Politisk interesse

Politisk interesse er en forutsetning for deltakelse (Ødegård 2007). Respondentenes politiske interesse måles med seks spørsmål i spørreskjemaet. Spørsmålene belyser ulike dimensjoner begrepet. Først stilles spørsmålet: ”i sin alminnelighet, hvor interessert vil du si at du er i politikk? Er du meget interessert, ganske interessert, ikke særlig interessert eller ikke

interessert i det hele tatt?” Videre er det nærmere spørsmål om politisk interesse for de ulike politiske nivåene. ”Hvor interessert er du personlig i hvert av de følgende nivåene?

Lokalpolitikk, fylkes/regionalpolitikk, politikk på nasjonalt nivå, europeisk politikk, internasjonal politikk”. I tabellen presenteres omfanget av politisk interesse i

Medborgerundersøkelsen og ungdomsrådsutvalget.

Tabell 10 Interesse for politikk i Medborgerundersøkelsen og ungdomsrådsutvalget, prosent.

Medborgerundersøkelsen

I Medborgerundersøkelsen fra 2001 oppgir 5 av 10 at de er ”ganske interessert” eller ”meget interessert” i politikk i generell forstand. Henholdsvis 4 og 6 av 10 rapporterer at de er

”ganske interessert” eller ”meget interessert” i politikk på lokalt og nasjonalt nivå.

Tilsvarende interessenivå for europeisk og internasjonal politikk er henholdsvis oppgitt av 4 av 10. Det er store forskjeller i interesse mellom respondentene i Medborgerundersøkelsen og ungdomsrådsutvalget for alle politiske nivåer. Ungdomsrådsutvalget rapporterer høyere politisk interesse, særlig er det en større andel som rapporterer at de er ”meget interessert” for alle politiske nivåer. 10 av 10 er ”ganske interessert” eller ”meget interessert” i politikk

57

generelt. Når vi ser på politisk interesse innenfor de ulike politiske nivåene, er det tydelig mest interesse for lokal og nasjonal politikk. 9 av 10 sier at de ”ganske interessert” eller

”meget interessert” i politikk på lokalt nivå og nasjonalt nivå. 8 av 10 sier at de er ”ganske interessert” eller ”meget interessert” i regionalpolitikk. Interessen for europeisk politikk og internasjonal politikk ligger noe lavere. 7 av 10 er ”ganske interessert/”meget interessert” i europeisk politikk og internasjonal politikk. For europeisk politikk finner vi den laveste andelen av de som oppgir å være ”meget interessert”, som ligger på 16 prosent. Disse mønstrene er like med funnene til Strømsnes. I sin analyse viser hun at det som er nært har lettere for å fange interessen, enn det som er lenger borte (Strømsnes 2003:51-52).

Det er altså påvist forskjeller i graden av politisk interesse mellom

ungdomsrådsutvalget og Medborgerundersøkelsen. Ungdomsrådsmedlemmene har merkbart høyere politisk interesse. Likevel er mønsteret i politisk interesse mellom de ulike politiske nivåene det samme i begge undersøkelsene. Det er størst interesse for lokal- og nasjonal politikk, mens interessen for fjernere politiske nivåer som europeisk og internasjonal politikk er lavere.

6.4.2 Politisk diskusjon

Politisk stimuli kan komme blant annet fra media og uformelle diskusjoner og samtaler. Jeg vil nå se på omfanget av politisk diskusjon i Medborgerundersøkelsen og sammenlikne med ungdomsrådsutvalget.

Tabell 11 Samtaler om politikk og samfunnsliv i Medborgerundersøkelsen og ungdomsrådsutvalget, prosent.

58

Først vil jeg fokusere på omfanget av diskusjon i Medborgerundersøkelsen. 16 prosent rapporterer at de ofte diskuterer politikk med andre, mens 49 prosent gjør det av og til. 12 prosent oppgir at de oppgir ofte diskuterer politikk med venner og samme andel diskuterer ofte med familien, mens 14 prosent sier det ofte forekommer diskusjoner med

kolleger/medstudenter. Kun 3 prosent sier at de diskuterer ofte med andre organisasjonsmedlemmer. 25 prosent krysser for at det er uaktuelt.

