Porter

Verkstedhallen som er inkludert i bygget er en av de store utfordringene ved å bygge etter passivhusstandarden. Dette fordi verkstedet skal ha flere porter. I en energisimulering for et bygg vil portene komme inn under bygningsdelen dører, og har et minstekrav på 0,8 W/(m²K).

Det er flere faktorer som spiller inn i valg av porter til et byggeprosjekt. For det første er åpningsstørrelsene avgjørende. I et verkstedslokale, som tenkt i Bodø vgs., bør portene tilfredsstille størrelsene til

landbruksmaskiner og store vogntog. Dette fører til en minimum bredde x høyde på 4 x 4,5 m. Ut ifra arealene som er oppgitt i simienfilen antar vi at antallet porter er redusert til 4 fra tidligere 5 i plantegningene. For å redusere det potensielle varmetapet, men for å ha muligheter for å få inn alle typer kjøretøyer har vi valgt portstørrelsen 4 x 4,5 m (b x h).

Porttype er også en variabel, men det blir stort sett brukt leddheisporter i Norge, i tillegg til at en leddheis vil passe best for skolens formål med tanke på plassutnyttelse og hvor mye porten behøver å åpnes for forskjellige kjøretøy. For bruk i et tenkt passivhus er varmelagringseffekten den største faktoren i valg av port. For isolerte porter ligger U-verdien mellom 0,4 – 1,6 W/(m²K), mens uisolerte porter ligger på 3,0 W/(m²K) eller høyere. Når vi ser verdier helt ned i 0,4 W/(m²K) gjelder dette spesielle portsystemer for kjølelager/fryselager, eller som for eksempel systemer med lasteramper.

Som et eksempel kan vi vise til en klassisk leddheisport fra Crawford, g60 Classic, som har en U-verdi på 1,0 W/(m²K). Dette er i seg selv en bra verdi for en port, men for bruk i et passivhus er det ønskelig med lavere verdier.[32]

Figur 20 Thermofoto lager med port [hoermann.no]

Hörmann-gruppen er en av Europas største leverandører på porter, dører og karmer, og har gjennom de siste årenes vekst innenfor energisparing kommet med alternativer til bruk i passivhus. Vi har vært i kontakt med Hörmann Norge AS på grunn av en nyhet innenfor varmelagring i leddporter. Denne nye

oppfinnelsen kalles ThermoFrame, og er en karmtilslutning med brutt kuldebro. ThermoFrame gir ekstra pakninger av PVC både i sidekarmene og i overfeltene (allerede svært gode pakninger i underfeltene), som i tillegg til å gi bedre tetthet for bygningsdelen også reduserer faren for

korrosjon. Disse nye karmtilslutningene leveres som ekstrautstyr for alle industrileddportene, og vil bidra til å redusere U-verdien for porten med ca. 20 %. Skal man ha porter i et passivhus vil derfor ThermoFrame være aktuell for å kunne oppnå kravene.

Valg av port

Vi vil sammenligne to porttyper fra Hörmann; den isolerte stålporten SPU 40, og den dobbelt varmeisolerende energispareporten DPU. Begge to er bygd opp med samme prinsippet med polyuretanskum i hullrommet som fungerer som kuldebrobryter i seksjonene. Ut over dette er det meste ulikt.

SPU 40 er en godt utprøvd standardport fra Hörmann, med robust portbladkonstruksjon og god varmelagringsevne. Seksjonene i SPU 40 har en tykkelse på 42 mm. For hver seksjon regnes det med en U-verdi på 0,5 W/(m²K), og med en åpningsstørrelse på 4 x 4,5 m får vi en total U-verdi (inkludert karm/ramme) på 1,0 W/(m²K). I denne vurderingen regner vi verken med gangdør eller vinduer i portkonstruksjonen, for å få best mulig resultat. Ved også å benytte ThermoFrame vil vi ved bruk av SPU 40 få en U-verdi på om lag 0,8 W/(m²K), noe som imponerende nok ligger på kravet.

I motsetning til SPU 40 er DPU- porten et resultat av motsatt behov for temperaturtap. Normalt sett benyttes denne porten i fryse- og kjølelagre der den gode isolerende egenskapen skal beholde

Figur 21 Porter med ThermoFrame [Hörmann]

Figur 22 Detaljsnitt DPU-port [Hörmann]

kulden inne i lageret. Seksjonene i denne porten har tykkelsen 80 mm og vil på grunn av dobbel tykkelse i forhold til SPU få dobbel bunnpakning. Bunnpakningene og oppbyggingen av DPU porten er vist i figuren på forrige side. Hver seksjon vil i dette tilfellet ha en U-verdi på 0,30 W/(m²K), mens total verdi for port med ThermoFrame kommer på så lite som 0,48 W/(m²K).

