• No results found

Dette kapitlet gir en oppsummering av de funn vi har gjort ved dokumentanalyse, samt gi en oversikt over kostnadene ved prosjektene slik at leseren skal få en forståelse av prosjektets størrelse. Vi gir også en beskrivelse av de funn vi gjorde ved analyse av dokumenter fra Sykehuset Østfold for å belyse funnene fra et ekstra perspektiv, og få frem eventuelle ulikheter mellom sykehus i Helse Nord sett opp mot Helse Sør-Øst. Dokumentene er listet opp i egen tabell (vedlegg 1).

Ved gjennomgang av dokumentene har vi søkt etter ord og sammenhenger som:

 Se til andre sykehusbyggprosjekter.

 Lære fra andre nye sykehusbyggeprosjekter.

 Erfaringer andre nye sykehusbyggprosjekter har gjort.

 Samtaler med prosjektmedarbeidere, prosjektledere eller prosjekteiere fra andre sykehusbyggprosjekter.

 Beslutninger fattet på grunnlag av andre sykehusbyggprosjekters erfaringer.

4.1.1 Dokumenter fra Nordlandssykehuset Vesterålen

Ved gjennomgang av «Driftsmodell» ser vi at det er en detaljert beskrivelse av de forskjellige funksjoner, avdelinger og enheter ved Nordlandssykehuset Vesterålen. Den peker på ansvarsforholdene til de enkelte prosjektlederne, pasientforløp og støtteprosesser. Det vises også til risikovurderinger og tiltak i denne rapporten. Vi finner ikke noe ved dokumentanalysen som viser at man har en bevisst holdning til tidligere gjennomførte OU-prosesser1. Det vises ikke til noen andre tidligere prosjekter når man gjør risikoanalyser eller

1OU-prosess: Organisasjonsendringer skjer hele tiden. Slike endringer er både villede og ikke-villede. Organisasjonsutvikling (OU)

defineres som villet eller intendert endringsarbeid for å oppnå en bedre fungerende organisasjon. OU tar utgangspunkt i at det er treghet i alle systemer, også organisasjoner. Det er derfor viktig å skape klima, en atmosfære for endringer. Man må sette fokus på å endre holdninger og oppfatninger. Effektiv organisasjonsendringer må starte med en kulturendring (Sørås I. 2007).

26 tiltak i forhold til disse. I dokumentgjennomgangen kan vi heller ikke se at det i de forskjellige delprosjekter henvises til lignende.

I internrevisjonen vises det tidlig til at et av formålene med revisjonen er at denne også skal bidra til erfaringsoverføring og læring for øvrige sykehusbygg i regionen. Når vi videre ser på denne anbefaling som tas opp i styresaken spesifikt på det som gjelder gevinster av ikke økonomisk karakter og direktørens vurdering, finner vi at det anses som tilstrekkelig med PassOpp-rapporter fra perioden for ivaretakelse av dette. Vi kan altså ikke se at det anbefales iverksatt andre tiltak enn det som allerede eksisterer i regionen.

Figur 4.1 Nordlandssykehuset Vesterålen

4.1.2 Dokumenter fra Nye Kirkenes Sykehus

Ved gjennomgang av dokumenter og referater fra Nye Kirkenes Sykehus er det lite som tyder på at man har en struktur rundt læring fra tidligere prosjekter. Styringsdokumentet har ingen referanser til for eksempel Nordlandssykehuset Vesterålen som er nærliggende å sammenligne seg med, å høste erfaringer fra. Vi finner ingen dokumentasjon på at man har sett til andre prosjekter, selv om vi kan se en struktur på prosjektfasene. Det vises ikke i det skriftlige materialet at det er en fast agenda for erfaringsutvikling med andre nye sykehusbygg. Det vises ikke i en tidsplan at det er faser i prosjektet hvor man ønsker å se til tidligere prosjekter. Vi kan likevel se at man har en prosjektplan som går gjennom samme faser som andre prosjekter har gjort, og slik sett er det en likhet. Det er beskrevet på sykehusets intranettside for Nye Kirkenes sykehus at det er gjort en rekke studiebesøk til andre nye sykehus spesielt i de tidlige fasene, men det er ingen referat å finne fra disse

27 besøkene. I en gjennomgang av malen for delprosjekter finnes det et egen punkt der man kan liste opp relevante tidligere erfaringer fra andre prosjekter/virksomheter.

Figur 4.2 Nye Kirkenes Sykehus

4.1.3 Dokumenter fra Sykehuset Østfold

Ved gjennomgang av «Samlet plan SØ 2015» for dette sykehuset finner vi en detaljert beskrivelse av de ulike prosesser som skal sys sammen. Dette er altså et overordnet dokument for de samlede aktiviteter i årene 2014-2015, og er sykehusets prosjektorganisering av arbeidet med ny sykehusstruktur i Østfold. Dette er en gjennomgang av alle aktiviteter, beslutningsarenaer eksternt og internt, samt de forskjellige områder med ansvarlig for gjennomføring. Under de kapitler hvor man kan tenke at det kan være naturlig at det er pekt ut noen til å se til lignende prosjekter slik som kvalitet og dokumentasjon, opplæring og kommunikasjon er det ikke nevnt noe om at man ser til andre for læring. Heller ikke i dokumentets sluttfase der risiko- og sårbarhetsanalyser og risikostyring er elementer, er det sett til liknende prosjekter. Det er ikke nevnt at man vil se til for eksempel nye Akershus Universitetssykehus for risikofaktorer under innflytting og oppstart av drift i et nytt stort sykehus.

4.1.4 Oppsummering

Felles for de tre sykehusene er at det i driftsmodellen inneholder en detaljert beskrivelse av de forskjellige funksjoner, avdelinger og enheter. Alle sykehusene har en prosjektplan som kan sammenliknes med hverandre. Ved Nordlandssykehuset Vesterålen finner vi ikke noe skriftlig som tyder på at sykehuset har sett til andre lignende prosjekter i forbindelse med risikoanalyser og tiltak rundt disse. Ved Kirkenes Sykehus er det også lite som tyder på at de har sett til lignende prosjekter. Dette til tross for at Vesterålen foretok en internrevisjon der et

28 av formålene var at denne skulle kunne bidra til erfaringsoverføring og læring for øvrige sykehusbygg i regionen. Heller ikke Sykehuset Østfold har beskrevet noe som tyder på at det har sett til lignende prosjekter. Som nevnt tidligere er det et punkt i delprosjektmalen til Nye Kirkenes Sykehus der man kan liste opp tidligere relevante erfaringer fra andre prosjekt/virksomheter. Man kan derfor se på dette som en føring for å se til andre.

4.1.5 Prosjektkostnad for Vesterålen Sykehus og Kirkenes Sykehus

Prosjektkostnaden er alle kostnader forbundet med utførelsen av et prosjekt. Her inngår felleskostnader, bygning, VVS-installasjoner, elkraft, tele og automatisering samt en del andre installasjoner. I tillegg kommer utendørs arbeid og entreprisekostnader med mer. I entreprisekosnadene ligger blant annet prosjektering, administrasjon, infrastruktur, MVA, utsmykking av bygget og i vårt tilfelle også rivning av det gamle sykehuset i Vesterålen. I

Prosjektkostnad P50 791,7 mill 1310 mill Margin for usikkerhet 54,6 mill 150 mill Prosjektkostnad P85 864,3 mill 1460 mill

Tabell 4.1

Det nye sykehusbygget i Vesterålen realiseres innenfor en samlet kostnadsramme på ca. 1 milliarder kr.