteinen (mellom Larsbreen og Endalen).
Lecanora frustulosa Funnet i planområdet på Hotellneset
Lecanora hadacii Funnet i Ledalen på Vindodden, som inngår som en isolert ”utpost” av Longyearbyen planområde. Ledalen er typelokalitet for denne laven; dvs. originalt innsamlingssted for den vitenskapelig beskrivelsen av arten.
Lecanora micheleri Nordenskiöldfjellet er eneste funnsted på Svalbard, og dette er også typelokaliteten for arten.
Lecanora swartzii Kjent fra innsamlinger merket ”ovenfor Longyearbyen”.
Lecidea ecrustacea Funnet i ”Longyearbyen-området”.
Lecidea silacea Kjent fra innsamlinger fra ”Nybyen, Gruvefjellet”.
Lecidea steineri Eneste funn på Svalbard er fra området ved flyplassen i Longyearbyen.
Lecidea verruca Eneste funn på Svalbard er i Bjørndalen.
Lecidella effugiens Kjente bestander i planområdet er Endalen, Todalen og området mellom Vestpynten and Bjørndalen.
Lecidella euphorea Eneste funn i planområdet er fra gammelt reinsdyrgevir i Adventdalen.
Lobothallia melanaspis Funnet i planområdet ovenfor Longyearbyen.
Mycobilimbia sabuletorum Kjent fra en innsamling merket ”Advent Bay”.
Placynthium tantaleum Kjent fra en innsamling i Todalen.
Polyblastia cupularis Funnet i plaområdet i ”Advent Bay”
Polyblastia intermedia Kjent fra innsamlinger merket ”Advent Bay”.
Porpidia flavicunda Kjent fra øvre Tornedalen, ”millom breane”.
Porpidia trullisata Eneste kjente funn på Svalbard er på Trollsteinen.
Psilolechia lucida I planområdet funnet mellom Vestpynten og Bjørndalen.
Rhizocarpon atroflavescens Forekomst på Nordenskiöldfjellet er eneste kjente i planområdet.
Rhizocarpon cinerovirens I planområdet funnet i Hjorthamn.
Rhizocarpon norvegicum Innsamling fra ”Longyearbyen, Nybyen, Gruvefjellet” er eneste kjente funn på Svalbard.
Rhizocarpon roridulum Kjent fra øvre Tornedalen, ”millom breane”.
Rimularia insularis Eneste kjente funn fra Svalbard er fra Bjørndalen.
Rimularia psephota Eneste kjente funn fra Svalbard er fra Hotellneset.
Sporastatia tenuirimata Eneste funn i planområdet er fra ”Longyearbyen-området”.
Glatt navlelav Umbilicaria polyphylla I planområdet er glatt navlelav kun kjent fra Longyearbyen, 2 km sørøst for Lia.
Tabell 5: Oversikt over funn av sjeldne (sjeldenhetskategori 3) sopparter (Elvebakk & Prestrud 1996) fra Longyearbyen planområde. Oversikten omfatter funn som er belagt og digitalisert i herbarium ved et av de norske naturhistoriske museene. Del A av tabellen inneholder arter i gruppen Basidiomycota, orden Agaricales, der det ut fra eksisterende kunnskap grovt sett kan anta at de er reelt sjeldne, mens del B av tabellen inneholder andre arter med få funn, men der kunnskapen om artenes utbredelse generelt er mangelfull.
Norsk og
vitenskapelig navn
Kjente funn i planområdet
Del A
Agaricus aristocratus Denne sjampinjong-arten er endemisk for Svalbard, og er kun kjent fra Hotellneset og i Longyearbyen sentrum. Dette er de eneste kjente voksesteder i verden for arten. På Hotellneset vokser den i store hekseringer på jord iblandet kullrester og i sentrum vokser den i forstyrret vegkant mellom UNIS og Polarhotellet (Elvebakk pers. medd.).
Bysjampinjong Agaricus bitorquis Eneste Svalbard-funn er fra ”Fuglenibba” i Adventfjorden.
Dvergsjampinjong Agaricus comptulus Funnet av en mulig dvergsjampinjong (usikker bestemmelse) på Hotellneset er eneste fra Svalbard.
Våråkersopp Agrocybe praecox Våråkersopp er funnet i Longyearbyen; eneste funn på Svalbard.
Fjæremosekantarell Arrhenia littoralis Funnet på Hotellneset, nord for flyplassen.
Bolbitius cf. variicolor Materialet fra Longyearbyen er eneste fra Svalbard; bestemmelsen er usikker, derfor ”cf.”.
Kalkrøyksopp Bovista tomentosa Kalkrøyksopp er samlet en gang på Svalbard; ved flyplassen på Hotellneset.
Calvatia horrida Denne røyksopp-arten er på Svalbard kun kjent fra Bolterdalen (typelokalitet) og Adventdalen.
Meltraktsopp Clitobybe ditopus Eneste kjente funn på Svalbard er fra Endalen.
Kjøttrosa traktsopp Clitocybe paxillus Største forekomst i planområdet er på Hotellneset (traktorveg, vegkant og i grasmark nord for flyplas-sen). Også kjent fra funn mellom Hotellneset og Bjørndalen og fra innsamling kun merket ”Adventda-len”.
Fjellflathatt Collybia alkalivirens Eneste kjente funn i planområdet er på Hotellneset.
Conocybe magnicapitata Eneste kjente funn fra Svalbard er i Longyearbyen.
Coprinus cordisporus Denne blekksopparten er i planområdet kun kjent fra gåsemøkk på Dammyra.
Coprinus nudiceps Bjørndalen er eneste kjente voksested på Svalbard.
Hjorteslørsopp Cortinarius hinnuleus Materiale fra Longyearbyen er eneste fra Svalbard, men bestemmelsen er usikker.
Oransjebrun grynhatt Cystoderma adnatifolium I planområdet er oransjebrun grynhatt kjent fra Longyearbyen og Bjørndalen.
Striperødskivesopp Entoloma juncinum Eneste funn på Svalbard er samlet i Longyearbyen, i våt tundra.
Flagelloscypha kavinae Eneste funn på Svalbard er fra polarvierblad i Blomsterdalen.
Snøklokkehatt Galerina antheliae Det er kun ett funn av snøklokkehatt fra Svalbard; Longyearbyen.
Galerina embolus På Svalbard er arten kun kjent fra Hotellneset.
Moseklokkehatt Galerina hypnorum Nordenskiöldfjellet er eneste kjente funn i planområdet.
Galerina pseudomniophila Nordenskiöldfjellet er eneste kjente funn i planområdet.
Honningklokkehatt Galerina pumila Funn er gjort i Blomsterdalen og i Longyearbyen; begge steder i våt mosetundra.
Honningklokkehatt Galerina pumila Funn er gjort i Blomsterdalen og i Longyearbyen; begge steder i våt mosetundra.