40 Skole C
RC: Etnisk norsk kvinne i 40 årene. Utdannet lærer med videreutdanning i personalledelse.
Jobbet som lærer i grunnskolen. Vært rektor i ca. 5 år ved en skole i utlandet og rektor ved en ungdomsskole i Norge. De siste seks årene har hun jobbet som rektor ved skole C. Har i tillegg jobbet med sårbare og utsatte mennesker i ulike andre sammenhenger.
41 Etter at utarbeidelsen av intervjuguiden var ferdig og veileder hadde sett over den,
gjennomførte jeg et prøveintervju med en allmennlærer. "I en kvalitativ intervjustudie må det alltid foretas ett eller flere prøveintervjuer både for å teste ut intervjuguiden, men også for å teste seg selv som intervjuer" (Dalen, 2011, s. 30). Hensikten med prøveintervjuet var altså å få en kvalitetssjekk av intervjuguiden og prøve meg i rollen som intervjuer, slik som Kvale &
Brinkmann (2012) påpeker betydningen av. Jeg fikk også i prøveintervjuet sjekket ut at opptaksutstyret fungerte som det skulle. I etterkant av intervjuet ser jeg det som svært lærerikt. Jeg tok alt opp med diktafon, og merket at jeg må tenke nøye over min rolle som intervjuer, og hvordan jeg bør opptre i forhold til hver informant. Informanten jeg intervjuet var svært åpen og vi hadde en lett dialog. Intervjuguiden jeg hadde utarbeidet fungerte godt, kun noen små justeringer på rekkefølgen av temaene. Ellers fant jeg ut at jeg bør være mer bevisst på å stille oppfølgingsspørsmål, for å kunne få enda dypere og fyldige svar fra informantene.
3.4.3 Intervjuopptak
Når jeg gjennomførte intervjuene benyttet jeg meg av en diktafon. Slik kunne jeg som intervjuer fokusere fullt på informanten og intervjuet. Ved å bruke lydopptak kan man ved transkriberingen kunne høre informantenes ordbruk, tonefall, pauser og lignende som kan være verdifull informasjon (Kvale & Brinkmann, 2012). Allerede i informasjonsskrivet og før jeg startet hvert enkelt intervju minnet jeg om lydopptaket og hvordan jeg ville behandle datainformasjonen videre i prosessen. Informantene ga uttrykk for at de følte seg bekvemme med at jeg tok opp intervjuet og lot seg ikke distrahere. Jeg hadde alltid med ekstra batterier, og en ekstra diktafon slik at jeg var sikker på at jeg fikk tatt opp intervjuet. "Lydopptaket av intervjuet er den første abstraksjon fra de samtalende personers direkte fysiske
tilstedeværelse, og dette medfører tap av kroppsspråk, for eksempel kroppsholdning og gester" (Kvale & Brinkmann, 2012, s. 187). Med bakgrunn i dette sitatet tok jeg notater og skrev ned refleksjoner underveis i intervjuene hvis det var noe jeg bemerket som var viktig å ha med utover hva de uttalte. Et eksempel på dette var da en av informantene begynte å gråte, på grunn av en sterk barnevernssak hun hadde vært involvert i. Dette er verdifull informasjon som jeg noterte ned og kan benytte i analysen.
3.4.4 Gjennomføring av intervjuene
42
Alle skolene i utvalget var svært fleksible og prøvde å få til et intervju kort tid etter jeg fikk godkjennelse fra NSD. Der hver enkelt skole selv bestemte tidspunkt og sted. Fire av intervjuene ble gjort på skolenes møterom, mens det siste ble holdt på et kontor, alle
intervjuene ble holdt på dagtid. Samtlige intervjuer ble gjennomført i informantenes naturlige miljø, det vil si der de til vanlig jobber. Dette for at de skulle føle seg trygge (Hatch, 2002).
Johannessen et al. (2010) trekker frem hvordan informanten oppfatter intervjueren. Dette kan være med på å påvirke hvilke svar man får, og betegnes som intervjueffekt. I den forbindelse er oppførsel og utseende viktige faktorer å tenke på. For å være så anonym som mulig hadde jeg kledd meg etter dette. Før hvert enkelt intervju definerte jeg rammene (Dalen, 2011), det vil si jeg fortalte litt om meg selv, om min bakgrunn og mitt engasjement for studiens tema.
Jeg presiserte også at intervjuene ville bli anonymisert og datamaterialet ville bli behandlet konfidensielt, samt at det er mitt ansvar at vi holder oss til tema og intervjuguiden.
Intervjuenes varighet varierte, det lengste var på en time, mens det korteste var på trettifem minutter.
Når jeg gjennomførte intervjuene var jeg interessert i å tilpasse spørsmålsformen, hastigheten i gjennomføringen og vurderinger av mellomliggende spørsmål i forhold til hver enkelt informant og den intervjusituasjonen som oppstod underveis i samtalen (Johnsen, ref i, Fuglseth & Skogen, 2006). Eksempel på dette kan være hvor god kontakt man fikk med informantene. Noen informanter var svært åpne og jeg fikk stille mange oppfølgingsspørsmål, der jeg fikk utdypende svar. I de intervjusituasjonene var jeg opptatt av å stille spørsmålene langsomt, ettersom informanten hadde god tid og gjerne ville fortelle så mye som mulig.
Andre informanter hadde dårligere tid og svarte raskt på spørsmålene og ville hoppe til neste.
Dette var en vurdering jeg gjorde underveis i hvert intervju, for å tilpasse rammene til hver enkelt informant. Jeg opplevde at intervjusituasjonen var god for begge parter under hvert intervju. Ved den første skolen følte jeg meg litt usikker på tema og turte ikke stille så mange presise og konstruktive oppfølgingsspørsmål. Dette ble imidlertid bedre for hvert intervju og jeg hadde en god progresjon på dette området. På samtlige skoler var de svært interessert i å få tilsendt den ferdige oppgaven for å se hvordan andre skoler forholdt seg til temaet jeg undersøkte, nettopp fordi de ville sette større fokus på meldeplikt og omsorgssvikt ved deres skole, noe jeg setter stor pris på.
3.4.5 Rollen som intervjuer
43 Når man benytter et kvalitativt intervju er intervjueren selve forskningsinstrumentet (Kvale &
Brinkmann, 2012). Det er da viktig å være bevisst sin rolle. For å bli en god intervjuer har jeg lest meg opp på aktuell litteratur om hvordan man bør opptre som intervjuer, der
kommunikasjon både nonverbal og verbal har vært sentral. Dalen (2011) hevder at for å bli en god intervjuer må du ha en genuin interesse for tema som tas opp, du må kunne vise forståelse og være anerkjennende for andres synspunkter. Lassen og Breilid (2010) trekker frem
viktigheten av aktiv lytting, der du med ditt kroppsspråk og gester viser om du er interessert eller ikke. Ved å virke tilgjengelig som å ha øyekontakt og ha et åpent kroppsspråk vil det være enklere å etablere en kontakt mellom informant og intervjuer. De første intervjuene var mest utfordrende både med tanke på at situasjonen var ny, men også fordi jeg tok meg selv i å være i ferd med å diskutere engasjert med informantene. Erfaringen styrket min bevissthet om betydningen av å innta en nøytral, lyttende og ydmyk intervjurolle. I ettertid tenker jeg at alle intervjuene gikk forholdsvis bra, jeg fikk et fyldig datamateriale fra alle, og at jeg ble mer tryggere på rollen som intervjuer mot slutten.