Hovedmålsetting med vernet må ta utgangspunkt i verneformålet som er følgende:
å bevare et helhetlig, vakkert og egenartet natur- og kulturlandskap fra platået ned til fjorden. Området har særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap med store hagemarksarealer med edelløvtrær og eikeskogsholt.
Formålet er også å ta vare på barskogslia med bekkedal, kalkpåvirket tørrberg- og tørrengvegetasjon samt øvrige biologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter.
Videre må det tas utgangspunkt i at det drives kommersielt landbruk innenfor verneområdet, og at opprettholdelse av landbruksaktivitetene er en forutsetning for at verneformålet skal oppfylles.
Det må også tas utgangspunkt i at det bor mennesker innenfor verneområdet. Disse benytter i tillegg naturen til rekreasjon og friluftslivsområde.
Overordnede mål for landskapsvernområdet blir da at de viktige kvalitetene som til sammen utgjør et vakkert og egenartet kulturlandskap, skal ha gunstig bevaringsstatus, samtidig som forholdene legges til rette for et kommersielt og moderne landbruk, og et aktivt friluftsliv.
For naturtypene og vegetasjonstypene innebærer dette at:
arealer med de viktigste og mest truede naturtyper og vegetasjonstyper ikke reduseres
Dette gjelder særlig eikehagene, men også andre skogtyper (rik sumpskog, snelle-askeskog, svartor-askeskog, alm-lindeskog, tørr kalkfuruskog), urterik kant, bergknaus og bergflate og strandeng. Arealet av krattvegetasjon skal reduseres for å skjøtte fram åpne vegetasjonstyper.
viktige strukturer og funksjoner for livsmiljøene opprettholdes og restaureres
populasjonene for arter som er typiske for naturtypene/vegetasjonstypene opprettholdes For de truede artene som har levested her betyr dette at:
artenes utbredelse ikke reduseres
artenes forekomst ikke reduseres
deres livsmiljø skal være tilstrekkelig stort og av tilstrekkelig kvalitet til at artene skal kunne overleve på sikt
For friluftslivsinteressene betyr dette at:
hensynet til natur- og kulturlandskapet ikke skal redusere folks tilgang til, og bruk av området i vesentlig grad
For landbruksinteresser betyr dette at:
hensynet til natur- og kulturlandskapet ikke skal være til hinder for kommersiell landbruksdrift. Tvert imot er fortsatt landbruksdrift en forutsetning for at verneformålet oppfylles.
Figur 32: Kyr av rasen Dexter.
Rasen er lett, og egnet til landskapspleie.
Foto: Hilde Hammer Aukrust.
4.1.1 Delmål: restaurering av husdyrbeiter
Selv om Svartskog ble vernet etter mange tiårs opphør i husdyrbeite, er det likevel klart at mye av dagens verdier innenfor landskapsvernområdet, både i forhold til biologisk mangfold, kulturminner, landskapsestetikk og opplevelse, skyldes tidligere omfattende husdyrbeite. Eksempler på slike verdier er gamle eikehager, vegetasjonstyper med beitebegunstiget flora og gamle steingjerder. Verneområdet er langsomt i ferd med å miste naturverdier på grunn av gjengroing etter mange års opphør i hevd. Den beste måten å sikre eksisterende verdier, samt å restaurere delområder der slike verdier er i ferd med å gå tapt, er derfor å gjeninnføre husdyrbeite på store deler av verneområdet. For å oppnå det overordnede målet, beskrevet over (kap. 4.1), vurderes det som viktig å oppfylle følgende delmål: å restaurere husdyrbeiter innenfor landskapsvernområdet.
Et godt utgangspunkt for å oppfylle dette delmålet er at Søndre Oppegård er i ferd med å legge om til husdyrdrift, oppsummert i kap. 3.1. Søndre Oppegård ønsker å gjenoppta beite på egne arealer, samt på naboeiendommer innenfor verneområdet, etter oppfordring fra Fylkesmannen og A/L Solheim, som ønsker beitedyr på egen eiendom. I tillegg har gården allerede etablert beiter på egen eiendom på Rødkilen, rett sør for verneområdet. Gårdene Søndre- og Østre Oppegård hadde i perioder på begynnelsen av 1900-tallet til sammen ca. 100 kyr, hvorav flere beitet innenfor grensene til dagens verneområde. Det er neppe aktuelt å bygge opp en tilsvarende besetning med beitedyr. Søndre Oppegård har imidlertid målsetninger om å bygge opp en betydelig besetning (oppsummert i kap. 3.1) som vil bidra sterk til å restaurere tidligere husdyrbeiter.