En langt større andel av ungdomsrådsutvalget er aktive når det gjelder politisk

diskusjon. 55 prosent oppgir at de ofte diskuterer politikk med andre, mens 40 prosent svarer at de av og til gjør det. Ingen av respondentene oppgir at de aldri diskuterer politikk. Det samsvarer relativt godt med omfanget av politisk interesse i utvalget (jamfør tabell 13). Det er interessant å se på hva som er de viktigste arenaene for politisk diskusjon. Flertallet av

respondentene diskuterer ofte med familie (34 prosent), kolleger/medstudenter (45 prosent) og andre organisasjonsmedlemmer (50 prosent). Når det gjelder diskusjon med

organisasjonsmedlemmer må det imidlertid påpekes at alternativet ”uaktuelt” ikke var brukt i ungdomsrådsundersøkelsen. Det kan være en mulig feilkilde. Men jeg vil anta at de som ikke diskuterte på denne arenaen ville krysse av for ”aldri” på dette spørsmålet. Det er kun 5 prosent som aldri diskuterer med andre organisasjonsmedlemmer, noe som kan tyde på at spørsmålet var aktuelt for de fleste i ungdomsrådsutvalget. Kun 16 prosent oppgir at de diskuterer politikk ofte med venner, mens 63 prosent gjør det av og til.

Det kommer frem at omfanget av diskusjon er mye større i ungdomsrådsutvalget enn i Medborgerundersøkelsen. Særlig er det stor forskjell på hvor mange som oppgir at de

diskuterer politikk ofte, både generelt og på de ulike arenaene. Det må også kommenteres at samtaler med organisasjonsmedlemmer skjer i langt mindre grad i Medborgerundersøkelsen. I ungdomsrådsutvalget er dette arenaen hvor den største andelen oppgir at de ofte diskuterer politikk. Strømsnes (2003:54) finner også, i sin analyse av hovedutvalget i

Medborgerundersøkelsen, at politisk diskusjon i hovedsak skjer mellom venner, kollegaer og familien, og i langt mindre grad på organisasjonsarenaen.

6.4.3 Politisk informasjonssøking

I Medborgerundersøkelsen leser 21 prosent av respondentene mellom 18-30 år politisk stoff i avisen hver dag. 22 prosent gjør det 3-4 dager i uken. En større andel, på 61 prosent, ser på eller lytter til nyhetssendinger hver dag. 28 prosent oppgir at de gjør det 3-4 dager i uken. Når det gjelder å benytte internett til å få informasjon om politikk og samfunn, oppgir 8 prosent at de gjør det hver dag. 10 prosent søker informasjon her 3-4 dager i uken. I

59

ungdomsrådsutvalget leser 47 prosent av respondentene politisk stoff i aviser hver dag, 21 prosent gjør det 3-4 dager i uken. 66 prosent sier at de lytter til eller ser på nyhetsendinger på radio eller TV hver dag, mens 18 prosent gjør det 3-4 dager i uken. 39 prosent bruker internett til å få informasjon om politikk og samfunn hver dag, 29 prosent søker informasjon her 3-4 dager i uken. Vi ser av disse tallene at nyhetssendinger i radio og tv er den viktigste kilden til politisk informasjon, avislesing følger like bak.

Mønsteret i ungdomsrådsutvalget sammenliknet med Medborgerundersøkelsen vitner om at ungdomsrådsmedlemmene utsetter seg for mye politisk stimuli. En langt større andel i ungdomsrådsutvalget bruker internett til å få politisk informasjon enn i

Medborgerundersøkelsen. Dette må imidlertid sees i sammenheng med den generelle økningen i internettbruk fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dag. Videre må det bemerkes at det er langt større forskjeller mellom hvor mange som bruker radio/tv og aviser i Medborgerundersøkelsen, enn i ungdomsrådsutvalget. Over dobbelt så stor andel i

ungdomsrådsutvalget leser om politikk og samfunn i aviser hver dag. Den økte tilgjengeligheten til aviser på internett kan ha medvirket til dette. Det er uvisst om ungdommene skiller mellom nettaviser og papiraviser når de svarer på spørsmålet.