2.5Råd om beskatning
For å effektivisere vitenskapsrådets arbeid og for å sikre at vurderingene er mest mulig konse-kvente for de ulike bestandene når vi gir råd om beskatning, har vi utviklet et kriteriesett som plasserte bestandene i én av fire hovedgrupper med faste beskatningsvurderinger og råd ( Anon.
2009, 2010). Dette systemet videreføres i årets rapport, men rådene er noe omformulert ved å ta ut bærekraftbegrepet. I tillegg innføres fra 2010 et nytt råd knyttet til mulighetene for økt beskat-ning. Basert på kriteriene er hver bestand (eller hvert bestandskompleks) gitt én av fem mulige råd. I de tilfellene vitenskapsrådet fant det nødvendig, og spesielt der måloppnåelsen var avviken-de god eller dårlig i 2010, ble råavviken-dene avviken-deretter nyansert. Vitenskapsråavviken-det presiseres at avviken-denne nyan-seringen bør tillegges like stor vekt som det gitte standardrådet. Rådene om beskatning gjelder samlet beskatning av bestanden i elv og sjø.
21
De fire opprinnelige rådene (omformulert, og med to års vurderingsperiode) med tilhørende kriterier er som følger:
Råd 1: Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden og det er ikke nødvendig med yt-terligere tiltak for å redusere beskatningen.
Kriterium:
• Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet siste to år er lik eller høyere enn 75 % (dvs. at forvaltningsmålet er nådd – for vurderingene beskrevet neden-for er neden-forvaltningsmålet ikke nådd).
Råd 2: Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden og beskat-ningen bør reduseres moderat for å sikre oppnåelse av gytebestandsmål.
Kriteria:
• Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet de siste to år er mel-lom 40 og 74 %, og
• gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse de siste to år er 75 % eller høyere.
Råd 3: Det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden og be-skatningen bør reduseres betydelig for å sikre oppnåelse av gytebestandsmålet.
Kriteria:
• Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet de siste to år er mel-lom 20 og 39 %, og
• gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse de siste to år er 60 % eller høyere.
Råd 4: Forvaltningsmålet er langt fra oppnådd for denne bestanden og beskatningen bør reduseres svært mye for å sikre oppnåelse av gytebestandsmål.
Kriterium:
• Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet siste to år er under 20
%.
Det er i de senere år innført betydelige restriksjoner på fiske etter laks, både i vassdragene og spe-sielt i sjøen. Dette kan i noen tilfeller ha gjort at det høstbare overskuddet er større enn det som er tatt ut. I andre tilfeller er bestandene i positiv utvikling. Dette gjør at vitenskapsrådet finner det rett å innføre et nytt råd som åpner for økt beskatning. Sjøoverlevelsen er, til tross for en liten bedring i 2010, fortsatt lav (se kap 2.2 i Anon. 2011b) og kriteriene for å gi et slikt råd må være strenge. Dette reduserer sannsynligheten for at eventuelle justeringer i beskatning skal true mål-oppnåelsen om sjøoverlevelsen blir ytterligere svekket. Vi stiller krav om høy sannsynlighet for måloppnåelse både i de to siste og de fire siste år, og en høy prosentvis oppnåelse i de siste to år:
Råd 0: Denne bestanden tåler sannsynligvis høyere beskatning dersom sjøoverlevelsen blir som i de senere år.
Kriteria:
• Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet både siste to og siste fire år er høyere enn 75 %, og
• gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste 4 år er 140 % eller høyere.
