Tomey (2000) beskriver noen negative sider ved primærsykepleie som for eksempel at pasienten har en primærsykepleier som ikke innehar den faglige kompetansen som forventes.
Eller det kan være at sekundærsykepleieren forandrer pleieplanen uten å kommunisere med primærsykepleier. Dette kan føre til at pasienten ikke får den sykepleien som han trenger.
God kommunikasjon mellom primærsykepleier og sekundærsykepleier, og gode
sykepleiefaglige kunnskaper, er av stor betydning for at primærsykepleien skal fungere på sengeposten(Holter1995, Tomey, 2000).
Primærsykepleien bygger på en helhetsfilosofi hvor den samme sykepleieren utfører helhetlig sykepleie(Digernes et al 1986, Ersser & Tutton1991,Wright1990, Holter1995, Quivey 1998, Tomey 2000). På denne måten kan sykepleieren se resultat av sitt arbeid og det vil bli en bedre utnyttelse av ressursene.
Primærsykepleie modellen kan være utfordrende for avdelingssykepleier fordi
kontrollspennet vil være så stort som det er sykepleiere tilstede. Det vil ikke være et problem med kontrollspennet dersom sengeposten har erfarne sykepleiere. Med sykepleiere med mindre erfaring og hjelpepleiere vil det være større behov for kontroll og veiledning(Holter, 1995).
2.4 Pasientansvarlig sykepleie.
Pasientansvarlig sykepleie er et relativt nytt begrep innen organiseringen av sykepleie- tjenesten. For å kunne forklare hva som ligger i begrepet må man ta utgangspunkt i NOU 1997:2 Pasienten først! I denne presenteres for første gang en anmodning om å innføre pasientansvarlig sykepleie på sykehus og andre pleieinstitusjoner hvor sykepleiere er ansatt i pleien av pasienten. Derfor vil det først bli gitt en kort innføring i denne utredningen.
Intensjonen med dette må være at pasienten i størst mulig grad må ha en bestemt navngitt sykepleier å forholde seg til som sitt faste kontakt punkt (NOU1997:2). Pasientansvarlig sykepleier skal ha den koordinerende funksjonen i forhold til andre tjenester som pasienten
trenger under innleggelsen. I følge Steine - utvalget (NOU1997:2) vil det være behov for å tilpasse vakt og turnusplaner for at kontinuiteten i forhold til pasienten skal bli best mulig.
Med pasientansvarlig sykepleie menes en person som skal gi pasienten kontinuitet, fungere som pasientens kontaktsykepleier og ha det koordinerende ansvaret for pasienten. Målet med ordningen er å styrke pasientens situasjon under oppholdet og bidra til bedre kommunikasjon mellom institusjon, pasient og pårørende, og mellom sykehus og primærhelsetjenesten (Lov om spesialisthelsetjenesten 2000 § 3-7). I følge loven ga bestemmelsen adgang til å gi regler om tilsvarende ordninger for andre grupper helsepersonell, for eksempel pasientansvarlig sykepleier. Pasienten vil føle seg tryggere og pasientflyten i sykehus vil bli bedre. Ved å innføre pasientansvarlig sykepleie vil kommunikasjonen bli lettere både til pasienten selv, pårørende og videre til andre samarbeidspartnere innen helsesektoren. Når pasientansvarlig sykepleier er navngitt vet man hvem som har ansvaret og hvem man skal henvende seg til.
Dette vil redusere mulighet for inkonsistent informasjon til pasienten fra forskjellige fag folk.
Pasientansvarlig sykepleier er den som planlegger sykepleien til pasienten og følger opp de avgjørelser som er gjort eller revurderer sykepleien dersom det er nødvendig.
Avdelingssykepleierne som har organisert sengeposten sin etter primærsykepleie prinsippet vil kanskje mene at de allerede organiserer avdelingen etter en pasientansvarlig
sykepleiemodell (NOU1997:2). Tanken bak denne modellen er at pasientansvarlig sykepleie skal legge vekt på kontinuitet i behandlingen av pasienter. Det tilstrebes også at pasienten skal få den samme sykepleieren ved hver innleggelse på avdelingen (NOU1997:2).
Primærsykepleie og pasientansvarlig sykepleie: felles trekk:
Ansvarlighet, autoritet(myndighet) og ansvarlig for pasientens problem Arbeidet henger sammen fra innleggelse til utskrivning.
Kontinuitet og varig kontakt
Desentralisering av avgjørelser. Beslutningsmyndighet.
Sykepleiedokumentasjon og kommunikasjonsvei viser prinsippene for organisering av omsorg.
Forandring i organiseringen av omsorgen viser faglig dyktighet.
Koordinering av det totale tverrfaglige behandlingstilbud.
(Digernes et al, 1986, NOU 1997:2, gjengivelse meg).
Primærsykepleier utfører alle aktuelle sykepleieaktiviteter til pasientene som de har ansvar for og deres pårørende i det tidspunkt som sykepleieren er på vakt og så lenge pasienten er
innlagt. Dette kan forstås som at primærsykepleie legger vekt på et nært sykepleie – pasient forhold, et terapeutisk forthold. Dette er ikke så klart definert i anbefalingen av
pasientansvarlig sykepleie.
Det kan se ut som at pasientansvarlig sykepleie legger vekt på sykepleieren som leder og koordinator av pleien. Pasientansvarlig sykepleier vil være hos pasienten og delta i den helhetlige omsorgen for pasienten, men enkelte ganger vil hun være opptatt med å koordinere andre funksjoner og avtaler som inngår i pasientens behandling. Skal helhetlig sykepleie fungere må koordineringsansvaret tas på alvor (Jacobsen, 2005).
Pasientansvarlig sykepleie krever at sengeposten har flest sykepleiere ansatt og at lederen har lederegenskaper som oppmuntrer og inspirerer medarbeiderne til å ta ansvar. Hun må være villig til å gi fra seg kontroll og ansvar til sykepleierne. Det blir derfor viktig at personalet har den sykepleiefaglige kompetanse som kreves på sengeposten, og at de har teoretisk og
praktisk sykepleiekunnskaper. Ved å inneha høy sykepleiefaglig kompetanse vil sykepleierne oppleve å mestre arbeidssituasjonen som igjen vil føre til motivasjon og gi selvtillitt. Det å ha innflytelse på sitt eget arbeid, og få anerkjennelse og positive tilbakemeldinger av lederen vil være motiverende for den som utfører pasientansvarlig sykepleie(Holter, I. M., 1994,
Jacobsen, 2005).
I forbindelse med dette prosjektet ble det avlagt et studiebesøk ved et universitetssykehus i Nederland. Sykehuset der hadde organisert flere sengeposter etter en pasientansvarlig sykepleiemodell. Avdelingssykepleier mente at denne måten å organisere sengeposten på, ga mer kontinuitet i pasientpleien. Hun veiledet personalet og var mye ute i sengeposten. På den måten fikk hun også ett inntrykk av hvordan sykepleierne jobbet. Sykepleieren ble holdt ansvarlig for sykepleien de utførte, og hadde ansvar for å utpeke en stedfortreder dersom de hadde fri eller ved sykdom. Sykepleierne laget sin egen turnus og tok også her hensyn til at den skulle etterstrebe kontinuitet for pasienten.