S PØRREUNDERSØKELSEN

Når man benytter et spørreskjema er utgangspunktet for utforming av et slikt skjema å besvare en problemstilling. Formålet er dermed å kartlegge “sanne” egenskaper ved respondentene, enten det er bakgrunnsvariabler som kjønn og alder eller holdninger, atferd og oppfatninger. Det er viktig å huske på at spørsmålene som stilles skal være gode nok til å besvare den problemstillingen som er satt i oppgaven. Det er derfor avgjørende at spørsmålene er så konkrete og forståelige som mulig, og at spørreskjemaet er lett oversiktlig for respondentene (Gripsrud m.fl., 2010). Det er viktig at man utarbeider et spørreskjema som ikke er for langt, med tydelige spørsmål og svaralternativer, og at man forklarer formålet med undersøkelsen. Dette kan være med på å øke antall respondenter og følgelig svarprosenten.

Videre kan det bidra til å øke reliabiliteten og validiteten til de oppnådde resultatene fra undersøkelsen (Halvorsen, 2003).

Å innhente relevant informasjon gjennom en spørreundersøkelse gjør at kommunikasjonen mellom forsker og respondent blir standardisert. Det samme spørreskjemaet blir gitt til alle respondentene, og de vil på denne måten få de samme svaralternativene. Rekkefølgen på spørsmålene kan ha påvirkning på respondentenes svargivning. En tommelfingerregel sier at det bør stilles lette spørsmål tidlig i undersøkelsen for å vekke interesse hos respondenten, mens de vanskelige og mer komplekse spørsmålene bør stilles ved slutten av undersøkelsen (Gripsrud m.fl., 2010).

En fordel med spørreskjema er at man kan inkludere de variablene som er interessante å undersøke, og at alle respondentene stilles de samme spørsmålene. Det finnes mange statistiske dataprogrammer som gjør det lettere for forskeren å analysere den innsamlede dataen. Derimot er ofte utformingen av spørsmål den største utfordringen i en slik undersøkelse. Det er også viktig at forskeren i størst mulig grad benytter seg av prestrukturerte spørsmål, og få åpne spørsmål, for å beholde interessen til respondenten. En ulempe med å bruke spørreskjema er at når et spørreskjema først er utformet og tatt i bruk, er det ikke mulig å endre det, og mulige feil og mangler må tas hensyn til når man utfører dataanalysen. Selv om spørreskjema antas å være et godt og hensiktsmessig verktøy, vil det altså kunne oppstå feil og mangler ved bruk av denne metoden (Johannessen, 2004).

Et åpent spørsmål er der hvor respondenten selv velger det svaret som gis, mens et lukket spørsmål er der hvor det oppgis forhåndsbestemte svaralternativer, altså er spørsmålene prestrukturerte. Det er særlig aktuelt å benytte åpne spørsmål dersom det fenomenet man undersøker er lite kjent, og det ikke eksisterer tilstrekkelig kunnskap til å utforme gode svaralternativer. Et åpent spørsmål gir mulighet til å samle inn tilleggsinformasjon utover svaralternativene som gis ved et prestrukturert spørsmål. Det er viktig å ta i betraktning at det er lettere for respondenter å svare på forhåndsbestemte svaralternativer. Det er ikke alle som liker å uttrykke seg skriftlig, samtidig er det noe mer komplisert for forskeren å analysere og tolke slike svar på en tilfredsstillende måte. Det er heller ikke mulig å generalisere åpne spørsmål på samme måte som prestrukturerte spørsmål (Johannessen, 2004).