For råd 2 og 3 brukes trunkerte prosentvise måloppnåelser. Dette betyr at alle oppnåelsesprosen-ter over 100 % i simuleringene blir satt til 100 %. Dersom vi bruker den faktiske oppnåelsen vil gjennomsnittet kunne påvirkes sterkt av enkeltår med svært høy oppnåelse, og det er ut fra det
22
teoretiske grunnlaget bak bestand-rekrutteringsforhold hos laks (Hindar mfl. 2011) ikke grunnlag for å anta at ekstra høy eggdeponering ett år kan kompensere for manglende eggdeponering i andre år. Når vi skal vurdere om det høstbare overskuddet er større enn det som er beskattes i de siste år (kriteriene for råd 0) bruker vi imidlertid de estimerte oppnåelsesprosentene (ikke trun-kert), men bruker en relativt steng grense (>140 %) for på samme måte å ta høyde for at enkeltår med høy måloppnåelse kan ha stor betydning for gjennomsnittet. Vi presiserer at også dette rådet (råd 0) gjelder all beskatning på bestanden, både i sjø og elv.
Rådene er hierarkisk organisert (0 til 4), slik at dersom ikke begge kriteriene var oppfylt (i tilfeller der to kriterier er knyttet til vurderingen), ble et mer restriktivt råd benyttet.
Der det finnes datagrunnlag gir vi også ett av to mulige råd om beskatning for vassdrag der det ikke har vært åpnet for fiske etter villaks:
Råd 5 A: Ikke åpnet for fiske, men sannsynligvis et høstbart overskudd om innsiget blir som i de senere år.
Råd 5 B: Ikke åpnet for fiske og ikke et høstbart overskudd.
Kriteriet for råd 5 A er som for råd 0 at gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse er 140 % eller høy-ere. Her kan imidlertid vurderingsperioden bli så kort som ett år, dersom fiske i vassdraget ikke ble åpnet for fiske første gang i 2010, eller der oppnåelsen ble estimert (ved gytefisktellinger) bare i 2010.
Fordi innsiget av smålaks har vært lavt i de siste år (se kap. 2.1 i Anon. 2011b) ble det for vass-drag der gytebestanden er dominert av smålaks lagt til følgende formulering:
“Dette er et vassdrag hvor gytebestanden i høy grad er avhengig av innsiget av smålaks (ensjøvinter), som har vært lavt de senere år, og spesielt lavt i 2009.”
Kriteriet for å benytte denne formuleringen var at gjennomsnittstørrelsen i fangstene i perioden 1993-2010 var 2,5 kg eller lavere.
I tillegg til hovedrådene basert på oppnåelse av gytebestandsmål brukte vi vurderinger av risikoen for tap av levedyktighet i bestandene ved overbeskatning til å forsterke rådene beskrevet ovenfor.
Små bestander er særlig utsatt for overbeskatning, først og fremst fordi tilfeldigheter kan medføre at bestanden går tapt og fordi lav effektiv bestandsstørrelse over tid vil føre til tap av genetisk variasjon og innavlsdepresjon (se Anon. 2011a for en gjennomgang). For slike bestander ga vi følgende forsterking av våre vurderinger:
“Ut fra gytebestandsmålet er dette en liten bestand som er spesielt sensitiv for overbe-skatning, og det er særlig viktig at beskatningen kommer innenfor bærekraftige ram-mer.”
Kriteria:
• Gytebestandsmålet er 150 kg hunner eller lavere, og
• vi har vurdert at det er fare for at beskatningen er utenfor bærekraftige rammer (vurde-ring 2-4).
Noen bestander er kategorisert som sårbare (nær truet eller opprettholdt ved tiltak) i DNs kate-gorisystem. Kategoriseringssystemet og kategoriplasseringen er under betydelig revisjon, men vi har valgt å oppgi den gamle kategoriseringen for hvert vassdrag. Når en bestand er utsatt for and-re trusler er det særlig viktig at gytebestandsmålet er oppnådd, og vi forsterket på samme måte som overfor våre vurderinger med følgende formulering for vassdrag kategorisert som sårbare:
23
“Bestanden er sårbar (kategori 3) og det er særlig viktig at beskatningen kommer innen-for bærekraftige rammer.”
