7. INFORMASJON FRA SOSIALDEPARTEMENTET
8.4.1. Oversikt over sentrale sprlktrekk i brosjyrer fra sju sosialdistrikt:
Sosialdistrikt
Lange ord i pro
sent av alle ord
Ytringer uten verbal i prosent av alle ytringer
Leddse Antall
tninger pr.ytring
Bøler 45 28,6 5 0 , 2
Haugerud 44 43,2 5 0 , 1
Lambertseter 47 33,3 4 0 , 1
Majorstua 50 42,1 4 0 , 2
Ryen 45 73,3 1 0,06
Stovner 40 32,6 3 O o
Skedsmo 33 60, 0 8 0,3
113
Oversikt over sentrale språktrekk (forts.):
Sosialdistrikt
Setninger med passivt verbal i prosent av samtlige setninger
Personlige nomen, ant
1.per s .
pro
all
2.per s .
Alle personbetegn- elser i prosent av samtlige ord
Bøler 10,5 4 1 6 , 0
Haugerud 2 0 , 0 2 0 1,5
Lambertseter 32,0 3 0 2 , 2
Majorstua 2 0 , 0 - - 4,1
Ryen - 1 0 9,9
Stovner 16,1 1 2 3,8
Skedsmo 5,8 1 15 1 2 , 8
114
115
-8.4.2. Lange ord
I brosjyrene ligger prosentdelen lange ord mellom 33 og 50. I sosialomsorgsloven var den på 32, i rundskrivet på 31. I brosjyrene er det mange sammensatte substantiv som gjør at prosenten blir høy. Det gjelder ord som timeavtale, ventetid, hjemmehjelp, barnetilsyn, altmuligmann, legeer
klæring. I og for seg er de lette å forstå, men alle sam
mensetningene gir en fortetta framstilling, og det kan bli tungt å tilegne seg informasjonen.
8.4.3. Oppbygning av ytringene
Ytringene er enkelt oppbygd. Det er ikke mer enn fra én til åtte leddsetninger i brosjyrene. X ingen av ytringene splittes den naturlige setningssammenhengen av innskutte ledd. Når det er tungt å tilegne seg innholdet, skyldes det for en stor del at oversikten over tilbud til dels kommer uten noen innledende linjer som åpner for presen
tasjonen:
SOSIALSEKSJONEN
Råd og veiledning om trygder og andre økonomiske ytelser og rettigheter, ut
danning, arbeid, familiespørsmål (vedlegg 5)
Dessuten er det mange ytringer uten verbal, som i eksem
plet ovafor. I de fleste av disse ytringene dynges nomi- nalene på hverandre. Setningsformede ytringer er ofte lettere å lese, og senderne kunne gitt tekstene et mer personlig preg med ytringer som var forma som direkte henvendelser til mottakerne.
Færrest ytringer med verb finner vi i den brosjyra som er laget ved Ryen distriktskontor. Den inneholder 15 ytringer i alt og bare fire har setningsform, altså 73,3 % av ytrin
gene er uten verbal. I de andre er mellom 28,6 og 60 % verballøse.
116
-8.4.4 Passiv og bruk av personlig pronomen
X brosjyren fra Ryen distriktskontor er det bare fire verbaler, ingen av dem er passive. Ellers varierer pro
senten fra 5,8 i Skedsmo brosjyra til 32 i den fra Lam
bertseter. Dvs. at ingen av brosjyrene har så mye bruk av passiv som loven (33,2 %).
Her, som i de fleste tekster, er det slik at noen av passivkonstruksjonene forsvarer sin plass. Når en fram
stilling åpner med at "Lambertseter helse- og sosial
senter er opprettet av Oslo kommune :.."vedlegg 5), er det fordi helse- og sosialsenteret står i fokus. Det er senterets tilbud brosjyra forteller om. Men brosjyrene inneholder også ei rekke eksempler på uheldig bruk av passiv, setninger der vi med fordel kan sétte verbet i aktiv og bruke personlig pronomen i 1. eller 2. person.
To eksempler kan være representative:
Nærmere opplysning om timebestilling og kølapptider fås over telefon -. . .
(vedlegg 8)
Bortsett fra øyeblikkelig hjelp, kan undersøkelser måtte henvises til senere timeavtale (vedlegg 5) I aktiv får vi uttrykksmåtene:
j. . får De over telefon . r og:
. . .; må vi ofte henvise under
søkelser til senere timeavtale.
Valg av passiv uttrykksmåte gjør framstillingen uper
sonlig, og den upersonlige tonen skaper unødvendig av
stand mellom sender og mottaker.
I det neste eksemplet ser det ut til at det er den uper
sonlige tonen som fører med seg valget av verbet påregne Senteret tar også imot henvendelser
uten timeavtaler, men ventetid må da påregnes (vedlegg 5;
117
-Siste delen av denne ytringa finner vi identisk i Hauge- rudbrosjyra (vedlegg 4). Ved bruk av 2. persons pronomen blir ytringa mer muntlig og lettere å oppfatte:
5..;! men da må De regne med ventetid.