Vurdert ut fra naturverdier alene, er det visse deler av verneområdet som har større behov for husdyrbeite enn andre. Som eksempel er det betydelige forekomster av eik og beitebetinget flora nord for Bekkenstenveien (Bratli 2005, Bendiksen og Bratli 2005). Imidlertid er det naturlig at andre forhold også avgjør hvilke områder som beites, som eiendomsforhold, mulighet til å inngå leieavtale med naboer, hensyn til turveier, tilgang på vann og strøm og andre praktiske forhold. Søndre Oppegård planlegger bl.a. å benytte noen av sine egne jorder til beiteområder, bl.a. til høstbeite, i kombinasjon med skogsområder.
Det er naturlig at forhold som dyreslag, antall dyr, beitetrykk, beitetidspunkt og -periode, samt område vurderes fortløpende, særlig de første årene før beiteområdene er godt etablert og ryddet, og områdenes evne til å produsere næring til dyrene er kjent. Det er behov for flere store beiteområder slik at dyrene kan flyttes mellom ulike beiter for å få optimal ettervekst på gress og urter. Det kan også bli aktuelt å legge beiter brakk en stund med tanke på parasittflora. Søndre Oppegård planlegger å benytte Rødkilen sør for verneområdet bl.a. for å avlaste beiter innenfor verneområdet. Det er videre naturlig at flere beiter etableres etter hvert som antall dyr øker.
For 2011 planlegges inngjerding av Bålerudåsen som beiteområde for sau. For kortere perioder kan det også være aktuelt med kyr her. Deler av Nilsekroken syd er aktuell som sauebeite. Andre deler, hovedsakelig i nærheten av Søndre Oppegård, planlegges å gjerdes inn senere.
Et initiativ fra Solheim AL har gjort at det er etablert to beiteområder rundt Solheim og nord for Oppegård kirke i 2010. Dette området ligger i kjernen av landskapsvernområdet, og inneholder på mange måter ”essensen” av kulturlandskapsverdiene, i tillegg til at grendehuset og kirken ligger her. Det er også startpunkt for mange turgåere, og vil fungere som ”utstillingsvindu” for verneområdet. Av den grunn synes det riktig å restaurere husdyrbeite her. I tillegg til Solheims egen eiendom, inngår arealer fra naboeiendommene i beitearealet, etter avtale med grunneierne Per Bretteville, Oppegård kommune og Telenor Eiendom Holdings AS.
For områder nord for Bekkenstenveien er det foreløpig ikke planlagt beiteområder. Her vil fristilling av eiker og manuell rydding av ungskog mellom gamle løvtrær være alternativ til beitedyr. Dette vil gi et preg av åpne eikehager. Men uten beitedyr må lauvoppslaget holdes kontinuerlig nede ved manuell skjøtsel.
Figur 33. På eget initiativ satt A/L Solheim ved Sigmund Løvåsen i gang rydding av arealer på Solheims eiendom allerede i 2009. Lauvoppslag fjernes og gamle eiker fristilles. Her planlegges sauebeite i 2010 med dyr fra Søndre Oppegård. Foto: Øystein Røsok.
Figur 34. Beiteområder ved Solheim AL, nord for Oppegård kirke.
1b 1a
Figur 35. Planlagte beiteområder i Svartskog landskapsvernområde.
2 1
3
Planlagte beiteområder
1: Solheim
Sauebeite ved Solheim er planlagt delt i to beiter.
Dette er praktisk, ettersom det går en mye brukt vei gjennom tunet på Solheim. Området fra tunet på Solheim og østover mot kirkegården ble gjerdet inn i 2010 for beiting sesongen 2011. Området vestover fra tunet inkludert bekkedalen på eiendommen til Bretteville planlegges å gjerdes inn høsten 2011 for beiting samme år. Dette området avgrenses i nordvest mot en svartorsumpskog som skal utvikle seg fritt.
2: Bålerudåsen
Sauebeite er planlagt for 2011. Åsen ligger mellom Søndrejordet og Bålerudjordet, og har to dammer.
En inngjerding av hele dette området vil gi et område på 130 mål, med ca 1600 gjerdemeter.
Området er mye brukt til tur, det er derfor behov for gode porter så folk kan gå gjennom området også når det er dyr der. Søndre Oppegård har inngått en 5-års avtale med grunneier Bretteville.
Det er nok vann i Søndredammen for beitedyrene.
Området kan også være aktuelt for kyr i kortere perioder, særlig vurdert ut fra et skjøtselsperspektiv.
3: Nilsekroken syd
Beite til kyr. Skogen nord for blåløypa, samt en del av jordene kan bli beite. Tidligere dyrkningsflater syd for blåløypa kan også være aktuelle å gjerde inn.