Når det gjelder tettheten i og rundt portsystemet oppgis luftgjennomstrømning i form av klasse gitt i NS-EN 12426:2000 Porter - Luftstrømtetthet – Klassifisering. Klassifiseringen går fra 0 til 6, hvor 0 er ingen grenseverdi og 6 så godt at den brukes kun unntaksvis ved avtale mellom byggherre og leverandør. Ved å ha en trykkforskjell på 50 Pa kan man måle luftgjennomstrømningen rundt porten og resultatet finnes i tabellen nedenfor.

SPU 40 porten har en luftgjennomstrømning målt til klasse 2, mens DPU reduserer luftpermeabiliteten og kommer i klasse 3. Tabellen viser at DPU porten har halvparten av luftgjennomstrømningen til SPU-40. Det viktigste med tanke på luftpermeabiliteten er at de kontinuerlige lekkasjene gjennom

bygningsdelene skal være redusert til mindre enn kravet på 0,6 luftvekslinger pr time. For å få en tettest mulig port er det en forutsetning at det er trykkforskjeller fra inne og ute.

For å finne ut hvor mye lufttettheten i og gjennom porten påvirker resultatet av lekkasjetallet beregner vi lekkasjen for alle portene. Vi gjør en kort utregning for DPU-porten. Med en

luftpermeabilitet på 6 m³/m²h gir dette en lekkasje på 432 m³/h for portenes totale areal (72 m²).

Byggets totale volum er 57 500 m³, noe som fører til at portene vil tilføre et lekkasjetall på 0,008 m³/m³h (432/57 500). For å komme innenfor kravet på ≤ 0,6 h^-1 må resten av bygget ha et lekkasjetall

≤ 0,592 h^-1. For å sammenligne med et tidligere prosjekt ser vi på Miljøbygget i Trondheim. Dette energieffektive bygget har en målt luftlekkasje på 0,4 h^-1.[33]

Når det gjelder luftgjennomstrømningen ved åpen port kalles dette varmetapet åpningstap. I følge Tor Helge Dokka (pr. mail) vil ikke effekten av åpningstapet være stort dersom porten kun åpnes et begrenset antall ganger hver dag. Siden verkstedene benyttes i forbindelse med undervisning og at vi har begrensede driftstider antar vi at bruken av portene er minimal. Selv om åpningstapet ikke påvirker lekkasjetallet for bygget kan det være interessant å vurdere tiltak som kan redusere varmetapet ved åpne porter.

Ved å benytte mekaniske heisemekanismer vil man kunne føre porten opp og igjen ganske fort og derfor redusere åpningstapet. En vil også med mekanisk heising få lengre levetid for beslagene og mindre farer for korrosjon. I og med at det vil være begrenset bruk av hver enkelt port vil det ikke være nødvendig med ekstra hurtigport, men det kan installeres andre produkter for å

redusere tapet ved innkjøring. Et eksempel på dette er luftporter som lager en usynlig port av Klasse Luftpermeabilitet, 50 Pa (m³/m²h)

0 -

1 24

2 12

3 6

4 3

5 1,5

6 Kun brukt ved spesiell avtale

Tabell 15 Klassifisering luftgjennomstrømning [NBI 533.301]

Figur 23 Prinsipp luftport [NBI 533.301]

luftstrøm slik at varmen ikke skal gå ut. Denne kan installeres over eller ved siden av portåpningen. Det finnes også lameller og stripsgardiner som fungerer som en tett gardin og installeres på innsiden av porten. Lamellen som er vist på bildet ved siden av er også et Hörmann produkt og kalles en Iso-duk. Denne ekstra porten har en god isolasjonsevne og kan bidra til ekstra tetting i tillegg til leddporten (U-verdi på 1,0 W/(m²K)).

De foreløpige planene av Bodø vgs. viser at det er planlagt 5 porter. I Simienfilen er det derimot kun lagt inn 4 så vi jobber ut ifra dette antallet. I slutten av november kom også de nyeste plan- og fasadetegningene, hvor antallet porter var økt til hele 9 stykker.

For portene vil det ikke være noe problem med tanke på U-verdi, siden vi

med ThermoFrame kan ligge rundt kravet for dører. Noe av det som trolig vil resultere i et av de største problemene for verkstedet er portenes kuldebro. I og med at portene må settes inn mot innsiden av klimaskjermen, og at det kun er tynne stålprofiler som holder portseksjonene vil vi muligens få et stort temperatursig rundt åpningene. Portdetaljene var noe vi ønsket å se nærmere på, og vil få en detaljert utredning senere i kapittelet.

Porttype: Tykkelse Luftgjennomstrømning U-verdi uten ThermoFrame

U-verdi med ThermoFrame

SPU 40 42 mm Klasse 2 1,0 W/(m²K) Ca. 0,8 W/(m²K)

DPU 80 mm Klasse 3 0,69 W/(m²K) 0,48 W/(m²K)

Tabell 16 Sammenligning SPU40 og DPU

For bygningsdelene vinduer, dører og porter kan det altså være mulig å tilfredsstille minstekravet for U-verdi på 0,8 W/(m²K). Etter å ha vurdert de første bygningsdelene er det nå klart for å ta for seg ytterkonstruksjonene.[34][35]