For noen vassdrag hadde vitenskapsrådet så lite kunnskap tilgjengelig at vurderingene ble svært usikre. Dette er vassdrag der fangstatistikken var oppgitt å ha svært store mangler (det vil si høy underrapportering av fangst), eller vi vurderer rapporteringen til å ha vært svært dårlig (når for eksempel om lag halvparten av sesongkortene og/eller døgnkortene returneres), eller hvor fangs-statistikken mangler i ett av de to siste årene. Det er avgjørende for bestandsvurderingene at fangstrapporteringen er god. Avhengig av om dette var et problem også ved de forrige vurdering-ene eller ikke, ga vi følgende anbefalinger for disse vassdragvurdering-ene:
“Vi mangler fortsatt pålitelig kunnskap om fangstene i dette vassdraget og rådet opprett-holder sin anbefaling om at det ikke åpnes for fiske før rapporteringsrutinene er på plass”, eller
“Vi mangler pålitelig kunnskap om fangstene i dette vassdraget og rådet anbefaler at det ikke åpnes for fiske før rapporteringsrutinene er på plass”.
I mindre alvorlige tilfeller ga vi følgende anbefaling:
“Rapporteringsrutinene må bedres i dette vassdraget”.
Etter sesongen 2010 var det bare fire vassdrag hvor vi ga én av disse tre anbefalingene. Dette er en betydelig reduksjon i forhold til de to forrige vurderingene.
Vurderingene i denne rapporten er basert på sesongene 2009-10. Direktoratet for naturforvalt-ning, Fylkesmannen eller de lokale forvalterne innførte restriksjoner i sjøfisket og i mange drag for å redusere beskatningen fra 2008 og det ble innført ytterlige restriksjoner i noen av vass-dragene fra både 2009 og 2010. For noen av bestandene kommenterer vi derfor situasjonen i 2010 spesielt.
24
3 VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE OG RÅD OM BESKATNING FOR DE ENKELTE BESTANDENE
I dette kapitlet gis det en vurdering av måloppnåelse og råd om beskatning for i alt 210 bestander.
For hver bestand gis opplysninger om vassdragsnummer og navn, utløpskommune, fylke, katego-riplassering (fra miljøforvaltningens “tilstandskategorisering av vassdrag med laks, sjøaure og sjø-røye”, hvor kategorisering fra 2007 oppgis, men systemet er under betydelig revisjon), samt gyte-bestandsmål (midtverdi, med minimum og maksimum i parentes). Videre gis det en gjennom-snittlig sannsynlighet for at gytebestandsmålet er nådd både for de to siste og fire siste år, og gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse de siste to åra. For å kunne vurdere om det er rom for økt beskatning (råd 0) gir vi også gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse for de siste fire åra. Her be-nyttes de faktiske måloppnåelsesprosentene – det vil si at verdiene ikke er trunkert på 100 % i simuleringene. Nytt i år er at vi også gir estimater av totalbeskatning på bestandene (sum av elv- og sjøfisket), og estimater for prosentvis overbeskatning der dette forekommer (se kap. 5.2 i Anon. 2011b).
For de fleste vassdragene er det gitt en kortfattet beskrivelse av fiskereglene og hvordan disse er endret i de senere år, med spesiell vekt på endringene fra 2009 til 2010. Det er også beskrevet hva slags beskatningsrater som er benyttet i estimering av gytebestandens størrelse, en-ten de er estimert lokalt eller satt mer skjønnsmessig (se tabell 2.1.1 for standardverdiene som benyttes innefor de ulike kategoriene av vassdrag og beskatningsnivå). Der skjønnet støttes av kvantitative vurderinger er datagrunnlaget oppgitt. Valg av beskatningsnivå er i alle tilfeller be-grunnet. Beskrivelse av eventuell kultivering og uttak av stamfisk er oppdatert med opplysninger fra 2010. Ut fra måloppnåelsen er det gitt et beskatningsråd. Merk at også eventuelle kommenta-rer og tillegg til de standardiserte rådene skal tillegges vekt. For noen vassdrag er alternative til-nærminger benyttet, og metoder for dette er beskrevet i kapittel 2.3 ovenfor.
Vassdragene er organisert fylkesvis, og for hvert fylke presenteres kart med beskatnings-rådene som ble gitt sortert etter gytebestandsmålets størrelse.