Også i første delen av ytringa kan vi bruke personlig pronomen, enten ved å erstatte senteret med vi eller ved å forandre uttrykksmåten og bruke pronomenet D e :
De kan henvende Dem til senteret uten timeavtale -. . .3
I fire av brosjyrene trekkes mottakerne aldri inn gjennom direkte henvendelser i du- eller De-form (se tabellen s.114) I seks av brosjyrene er vi og oss brukt om senderen. Bø- ler-brosjyren som har flest pronomen i 1. person, merker seg også ut ved relativt lav passivprosent (10,5), og i tillegg til en henvendelse i du-form har den også to set
ninger i imperativ, som skaper en viss nærhet til motta
keren. Imperativ finner vi også en gang i brosjyrene fra Lambertseter og Trosterud.
Størst mottakernærhet finner vi i brosjyren fra Skedsmo sosialkontor. Der er pronomen i 2. person brukt femten ganger. Den store bruken av personlige pronomen skaper nærhet mellom sender og mottaker og gjør at det er lite bruk for passiv. I det hele er denne brosjyren den mest leservennlige.
8 . 5 Omtale av mennesker
Tabellen viser også stor forskjell mellom brosjyrene når det gjelder omtale av mennesker. I Skedsmo-brosjyren er 12,8 % av ordene personbetegnelser. Denne brosjyren nevner at det er mennesker på sosialkontoret: kuratorer, som gir råd og veiledning om rettigheter etter lov om sosial omsorg, familierådgiveren,som kan bistå dem som har problemer. Vi får også vite at det er lege ved kon
toret. På Bøler er det sosionomer, barnevernspedagog og kontorpersonell ved sosialseksjonen, ved Lambertseter
118
-og Stovner helse- -og sosialsenter er det ansatt lege, sykepleier, sosionom og kontorpersonale. Tre av kontorene er mennesketomme, det er et ikke-presentert "vi" og/eller sosialseksjonen/sosialkontoret som gir hjelp. Leseren får vite hvor hun/han skal henvende seg, ikke til hvem.
I fire av brosjyrene er andelen personbetegnelser lavere enn i loven, som har 4,2 %. Forskjellen mellom den per
sonlige og den upersonlige stilen blir godt illustrert ved eksempler fra de to brosjyrene som danner ytterpunk
tene i materialet, Skedsmo med 12,8 % a.v per sonbetegnel
ser, Haugerud med 1,5.
Sosialkontorets kuratorer gir råd og veiledning om de rettigheter De
danning, arbeid, familiespørsmål samt henvisning til andre instanser.
økonomisk hjelp behovsprøvet etter Lov om sosial omsorg.
Kommunale tilleggsytelser til folke
trygden .
Forespørsler og søknad om daghjem, nabohjelp, fritidshjem, barne-og fos
terhjem, ungdomshjem, familiehjem, barnevern, edruskapsvern. (vedlegg 4)
I den siste teksten fører framstillingsmåten til en ting- liggjøring som kan minne om bensinstasjonenes reklame for ti-punkt service.
8 . 6 Hva slags hjelp ?
Brosjyrene nevner flere hjelpeformer, men ofte bare som stikkord, og abstraksjonsnivået blir nokså høyt når vi
119
-ikke får eksempler eller presiseringer. Brosjyrene er temmelig like på dette punktet. Vi kan velge Skedsmo som
Kommunale tilleggs- og særytelser til folketrygden.
Igjen mangler mange opplysninger. Hva dekker for eksempel ord som hjemmehjelp og hjemmesykepleie ? Brosjyrene for
teller at ytelsene er behovsprøvd, men forteller ikke noe om hvor vanskelig det er å fa institusjonsplass eller om hvor små stønadene er.
En tekst forteller at
Sosialkontoret behandler saker som vedrører:
Råd og veiledning om trygder og andre økonomiske ytelser og rettigheter.
Familiespørsmål som vedrører edruskaps- vern, barnevern, arbeide og utdanning
(vedlegg 6)
Sosialkontoret tilbyr hjelp, men i de understrekte delene av eksemplet ser vi hvordan det meddelelsen handler om blir undertrykt. Det blir en framstilling som forteller noe om virksomheten ved sosialkontoret istedenfor a gi leservennlig informasjon om hjelpeformer. En slik fram
stillingsmåte skaper større avstand til leseren enn en som sier:
VI KAN HJELPE MED RÅD OG VEILEDNING I:
Økonomiske spørsmål.
Familieproblemer
Rettigheter i forbindelse med trygder Arbeid og attføring
Edruskapsvern
120
-Barnevern - søknad om plass i ferie- koloni, barnehjem, ungdomshjem, fos
terhjem og familiehjem.
Denne meddelelsen går direkte til saken og rykker litt nærmere leseren ved å bruke det personlige pronomenet.
Men heller ikke her nevnes hjelpeformer annet enn som stikkord. Under det siste punktet øker informasjons
verdien noe ved at det også er gitt stikkord for å for
klare barnevern.