I tilfeller hvor et spørsmål eller en påstand viser seg å være vanskelig for respondentene å tolke er det vanlig at de forenkler tolkningen før de svarer, fremfor å hoppe over spørsmålet. I oppgaven stilles det også noen standardiserte oppfølgings- og kontrollspørsmål på enkelte påstander. Dette gjøres for at det skal være lettere for respondenten å tolke påstanden, samt at

det skal være mulig for forskeren å kontrollere for at svarene på disse samsvarer med hverandre. Den vanligste måten å stille et oppfølgingsspørsmål på er ved å stille et ledende spørsmål hvor forskeren gjentar deler av det opprinnelige spørsmålet (Haraldsen, 1999).

I kvantitative undersøkelser blir de som undersøkes kalt enheter, og det som undersøkes kalt variabler. Disse variablene antas å være ulike karakteristika ved enheten. I faglitteraturen skiller man mellom fire ulike variabler. Bakgrunnsvariabler refererer til tilskrevne egenskaper som kjønn og alder, og personlighetsvariabler refererer til relativt stabile egenskaper hos individer. Atferds- og holdningsvariabler viser til egenskaper som forventninger og ønsker, og handlingsvariabler refererer til konkrete handlinger som valg av utdanning eller flytting (Halvorsen, 2003).

Et målenivå forklarer hvordan data kan klassifiseres og registreres langs en tallskala. Det skilles mellom fire ulike målenivå (Johannessen, 2004):

1. Nominalnivå: Verdiene på dette nivået er gjensidig utelukkende og overlapper ikke hverandre. De kan ikke rangeres på en logisk måte, og eksempler på slike verdier er kjønn og sivilstatus.

2. Ordinalnivå: Disse variablene kan rangeres på en logisk måte, samtidig som de er gjensidig utelukkende. Verdiene uttrykker grader av noe, enten det er kvalitet eller hvor fornøyd/misfornøyd en respondent er.

3. Intervallnivå: Her er det mulig å klassifisere og rangere verdiene, samt spesifisere nøyaktige og like intervaller mellom dem. For eksempel gradene på et termometer.

4. Forholdstallnivå: Her har verdiene et naturlig nullpunkt, for eksempel inntekt. På denne måten har man muligheten til å si noe om forholdet mellom de ulike verdiene.

I oppgavens spørreskjema er det hovedsakelig benyttet prestrukturerte spørsmål, men også inkludert tre åpne spørsmål. Med dette åpnes det for bruk av kvalitativ metode som gir muligheten til å innhente informasjon utover de prestrukturerte spørsmålene. Som en del av de prestrukturerte spørsmålene er det inkludert holdningsspørsmål om tre viktige temaer i oppgaven. Her kunne respondentene svare på i hvilken grad de var enige i de ulike påstandene som ble stilt. Denne typen spørsmål har som hensikt å innhente informasjon om respondentenes holdninger, meninger og atferd (Gripsrud m.fl., 2010). I denne oppgaven er det benyttet bakgrunnsvariabler tidlig i undersøkelsen for å gruppere respondentene og sammenligne svar på tvers av grupper. Respondentene er blant annet delt inn etter

aldersgruppe, kjønn og stilling. Disse variablene befinner seg på nominalnivå og er derfor gjensidig utelukkende. Påstandene som ble stilt befinner seg på ordinalnivå og rangerer svarene etter hvor enige respondentene er i de påstandene som stilles.

Svaralternativene ble rangert etter Likert-skalaen med seks alternativer. Likert-skalaen er et verktøy som definerer det målenivået variablene befinner seg på, og kan benyttes til å rangere påstander. “Helt uenig” ble gitt verdien 1, “Nokså uenig” ble gitt verdien 2, “Verken enig eller uenig” verdien 3, “Nokså enig” verdien 4, “Helt enig” verdien 5 og til slutt ble “Vet ikke” gitt verdien 6. Å ha svaralternativet “Vet ikke” med i et spørreskjema er et mye omdiskutert tema. Dersom dette alternativet ikke tas med kan man risikere at respondenten likevel svarer på et av de oppgitte svaralternativene uten at noen av disse passer. Følgelig oppstår en mulig feilkilde i dataanalysen (Haraldsen, 1999).