8.7 Hva vi ikke får vite
Som nevnt i begynnelsen av dette kapitlet er det bare en liten del av innholdet i lov og rundskriv som er gjengitt i brosjyrene. Vi skal nå se hva som ikke er tatt med, og om utvalget kan gi brosjyreleserne et annet inntrykk av sosialomsorgen enn det de hadde fått hvis de leste sjølve loven og rundskrivet. Da vi behandla lovteksten, så vi at hovedtyngden av paragrafene inneholdt administrative bestemmelser. Folk som trenger sosialhjelp har ikke bruk for å kjenne alle de bestemmelsene, men brosjyrene videre
formidler heller ikke alle de reglene som direkte gjelder klientbehandling. § 18, nr.l som forteller om klagerett er utelatt. En som har fått avslag på søknad om sosial
hjelp har rett til å klage både over saksbehandlinga og over vedtaket.
Brosjyrene gir i det hele påfallende lite informasjon.
Ingen av dem forteller noe om saksbehandlinga, eller at søkeren først må henvende seg til en sosionom og legge saken fram for ham/henne. Hvis det er snakk om en behovs
prøvet ytelse, skal sosionomen legge saken fram for et po
litisk oppnevnt sosialstyre på minst fem personer. So
sialstyret nevnes ikke i seks av brosjyrene. I Skedsmo- brosjyren møter vi det én gang;
Sosialstyret kan ellers gi behovs- prøvede ytelser (vedlegg 9)
Hvis saksbehandlinga blei nevnt, kunne klageretten
kom 121 kom
-me -med som en naturlig del. Kjennskap til saksbehandlinga kunne gjøre sosialomsorgen mindre fjern og ugjennomtreng
elig for klientene.
Ifølge loven og rundskrivet har sosialstyret adgang til å stille vilkår for å yte sosialhjelp. Vilkårene er ikke spesifisert, men det nevnes konkret tre eksempler: 1) Hjel
pen kan gis som lån, 2) Hjelpen kan gis som naturalytelse, 3) Søkeren har plikt til å la seg undersøke av den lege som sosialstyret bestemmer "dersom det finnes nødvendig"
(Jf. § 3.1 og 3.3 og rundskrivet s. 17).
Bare to av brosjyrene (Ryen og Stovner) nevner lån:
Økonomisk hjelp i form av lån eller bidrag etter behovsprøving (vedlegg 7)
I de øvrige er det bare snakk om behovsprøvet økonomisk hjelp. At hjelpen kan gis som naturalytelser, er ikke nevnt noen steder. I Skedsmo blir det opplyst at det er knytta lege til kontoret, men det forties at sosialstyret kan bestemme at den som søker om sosialhjelp skal lege- undersøkes. De nevnte kravene vil bare bli reist i visse tilfelle, men når de ikke nevnes, kan veien til sosiale ytelser synes enklere enn den egentlig e r .
122
-8 . -8 Sammenlikning med en svensk informasjonstekst Ei sammenlikning med en svensk informasjonsavis kan gi et enda klarere bilde av svakhetene ved de brosjyrene vi har behandla.
Socialhjalp. Information från Goteborgs socialforvaltning om socialhjalp som blei gitt ut i 1978, er en avis på 12 sider. Den direkte henvendelsesformen og den utførlige informasjonen i denne avisa står i sterk kontrast til de norske brosjyrene. Vi kan velge noen eksempler fra artik
kelen " Forstå bes5ket på socialbyrån":
"Innan du besøker socialbyrån for forsta gången bor du ringa och be- stålla tid. £ . j Vid forsta besbket får du tråffa en kanslist som hjal- per dig med ansokan om socialhjalp.
Kanslisten gor också en forsta be- domning om du har mojligheter att få socialhjalp. 11
Vi får også opplysninger om hvordan saker behandles. I andre artikler kan vi lese om hvordan sosialhjelpen be
regnes og om klagemuligheten. Også disse artiklene er oversiktlige og gir innholdsrik informasjon, bl.a. fram
stilles rett til klage som noe sjølsagt.
Det er en nokså utbredt oppfatning at sosialhjelpsmot- takere lever godt av offentlige midler, og pressen har fra tid til annen støtta opp om de negative holdningene.
Disse holdningene imøtegår den svenske sosialhjelpsavisa bl.a. i artikkelen "Vad ska socialhjålpen racka till ?"
Den går imot de mange historiene om "socialhjalpstagare som lever lyxliv" og forteller at sosialhjelpen er lav og skal rekke til mye.
Åpenheten i den svenske informasjonen viser seg også ved at personer som er kritiske til sosialhjelpen kommer til orde: "Socialhjalpen ar en snåvt ekonoraisk ock kortsiktig hjalp" (s. 6).
I det neste kapitlet skal jeg sammenlikne utforminga av
123
-de tre ulike tekstene vi har behandla i kapittel 6, 7 og 8. I kapittel 10 kommer jeg tilbake til kommunika
sjonssituasjonen .
124